Åpen forskning og nye forskningsmuligheter

Tilgang til og gjenbruk av data står sentralt, og området bør her støtte seg til anbefalingene fra utredningen Felles infrastruktur og tjenester for FAIR forskningsdata (FAIR-utredningen) og fra Datainfrastrukturutvalget (Ruud-utvalget) sin rapport Investering i infrastrukturer for FAIR forskningsdata og særlig relevante forvaltningsdata for forskning.

Tiltakene må være godt forankret i forskningsledelse og forskningsmiljøene, og det er viktig å sikre at det som skjer i Norge er godt påkoblet det som skjer i Europa, med et blikk også mot internasjonalt samarbeid utover Europa.

Pågående fellestiltak

• Nasjonalt vitenarkiv (NVA)/Cris:Videreutvikle eksisterende versjon til å kunne erstatte dagens Cristin, samt utvikle funksjonalitet som er tilstrekkelig til at også de resterende og større institusjonene kan ta vitenarkivet i bruk. Ansvar: Sikt
• Åpen publisering og åpen tilgang etter 2024: Lage strategi og identifisere løsninger for å sikre fortsatt åpen publisering og åpen lesetilgang når Plan S ikke lenger godkjenner publiser- og les-avtaler innenfor sine kriterier. Arbeidet må gjøres i samarbeid mellom institusjonene, Forskningsrådet, HK-dir og Sikt, og det må baseres på fortsatt nordisk og internasjonalt samarbeid. Tiltaket er gjennomført og rapport er publisert. Ansvar: Sikt, HK-dir, Forskningsrådet og institusjonene i fellesskap

Eksempler på pågående institusjonelle tiltak

• DataverseNO er et generelt forskningsdataarkiv for åpne data, basert på åpen kildekode, som UiT videreutvikler og leverer til andre norske forskningsinstitusjoner.
• FAIR@UiO en plattform som gjør det mulig for forskerne å gjøre data FAIR. Plattformen skal hjelpe forskerne til enklest mulig å berike sine data med god tagging og gode metadata, slik at de blir gjenfinnbare og gjenbrukbare. FAIR-løsningen blir en viktig del av porteføljen av tjenester som kan bestilles av interessenter utenfor UiO.
• QUALI-FAIR er et prosjekt ved UiO der man skal bygge opp en klynge som skal legge til rette for lagring og gjenbruk av det forskerne gjerne omtaler som vanskelige data. Dette dreier seg ofte om ulike typer kvalitative data som tekstdata, billeddata, videodata og biodata.
• Støtte i forskningsprosessen og oversikt over forskningsprosjekter: Flere av institusjonene har laget portaler med informasjon for å støtte forskerne gjennom hele livssyklusen til et forskningsprosjekt og/eller med oversikt over institusjonens forskningsprosjekter. Noen eksempler er Prosjektstøtteportalen ved UiT, Forskpro ved UiO og Forskningsdatabasen ved OsloMet.
• Veiledninger for forskningsdatahåndtering: Tilsvarende har en rekke institusjoner laget gode veiledninger for håndtering av forskningsdata.Eksempler er Forskningsdataportalen ved UiT, Research Data @NTNU og Senter for digital forskerstøtte/Digital Scholarship Centreved UiO.
• microdata.no fra SSB og Sikt gir umiddelbar tilgang til store mengder detaljerte og koblingsbare mikrodata uten noen form for søknad. Tjenesten er åpen for ansatte og studenter ved universitet og høgskoler, godkjente forskningsinstitusjoner, departementer og direktorater.
• SurveyBanken er et prosjekt i regi av OsloMet og Sikt som gjør det enklere å finne data fra undersøkelser, enklere å få oversikt og enklere å dele data. Man kan søke etter spørsmål (og variabler) på tvers av flere tusen datasett.

Anbefalte nye fellestiltak

• FAIR-utredningen og Datainfrastrukturutvalget: Vurdereanbefalingene fra de to utvalgene og prioritere hvilke som egner seg for oppfølging innenfor handlingsplanen. Begge rapportene inneholder en rekke anbefalinger til ulike aktører om videre arbeid for å komme nærmere målet om FAIR forskningsdata, og det er viktig å se disse i sammenheng. Noen kan egne seg som fellestiltak, mens andre er relevante for konkret oppfølging fra institusjonene. Oppfølging vil også skje via Forskningsrådets infrastruktursatsing. Ansvar: HK-dir og Forskningsrådet i samarbeid med institusjonen
• Kompetanseløft for åpen forskning: Øke kompetansen på åpen forskning hos forskere, støttepersonale og ledere. Mye bra skjer allerede, og man kan bygge på eksisterende nasjonale og internasjonale nettverk og initiativer for å videreutvikle materiale for og tilbud om veiledning og kompetanseheving. Openscience.no bør videreutvikles som felles nettsted for å dele veiledningsmateriale og (nasjonal og internasjonal) beste praksis. Ansvar: Institusjonene, med Sikt/HK-dir som sekretariat
• Tilgjengeliggjøring og deling av forskningsadministrativ informasjon (TILDE): Etablere felles registre for personer, organisasjoner og prosjekter for å forenkle forskningsadministrative oppgaver. Videreføring etter konseptfase er ikke besluttet. Ansvar: Sikt

Mulige institusjonelle tiltak

• Europeisk og internasjonalt samarbeid: Oppfordre forskere og støttepersonell til å melde seg inn i RDA Norge for informasjon om og deltagelse i internasjonalt samarbeid med forskningsdata. For å bidra til at norske og europeiske infrastrukturer og tjenester kan fungere godt sammen, bør norske institusjoner delta aktivt i europeisk og internasjonalt arbeid, f.eks. innenfor EOSC (European Open Research Cloud) og RDA (Research Data Alliance).
• Verdsetting av åpen forskningspraksis: Implementere bruk av veiledere som er utviklet for vurdering av forskning og av vitenskapelig ansatte. Referanser: DORA (San Francisco Declaration on Research Assessment) og EU-kommisjonens rapport Evaluation of Research Careers fully acknowledging Open Science Practices. I Norge er denne videreutviklet av UHR gjennom Veileder for vurdering i akademiske karriereløp (NOR-CAM).
• Kompetanseheving på åpen forskning for studenter: Inkludere undervisning om åpen forskning i forbindelse med studentforskning på alle nivåer. De enkelte institusjonene kan ta i bruk opplæringsmateriell utarbeidet av institusjoner som allerede har innført dette.