Handlingsplan for digital omstilling i høyere utdanning og forskning

Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren - regjeringen.no

Utdanninger kan tilby fleksibilitet gjennom omfang, progresjon, vurdering, formalisering, samhandling og innhold. Et løft for mer fleksibel utdanning og bedre utdanningskvalitet gjennom digitalisering krever insentiver både på mikro- og makronivå. Ansvaret for oppfølging av innsatsområdet er derfor delt mellom institusjonene, Sikt og HK-dir.

Pågående fellestiltak

• Fremtidens opptak: Fornye opptakssystemet, inkludert tilpasning blant annet til opptak til mastergradsutdanninger. Er en forutsetning for fleksibel tilgang til utdanning.
• Digitale læringsressurser (DLR): Øke delingen av læringsressurser i sektoren gjennom bedret funksjonalitet i tjenesten DLR samt støtte innføringen ved institusjonene med blant annet forslag til rammeverk for opphavsrett og personvern. Systemet kan videreutvikles for å sikre enklere gjenfinning og bruk. Støtter også opp under innsatsområde 2 og 3.

Anbefalte nye fellestiltak

Minikvalifikasjoner: Utrede muligheter og forutsetningeri en norsk kontekst for å bedre tilgjengeligheten av høyere utdanning for personer i ulike livssituasjoner.

Programvareportal: Utrede behov for å forenkle bruk av applikasjoner for bedre og mer fleksibel læring, undervisning og vurdering.

Økt studentmobilitet: Kartlegge muligheter for å forenkle og effektivisere prosesser og løsninger for internasjonal studentutveksling.

Mulige institusjonelle tiltak

Fleksible utdanningstilbud: Utvikle fleksible og universelt utformede utdanningstilbud av kortere og lengre omfang som gjør utdanning mer tilgjengelig for personer i alle livssituasjoner.

Praksisnære situasjoner: Utforske verktøy som lar studentene trene på praksisnære situasjoner i digitale settinger, for bedre læringsutbytte.

Fysisk infrastruktur: Arbeide for at den fysiske infrastrukturen fremmer bruk av digital teknologi i undervisning, pedagogisk variasjon og gode sosiale rom for læring.

Eksempler på pågående institusjonelle tiltak:

• USN Fleksibel, skal forsterke og koordinere USNs innsats for livslang læring. USN vil tilby utdanninger som gir kunnskap som er etterspurt i arbeidslivet, og ta i bruk ny teknologi og pedagogikk for å utforme utdanninger som er tilpasset studentenes ønsker og behov. Utdanning skal tilbys uavhengig av tid og sted. Progresjon, vurderingsform og innhold skal videreutvikles. Prosjektet skal også sette i gang forskning slik at ny viten blir til.
• NETTOP-UIS, avdeling for utvikling av digitale læringsressurser, har en praktisk tilnærming til utvikling av digital undervisning og implementering av e-læring. Jobber både internt ved UiS og for eksterne oppdragsgivere.
• UiB Tredjepartsportalen, gir tilgang til programvare til bruk i undervisning og vurdering.
• Visualiseringssenteret i Arktis ved UiT, bruk av teknologi og utforsking av samarbeidsmetodikk mellom utdanning, offentlig forvaltning og næringsliv innenfor bygg og anlegg.

Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren - regjeringen.no

For å realisere digital innovasjon i undervisning og læring kreves utdanningsfaglig digital kompetanse, hvor samspill mellom digital, faglig og pedagogisk kunnskap bidrar til bedre læring og økt utdanningskvalitet. Tiltak knyttet til innsatsområdet må i stor grad følges opp av institusjonene selv. Nye fellestiltak som foreslås er dels en forsterking av allerede pågående tiltak og tiltak som skal lede til mer og bedre samarbeid, deling av erfaringer og god praksis i sektoren.

Pågående fellestiltak

• Modernisering av Felles Studentsystem (FS):Gjennomføre modernisering av FS med tilhørende applikasjoner for mer brukervennlig og fleksibel tilgang til studieadministrative data. Muliggjør innovasjon og gjør det enklere å ta i bruk applikasjoner som støtter læring, undervisning og vurdering. Prosjektet inkluderer også videreutvikling av Arbeidslivsportalen. Støtter også opp under innsatsområde 1 Digitalisering for fleksibel utdanning og innsatsområde 5 Utnytte data om kunnskapssektoren.
• Neste generasjons IKT-løsninger for understøttelse av læring og vurdering: Gjennomføre innsiktsprosjektsom grunnlag for anskaffelse/utvikling av nye fellestjenester som bedre understøtter læring og vurdering. Støtter også opp under innsatsområde 1 Digitalisering for fleksibel utdanning.

