Unge vil ha mer veiledning når de skal velge utdanning

– Jeg var redd for å velge feil. Jeg syntes også at det var et stort og ganske skummelt ansvar å ta som 18-åring. Selv om jeg hadde mange rundt meg som støttet meg, følte jeg meg litt alene om selve valget. Det føltes også som om det var min egen feil hvis jeg skulle angre eller ikke trives på studiet, sier Emmy Wang (19).

Da Emmy skulle velge utdanning, visste hun lenge at hun ville jobbe med mennesker. Utfordringen var å finne retningen som passet best. Hun vurderte flere studier, blant annet sykepleie, jordmorutdanning, lektorutdanning, juss, kriminologi og psykologi. Til slutt falt valget på psykologi.

Usikkerheten vokste underveis

I august flyttet Emmy fra Trollåsen i Akershus til Tromsø for å begynne på en treårig bachelor i psykologi ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT). Hun valgte Tromsø fordi det var lettere å komme inn der enn i Oslo, og fordi hun hadde hørt mye godt om student- og studiemiljøet. At faren hennes er fra Skibotn, gjorde også Nord-Norge mer kjent og nært.

Allerede det første året på videregående begynte Emmy å tenke mer konkret på videre studier, fordi valg av programfag året etter kunne åpne eller lukke enkelte utdanningsmuligheter. Usikkerheten ble sterkere da søknadsfristen nærmet seg.

– Det var veldig mye snakk blant klassekamerater, venner, familie og lærere om hva vi skulle søke. Jeg gikk mye fram og tilbake og overtenkte hva jeg skulle velge, sier hun.

Mange kjenner på det samme presset

Emmys erfaringer ligner på det mange ungdommer forteller om i rapporten Unges utdanningsvalg – valgprosess og påvirkningsfaktorer. Institutt for samfunnsforskning (ISF) har utarbeidet rapporten på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Et sentralt funn er at mange av ungdommene opplever utdanningsvalget som svært viktig og krevende. Frykten for å velge feil, følelsen av å ha dårlig tid og presset om å få gode karakterer går igjen i intervjuene.

Sara Seehuus, forsker ved ISF og prosjektleder for studien, mener ungdommenes egne beskrivelser viser hvor stort ansvar mange opplever at de står med.

– Det som kommer tydelig fram i de kvalitative intervjuene, er hvor stort mange unge opplever utdanningsvalget. Flere føler at de må velge riktig tidlig, og er bekymret for hvilke konsekvenser et feilvalg kan få for utdanning, arbeid og livet videre, sier Seehuus.

Erfaringene gjorde valget lettere

For Emmy ble erfaringene fra Nordseterhjemmet, et sykehjem i Oslo, viktige i valget av utdanning. Gjennom hele videregående jobbet hun der ved siden av skolen. Hun startet som frivillig som 16-åring og fikk senere betalt jobb som aktivitør. I arbeidet var hun tett på eldre med ulike behov, blant annet personer med demens og andre kognitive utfordringer.

– Jeg satte veldig pris på én-til-én-samtalene med de eldre og på å få en dypere forståelse av andre mennesker. Jeg syntes det var fascinerende å høre om tanker og følelser og ha dypere samtaler. Det dro meg mer i retning av psykologi, sier Emmy.

På Foss videregående hadde hun også psykologi som programfag i to år. Hun opplevde at faget kom naturlig til henne og syntes innholdet var spennende. Til slutt sto valget først og fremst mellom sykepleie og psykologi.

– Jeg brenner spesielt for psykisk helse og det mentale hos mennesker. Psykologi føltes mer som meg. Jeg likte også at studiet kan åpne flere dører videre, sier hun.

Hun trekker fram muligheter innen blant annet forskning, terapi, helse, skole, barnevern, HR og ledelse.

– Mye av ansvaret lå på meg selv

For å finne informasjon brukte Emmy blant annet Google, kunstig intelligens (KI), Utdanning.no, universitetenes nettsider og erfaringer fra eldre venner. Det ga henne mye kunnskap, men også mye å sortere.

– Jeg følte at mye av ansvaret lå på meg selv, og at jeg til tider kunne drukne litt i all informasjonen. Det var vanskelig å skille mellom ulike studietilbud og vite hva som var best, sier hun.

Hun fikk også karriereveiledning på Foss videregående. Emmy understreker at rådgiverne hadde mye kunnskap, og at skolen blant annet arrangerte informasjonsmøter med tidligere elever. Likevel savnet hun mer hjelp til å utforske hva som kunne passe akkurat henne.

– Jeg opplevde at det ofte handlet om spørsmål som «hva skal du studere?» og «hvor skal du studere?». Det er kanskje mest nyttig for dem som allerede vet omtrent hva de vil. Mye av det som handlet om personlig motivasjon og hvilke muligheter som kunne passe meg, måtte jeg undersøke på egen hånd, sier 19-åringen.

Ønsker veiledning tidligere

Behovet Emmy beskriver, kommer også fram i rapporten og i HK-dirs vurdering av funnene. Mange ungdommer etterspør mer og tidligere karriereveiledning gjennom skoleløpet, også på ungdomsskolen. Flere forteller at de selv må ta initiativ til å få veiledning, og at terskelen for å oppsøke rådgiver kan være høy.

– Jeg skulle gjerne fått mer personlig hjelp til å finne ut hva som kunne passe meg. Det kunne også vært nyttig å få et mer nøytralt blikk utenfra og en bredere forståelse av arbeidslivet og hvilke muligheter ulike utdanninger kan gi, sier Emmy.

Hun mener at mer individuell karriereveiledning allerede i første klasse på videregående kunne vært nyttig for henne og mange andre.

Også for dem som ikke ber om hjelp

– Rapporten viser at mange unge opplever at ansvaret for å finne riktig vei på egen hånd, er stort og stressende. God karriereveiledning kan ha stor betydning for ungdom som er usikre på utdanningsvalg og fremtidig arbeidsliv. Derfor er det viktig at karriereveiledning er tilgjengelig tidlig nok, og både i ungdomsskolen og videregående skole, sier Ingjerd Espolin Gaarder, avdelingsdirektør i divisjon for karriereveiledning i HK-dir.

Hun mener også at det er viktig med et tilgjengelig tilbud som også når elever som ikke selv ber om hjelp.

– Veiledning er mer enn bare informasjon

Patrick Vestad, karriereveileder for Karriereveiledning.no, påpeker at det er viktig å skille mellom informasjon og veiledning.

– Veiledning er mer enn informasjon. Du trenger ikke å vite hva du vil studere for å ta kontakt med en karriereveileder. "Jeg vet ikke hva som passer for meg" er et veldig godt utgangspunkt. Da kan vi utforske