Anbefalte nye fellestiltak

• Finansieringskilder for utdanningsforskning: Tydeliggjøre finansieringskilder for å styrke utdanningsforskning på pedagogisk bruk av digital teknologi og annen innovasjon i undervisningen.
• Digital læringsanalyse: Vurdere tiltak med utgangspunkt i rapport fra KDs ekspertgruppe, for økt bruk av læringsanalyse for bedre læring og ytterligere tilpasning av utdanning.

Mulige institusjonelle tiltak

• Forskning på digital innovasjon i undervisning og læring: Styrke forskningsarenaer og støttefunksjoner for utdanningsforskning.
• Nettverk og samarbeid: Bygge videre på eksisterende nettverk og samarbeidsfora for å legge til rette for innovasjon, erfaringsdeling og skalering av løsninger.
• Kompetanse på deling av læringsressurser: Styrke kompetansen hos undervisere, ledelse og administrasjon på de ulike aspekter ved deling av læringsressurser for å stimulere til økt deling.
• Insentiver for utvikling av læringsressurser: Samarbeide om felles insentivordninger for fagansatte for å stimulere til utvikling av digitale læringsressurser som kan gjenbrukes og integreres i aktive læringsformer.

Eksempler på pågående institusjonelle tiltak:

• FieldPass er et samarbeidsprosjekt ledet av bioCEED. De har utviklet virtuelle feltguider for å skape økt læringsutbytte i møte med virkeligheten. Utgangspunktet er feltarbeid på Svalbard hvor man har brukt 360 graders kamera og fotografert terreng/natur. Dette er publisert online og studentene bruker det i forberedelse, virkelighetsorientering og etterarbeid til feltarbeidet. I den virtuelle turen er det også lagt inn ulik faglig informasjon. Erfaringene så langt viser at virtuelle feltguider ikke kan erstatte feltarbeid, men at feltarbeidet og den virtuelle feltguiden utfyller og styrker hverandre.
• TeraVRi ved UiT er et av flere prosjekter som benytter seg av VR-teknologi for å gi øvelse og mengdetrening i profesjonsrettede ferdigheter. Det nevnte prosjektet bruker VR-teknologi, 360o video og digitale rom hvor helsefagstudenter i trygge rammer kan tilegne seg kunnskap og øve på utfordrende samhandlingssituasjoner.
• UiBs grunnlag for arbeid med fysisk læringsmiljø.
• Læringsbiblioteket fra OsloMet er en database med oppsummert forskning om hvordan ulike former for digitalisering av utdanning bidrar til studenters læring i helsefagene.
• uDig fra UiT er åpne kurs for å gi ansatte grunnleggende kunnskap om og praktisk erfaring med bruk av digitale verktøy og læremidler i egen undervisning

Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren - regjeringen.no

Innføring av digitale temaer, metoder og digital kompetanse i alle fag er en fagnær oppgave som institusjonene må ha ansvar for å utvikle. Det anbefales å legge til rette for deling av læringsressurser, løsninger og erfaringer mellom institusjonene.

Pågående fellestiltak

Det er ikke igangsatt spesifikke fellestiltak i sektoren på dette innsatsområdet

Anbefalte nye fellestiltak

Ingen foreslåtte fellestiltak for dette innsatsområdet

Mulige institusjonelle tiltak

• Kunnskapsgrunnlag: Styrke utdanningsforskningen for å bedre kunnskapsgrunnlaget for yrkesspesifikk digital kompetanse, og virkningen pedagogisk bruk av digital teknologi i undervisningen har på studentenes digitale kompetanse.
• Utdanningsfaglig digital kompetanse:
  • Legge til rette for at underviserne kan øke kompetansen i pedagogisk bruk av digital teknologi for å bedre studentenes læring.
  • Motivere til kompetanseheving gjennom å inkludere krav til dokumentert utdanningsfaglig digital kompetanse ved bedømmelse av basiskompetanse og pedagogisk merittering.
• Fagnær og yrkesspesifikk kompetanse – undervisere: Prioritere kompetanseløft for underviserne i fagnær og/eller relevant yrkesspesifikk digital kompetanse for å kunne undervise i de digitale temaene som er relevant for utdanningen.
• Grunnleggende digital kompetanse – studentene: Utvikle og dele tverrfaglige undervisningsopplegg som gir studentene den grunnleggende digitale kompetansen de behøver som studenter og samfunnsborgere og som i tillegg gjør dem i stand til å holde seg oppdatert på den digitale utviklingen.
• Yrkesspesifikk digital kompetanse – studentene: Vurdere å gjennomføre en gjennomgang av læringsmålene i utdanningene for å sikre at studentene får generell digital kompetanse og yrkesspesifikk (fagnær) digital kompetanse. Gjennomgangen kan organiseres i samarbeid mellom institusjonene i etablerte fora som f.eks. fagutvalgene i UHR.

Eksempler på pågående institusjonelle tiltak:

• Digital brukerkompetanse i havrelaterte utdanninger (DiVA), UiT Norges arktiske universitet: Ny teknologi, digitalisering, autonome transportløsninger og produksjonsmåter er noen av utviklingstrekkene for havnæringene som medfører at næringene trenger studenter med relevant digital kompetanse (se Regjeringens havstrategi). Har fått tildelt midler blant annet for å utvikle næringsrelevante utdanningstilbud innen digital brukerkompetanse og en modell for utvikling og kvalitetssikring av nærings- og yrkesrelevante utdanningstilbud for kompetansefelter i rask endring.
• Digitalt didaktisk verksted, UiS: Fremtidens klasserom, en arena hvor studenter og ansatte ved lærerutdanningene kan teste og utforske digitale verktøy til bruk i undervisning. Målet er at lærerstudenter fra UiS går ut i framtidens klasserom med en god profesjonsfaglig digital kompetanse.
• UiB AI: Faglig forum om hvordan kunstig intelligens påvirker de ulike fagfeltene
• Fremtidens HUMSAM-studier, NTNU: Prosjekt for å bidra til utformingen av neste generasjon HUMSAM-studier ved NTNU.
• Fremtidens teknologistudier, NTNU: Prosjekt for å legge til rette for at NTNUs studieportefølje i teknologi er samstemt med teknologiutviklingen, samfunnsutfordringene og nærings- og arbeidslivets behov i perioden fra 2025 og fremover.
• UiB Digi: Seks pluss to ulike emner som skal gi studenter digitale ferdigheter, uavhengig av hvilket fag man studerer. Skal utvides som tilbud for ansatte og som etter- og videreutdanningstilbud i løpet av 2023.
• UiB Tredjepartsportalen: Gir tilgang til programvare til bruk i undervisning og vurdering.

Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren - regjeringen.no

For å gjøre åpen forskning til den nye normalen for forskningsaktivitet, vil kompetanseheving og kulturendring være viktig. Tilgang til og gjenbruk av data står sentralt, og området bør her støtte seg til anbefalingene fra utredningen Felles infrastruktur og tjenester for FAIR forskningsdata (FAIR-utredningen) og fra Datainfrastrukturutvalget (Ruud-utvalget) sin rapport Investering i infrastrukturer for FAIR forskningsdata og særlig relevante forvaltningsdata for forskning.

Tiltakene må være godt forankret i forskningsledelse og forskningsmiljøene, og det er viktig å sikre at det som skjer i Norge er godt påkoblet det som skjer i Europa, med et blikk også mot internasjonalt samarbeid utover Europa.

Pågående fellestiltak

Nasjonalt vitenarkiv (NVA)/Cris:Videreutvikle eksisterende versjon til å kunne erstatte dagens Cristin, samt utvikle funksjonalitet som er tilstrekkelig til at også de resterende og større institusjonene kan ta vitenarkivet i bruk.

Anbefalte nye fellestiltak

• Åpen publisering og åpen tilgang etter 2024: Lage strategi og identifisere løsninger for å sikre fortsatt åpen publisering og åpen lesetilgang når Plan S ikke lenger godkjenner publiser- og les-avtaler innenfor sine kriterier. Arbeidet må gjøres i samarbeid mellom institusjonene, Forskningsrådet, HK-dir og Sikt, og det må baseres på fortsatt nordisk og internasjonalt samarbeid.
• FAIR-utredningen og Datainfrastrukturutvalget: Vurdereanbefalingene fra de to utvalgene og prioritere hvilke som egner seg for oppfølging innenfor handlingsplanen. Begge rapportene inneholder en rekke anbefalinger til ulike aktører om videre arbeid for å komme nærmere målet om FAIR forskningsdata, og det er viktig å se disse i sammenheng. Noen kan egne seg som fellestiltak, mens andre er relevante for konkret oppfølging fra institusjonene. Oppfølging vil også skje via Forskningsrådets infrastruktursatsing.
• Kompetanseløft for åpen forskning: Øke kompetansen på åpen forskning hos forskere, støttepersonale og ledere. Mye bra skjer allerede, og man kan bygge på eksisterende nasjonale og internasjonale nettverk og initiativer for å videreutvikle materiale for og tilbud om veiledning og kompetanseheving. Openscience.no bør videreutvikles som felles nettsted for å dele veiledningsmateriale og (nasjonal og internasjonal) beste praksis.
• Tilgjengeliggjøring og deling av forskningsadministrativ informasjon (TILDE): Etablere felles registre for personer, organisasjoner og prosjekter for å forenkle forskningsadministrative oppgaver. Videreføring etter konseptfase er ikke besluttet.

Mulige institusjonelle tiltak

• Europeisk og internasjonalt samarbeid: Oppfordre forskere og støttepersonell til å melde seg inn i RDA Norge for informasjon om og deltagelse i internasjonalt samarbeid med forskningsdata. For å bidra til at norske og europeiske infrastrukturer og tjenester kan fungere godt sammen, bør norske institusjoner delta aktivt i europeisk og internasjonalt arbeid, f.eks. innenfor EOSC (European Open Research Cloud) og RDA (Research Data Alliance).
• Verdsetting av åpen forskningspraksis: Implementere bruk av veiledere som er utvikletfor vurdering av forskning og av vitenskapelig ansatte. Referanser: DORA (San Francisco Declaration on Research Assessment) og EU-kommisjonens rapport Evaluation of Research Careers fully acknowledging Open Science Practices. I Norge er denne videreutviklet av UHR gjennom Veileder for vurdering i akademiske karriereløp (NOR-CAM).
• Kompetanseheving på åpen forskning for studenter: Inkludere undervisning om åpen forskning i forbindelse med studentforskning på alle nivåer. De enkelte institusjonene kan ta i bruk opplæringsmateriell utarbeidet av institusjoner som allerede har innført dette.

Eksempler på pågående institusjonelle tiltak:

• DataverseNO er et generelt forskningsdataarkiv for åpne data, basert på åpen kildekode, som UiT videreutvikler og leverer til andre norske forskningsinstitusjoner.
• FAIR@UiO en plattform som gjør det mulig for forskerne å gjøre data FAIR. Plattformen skal hjelpe forskerne til enklest mulig å berike sine data med god tagging og gode metadata, slik at de blir gjenfinnbare og gjenbrukbare. FAIR-løsningen blir en viktig del av porteføljen av tjenester som kan bestilles av interessenter utenfor UiO.
• QUALI-FAIR er et prosjekt ved UiO der man skal bygge opp en klynge som skal legge til rette for lagring og gjenbruk av det forskerne gjerne omtaler som vanskelige data. Dette dreier seg ofte om ulike typer kvalitative data som tekstdata, billeddata, videodata og biodata.
• Støtte i forskningsprosessen og oversikt over forskningsprosjekter: Flere av institusjonene har laget portaler med informasjon for å støtte forskerne gjennom hele livssyklusen til et forskningsprosjekt og/eller med oversikt over institusjonens forskningsprosjekter. Noen eksempler er Prosjektstøtteportalen ved UiT, Forskpro ved UiO og Forskningsdatabasen ved OsloMet.
• Veiledninger for forskningsdatahåndtering: Tilsvarende har en rekke institusjoner laget gode veiledninger for håndtering av forskningsdata. Eksempler er Forskningsdataportalen ved UiT, Research Data @NTNU og Senter for digital forskerstøtte/Digital Scholarship Centre ved UiO.
• microdata.no fra SSB og Sikt gir umiddelbar tilgang til store mengder detaljerte og koblingsbare mikrodata uten noen form for søknad. Tjenesten er åpen for ansatte og studenter ved universitet og høgskoler, godkjente forskningsinstitusjoner, departementer og direktorater.
• SurveyBanken er et prosjekt i regi av OsloMet og Sikt som gjør det enklere å finne data fra undersøkelser, enklere å få oversikt og enklere å dele data. Man kan søke etter spørsmål (og variabler) på tvers av flere tusen datasett.

Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren - regjeringen.no

Kunnskaps- og verdiskapingspotensialet som ligger i data fra kunnskapssektoren utnyttes per i dag ikke godt nok. Flere pågående fellestiltak i sektoren understøtter direkte eller indirekte deling av data om kunnskapssektoren. Dette er tiltak som inngår i den felles digitale grunnmuren. Nye tiltak som foreslås for innsatsområdet vil i hovedsak være en forsterking av allerede pågående tiltak.

Pågående fellestiltak

• Datadeling i høyere utdanning og forskning: Etablere fellestjeneste og rammeverk for deling av data i høyere utdanning og forskning. Bidrar til tryggere, enklere og bedre deling av data.
• Kunnskapssektorens datafellesskap (KUDAF): Etablere en plattform for datadeling i kunnskapssektoren og sikre at aktørene i sektoren er i stand til å utnytte denne. Bidrar til tryggere, enklere og bedre deling av data i kunnskapssektoren, og til å styrke evnen til å dele og nyttiggjøre seg data på tvers av sektorer.
• Saksbehandling og arkiv (UH Sak): Anskaffe og innføre saksbehandlingsplattform og separat arkivkjerne. Prosjektet vil ha behov for å harmonisere databegreper på tvers av institusjonene.
• Analyseplattform for beslutningsstøtte. Etablere en sentral tjeneste som samler inn data fra aktuelle kildesystemer, kobler dem sammen, og tilbyr dem til institusjonene på en måte som understøtter lokale løsninger, samt tilbyr fellestjeneste for rapportering og visualisering. Vil gi ledere i UH-sektoren bedre tilgang på styringsdata.

Anbefalte nye fellestiltak

Forberede sektoren på nye EU-regelverk: Vurdere konsekvensene av nye EU-regelverk for deling av data, hvordan pågående fellestiltak bidrar til å forberede sektoren på disse og om det må iverksettes øvrige tiltak for å imøtekomme nye krav. Les mer om regelverkene på Digitaliseringsdirektoratets sider.

Mulige institusjonelle tiltak

• Orden i eget hus: Etablere oversikt over hvilke data virksomheten håndterer. Dette er en nødvendig forutsetning for at vi skal lykkes med å skape verdier av data og greie å etterleve prinsippet om at data registreres kun én gang.
• Samarbeid om institusjonell forskning og analyse: Etablere arena for deling av analyse og funn knyttet til institusjonell forskning, som innbefatter ulike forskningsfelt relevante for organisasjonsutvikling. Viderebruk av institusjonelle data til forskning og analyse styrker kunnskapsgrunnlaget om sektoren og gir et bedre utgangspunkt for ledelse og styring.

Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren - regjeringen.no

Ledelse og kultur er et lokalt anliggende og ansvar for oppfølging av innsatsområdet ligger hos den enkelte institusjon. Fellestiltak er mest aktuelt i tilknytning til etablering av arenaer og praksis for samarbeid og deling.

Pågående fellestiltak

Det er ikke igangsatt spesifikke fellestiltak i sektoren på området, men arbeidet med Kunnskapssektorens datafellesskap (KUDAF), DLR, Arbeidslivsportalen og Kompetanseplattformen er relevant.

Anbefalte nye fellestiltak

Kurs og utdanningstilbud: Videreutvikle eksisterende kurs og utdanningstilbud for ledere i sektoren om ledelse og kultur for digital omstilling.

Mulige institusjonelle tiltak

• Samarbeid og deling i etablerte fora: Ta i bruk allerede eksisterende arenaer for samarbeid og deling knyttet til ledelse og kultur for digital omstilling. Dette kan være arenaer lokalt på den enkelte institusjon, samarbeid mellom noen få institusjoner, eller godt etablerte sektorfora i tilknytning til samstyringsmodellen (Digitaliseringsstyret), UHR eller andre strukturer.
• Organisatoriske rutiner: Forbedre organisatoriske rutiner for planlegging, roller og opplæring i digitalisering av arbeidsprosesser.
• Støttemiljøer for pedagogisk utvikling: Etablere nødvendig støtte til innføring og god utdanningsfaglig bruk av digital teknologi i studietilbudene gjennom et tettere samspill mellom fagmiljøene, faglige støttefunksjoner og IT-avdelingene.
• Deling av ressurser og data: Vurdere tiltak ved institusjonene som stimulerer ansatte til deling av digitale lærings- og forskningsressurser og deling av forskningsdata.

Eksempler på pågående institusjonelle tiltak:

• UiB Tjenesteutvikling, et program som skal være driver for en brukernær tilnærming, og for å oppnå en mer smidig og fleksibel organisasjon som evner å jobbe raskere og mer effektivt. Skal bidra til at administrasjonen er fremtidsrettet og innovativ, og har en utforskende tilnærming til oppgavene den skal løse.
• NTNU Digitaliseringsprogram, skal fornye, forenkle og forbedre NTNUs tjenester og arbeidsprosesser. Programmet skal bidra å realisere universitetets ambisjoner om å være ledende på framtidsrettede digitale tjenester.
• USN Digital, skal utvikle integrerende digitale arbeids- og læringsformer som knytter ansatte og studenter på de åtte campusene sammen til én virtuell campus, og som knytter virksomheten til samarbeidspartnere og omverden.
• Nettstudium ved OsloMet, praksisorientert videreutdanning for ledere om digital transformasjon og grensesnittet mellom teknologi og strategi.

Her følger samlet oversikt over de henholdsvis pågående fellestiltak, anbefalte nye fellestiltak og mulige institusjonelle tiltak som er omtalt i handlingsplanens foregående kapitler. For alle fellestiltak forutsettes gjennomføring i tett samarbeid med sektoren.

Pågående fellestiltak

• Modernisering av Felles Studentsystem (FS)*: Gjennomføre modernisering av FS med tilhørende applikasjoner for mer brukervennlig og fleksibel tilgang til studieadministrative data. Muliggjør innovasjon og gjør det enklere å ta i bruk applikasjoner som støtter læring, undervisning og vurdering. Prosjektet inkluderer også videreutvikling av Arbeidslivsportalen. Ansvarlig: Sikt
• Fremtidens opptak*: Fornye opptakssystemet, inkludert tilpasning blant annet til opptak til mastergradsutdanninger. Er en forutsetning for fleksibel tilgang til utdanning. Ansvarlig: Sikt
• Nasjonalt vitenarkiv (NVA)/Cris*:Videreutvikle eksisterende versjon til å kunne erstatte dagens Cristin, samt utvikle funksjonalitet som er tilstrekkelig til at også de resterende og større institusjonene kan ta vitenarkivet i bruk. Ansvarlig: Sikt
• Saksbehandling og arkiv (UH Sak)*: Anskaffe og innføre saksbehandlingsplattform og separat arkivkjerne. Prosjektet vil ha behov for å harmonisere databegreper på tvers av institusjonene. Ansvarlig: Sikt
• Datadeling i høyere utdanning og forskning*: Etablere fellestjeneste og rammeverk for deling av data i høyere utdanning og forskning. Bidrar til tryggere, enklere og bedre deling av data. Ansvarlig: Sikt
• Kunnskapssektorens datafellesskap (KUDAF)*: Etablere en plattform for datadeling i kunnskapssektoren og sikre at aktørene i sektoren er i stand til å utnytte denne. Bidrar til tryggere, enklere og bedre deling av data i kunnskapssektoren, og til å styrke evnen til å dele og nyttiggjøre seg data på tvers av sektorer. Ansvarlig: HK-dir
• Analyseplattform for beslutningsstøtte*: Etablere en sentral tjeneste som samler inn data fra aktuelle kildesystemer, kobler dem sammen, og tilbyr dem til institusjonene på en måte som understøtter lokale løsninger, samt tilbyr fellestjeneste for rapportering og visualisering. Vil gi ledere i UH-sektoren bedre tilgang på styringsdata. Ansvarlig: Sikt
• Digitale læringsressurser (DLR): Øke delingen av læringsressurser i sektoren gjennom bedret funksjonalitet i tjenesten DLR samt støtte innføringen ved institusjonene med blant annet forslag til rammeverk for opphavsrett og personvern. Systemet kan videreutvikles for å sikre enklere gjenfinning og bruk. Ansvarlig: Sikt
• Neste generasjons IKT-løsninger for understøttelse av læring og vurdering: Gjennomføre innsiktsprosjekt som grunnlag for anskaffelse/utvikling av nye fellestjenester som bedre understøtter læring og vurdering. Ansvarlig: Sikt

* Høyt prioritert tiltak i handlingsplanen som det er spesielt viktig å ferdigstille

Anbefalte nye fellestiltak

• Minikvalifikasjoner: Utrede muligheter og forutsetningeri en norsk kontekst for å bedre tilgjengeligheten av høyere utdanning for personer i ulike livssituasjoner. Ansvarlig: HK-dir
• Programvareportal: Utrede behov for å forenkle bruk av applikasjoner for bedre og mer fleksibel læring, undervisning og vurdering. Ansvarlig: Sikt
• Økt studentmobilitet: Kartlegge muligheter for å forenkle og effektivisere prosesser og løsninger for internasjonal studentutveksling. Ansvarlig: HK-dir
• Finansieringskilder for utdanningsforskning: Tydeliggjøre finansieringskilder for å styrke utdanningsforskning på pedagogisk bruk av digital teknologi og annen innovasjon i undervisningen. Ansvarlig: HK-dir i dialog med Forskningsrådet
• Digital læringsanalyse: Vurdere tiltak med utgangspunkt i rapport fra KDs ekspertgruppe, for økt bruk av læringsanalyse for bedre læring og ytterligere tilpasning av utdanning. Ansvarlig: HK-dir
• Åpen publisering og åpen tilgang etter 2024: Lage strategi og identifisere løsninger for å sikre fortsatt åpen publisering og åpen lesetilgang når Plan S ikke lenger godkjenner publiser- og les-avtaler innenfor sine kriterier. Arbeidet må gjøres i samarbeid mellom institusjonene, Forskningsrådet, HK-dir og Sikt, og det må baseres på fortsatt nordisk og internasjonalt samarbeid. Ansvarlig: Sikt, HK-dir, Forskningsrådet og institusjonene i fellesskap.
• FAIR-utredningen og Datainfrastrukturutvalget: Vurdereanbefalingene fra de to utvalgene og prioritere hvilke som egner seg for oppfølging innenfor handlingsplanen. Begge rapportene inneholder en rekke anbefalinger til ulike aktører om videre arbeid for å komme nærmere målet om FAIR forskningsdata, og det er viktig å se disse i sammenheng. Noen kan egne seg som fellestiltak, mens andre er relevante for konkret oppfølging fra institusjonene. Oppfølging vil også skje via Forskningsrådets infrastruktursatsing. Ansvarlig: HK-dir og Forskningsrådet, i samarbeid med institusjonene.
• Kompetanseløft for åpen forskning: Øke kompetansen på åpen forskning hos forskere, støttepersonale og ledere. Mye bra skjer allerede, og man kan bygge på eksisterende nasjonale og internasjonale nettverk og initiativer for å videreutvikle materiale for og tilbud om veiledning og kompetanseheving.Openscience.no bør videreutvikles som felles nettsted for å dele veiledningsmateriale og (nasjonal og internasjonal) beste praksis. Ansvarlig: Institusjonene, med Sikt/HK-dir som sekretariat.
• Tilgjengeliggjøring og deling av forskningsadministrativ informasjon (TILDE): Etablere felles registre for personer, organisasjoner og prosjekter for å forenkle forskningsadministrative oppgaver. Videreføring etter konseptfase er ikke besluttet. Ansvarlig: Sikt.
• Forberede sektoren på nye EU-regelverk: Vurdere konsekvensene av nye EU-regelverk for deling av data, hvordan pågående fellestiltak bidrar til å forberede sektoren på disse og om det må iverksettes øvrige tiltak for å imøtekomme nye krav. Les mer om regelverkene på Digitaliseringsdirektoratets sider. Ansvarlig: HK-dir.
• Kurs og utdanningstilbud: Videreutvikle eksisterende kurs og utdanningstilbud for ledere i sektoren om ledelse og kultur for digital omstilling. Ansvarlig: Kurs- og utdanningstilbydere.

Mulige institusjonelle tiltak

• Fleksible utdanningstilbud: Utvikle fleksible og universelt utformede utdanningstilbud av kortere og lengre omfang som gjør utdanning mer tilgjengelig for personer i alle livssituasjoner.
• Praksisnære situasjoner: Utforske verktøy som lar studentene trene på praksisnære situasjoner i digitale settinger, for bedre læringsutbytte.
• Fysisk infrastruktur: Arbeide for at den fysiske infrastrukturen fremmer bruk av digital teknologi i undervisning, pedagogisk variasjon og gode sosiale rom for læring.
• Forskning på digital innovasjon i undervisning og læring: Styrke forskningsarenaer og støttefunksjoner for utdanningsforskning.
• Nettverk og samarbeid: Bygge videre på eksisterende nettverk og samarbeidsfora for å legge til rette for innovasjon, erfaringsdeling og skalering av løsninger.
• Kompetanse på deling av læringsressurser: Styrke kompetansen hos undervisere, ledelse og administrasjon på de ulike aspekter ved deling av læringsressurser for å stimulere til økt deling.
• Insentiver for utvikling av læringsressurser: Samarbeide om felles insentivordninger for fagansatte for å stimulere til utvikling av digitale læringsressurser som kan gjenbrukes og integreres i aktive læringsformer.
• Kunnskapsgrunnlag: Styrke utdanningsforskningen for å bedre kunnskapsgrunnlaget for yrkesspesifikk digital kompetanse, og virkningen pedagogisk bruk av digital teknologi i undervisningen har på studentenes digitale kompetanse.
• Utdanningsfaglig digital kompetanse:
  • Legge til rette for at underviserne kan øke kompetansen i pedagogisk bruk av digital teknologi for å bedre studentenes læring.
  • Motivere til kompetanseheving gjennom å inkludere krav til dokumentert utdanningsfaglig digital kompetanse ved bedømmelse av basiskompetanse og pedagogisk merittering
• Fagnær og yrkesspesifikk kompetanse – undervisere: Prioritere kompetanseløft for underviserne i fagnær og/eller relevant yrkesspesifikk digital kompetanse for å kunne undervise i de digitale temaene som er relevant for utdanningen.
• Grunnleggende digital kompetanse – studentene: Utvikle og dele tverrfaglige undervisningsopplegg som gir studentene den grunnleggende digitale kompetansen de behøver som studenter og samfunnsborgere og som i tillegg gjør dem i stand til å holde seg oppdatert på den digitale utviklingen.
• Yrkesspesifikk digital kompetanse – studentene: Vurdere å gjennomføre en gjennomgang av læringsmålene i utdanningene for å sikre at studentene får generell digital kompetanse og yrkesspesifikk (fagnær) digital kompetanse. Gjennomgangen kan organiseres i samarbeid mellom institusjonene i etablerte fora som f.eks. fagutvalgene i UHR.
• Europeisk og internasjonalt samarbeid: Oppfordre forskere og støttepersonell til å melde seg inn i RDA Norge for informasjon om og deltagelse i internasjonalt samarbeid med forskningsdata. For å bidra til at norske og europeiske infrastrukturer og tjenester kan fungere godt sammen, bør norske institusjoner delta aktivt i europeisk og internasjonalt arbeid, f.eks. innenfor EOSC (European Open Research Cloud) og RDA (Research Data Alliance).
• Verdsetting av åpen forskningspraksis: Implementere bruk av veiledere som er utvikletfor vurdering av forskning og av vitenskapelig ansatte. Referanser: DORA (San Francisco Declaration on Research Assessment) og EU-kommisjonens rapport Evaluation of Research Careers fully acknowledging Open Science Practices. I Norge er denne videreutviklet av UHR gjennom Veileder for vurdering i akademiske karriereløp (NOR-CAM).
• Kompetanseheving på åpen forskning for studenter: Inkludere undervisning om åpen forskning i forbindelse med studentforskning på alle nivåer. De enkelte institusjonene kan ta i bruk opplæringsmateriell utarbeidet av institusjoner som allerede har innført dette.
• Orden i eget hus: Etablere oversikt over hvilke data virksomheten håndterer. Dette er en nødvendig forutsetning for at vi skal lykkes med å skape verdier av data og greie å etterleve prinsippet om at data registreres kun én gang.
• Samarbeid om institusjonell forskning og analyse: Etablere arena for deling av analyse og funn knyttet til institusjonell forskning, som innbefatter ulike forskningsfelt relevante for organisasjonsutvikling. Viderebruk av institusjonelle data til forskning og analyse styrker kunnskapsgrunnlaget om sektoren og gir et bedre utgangspunkt for ledelse og styring.
• Samarbeid og deling i etablerte fora: Ta i bruk allerede eksisterende arenaer for samarbeid og deling knyttet til ledelse og kultur for digital omstilling. Dette kan være arenaer lokalt på den enkelte institusjon, samarbeid mellom noen få institusjoner, eller godt etablerte sektorfora i tilknytning til samstyringsmodellen (Digitaliseringsstyret), UHR eller andre strukturer.
• Organisatoriske rutiner: Forbedre organisatoriske rutiner for planlegging, roller og opplæring i digitalisering av arbeidsprosesser.
• Støttemiljøer for pedagogisk utvikling: Etablere nødvendig støtte til innføring og god utdanningsfaglig bruk av digital teknologi i studietilbudene gjennom et tettere samspill mellom fagmiljøene, faglige støttefunksjoner og IT-avdelingene.
• Deling av ressurser og data: Vurdere tiltak ved institusjonene som stimulerer ansatte til deling av digitale lærings- og forskningsressurser og deling av forskningsdata.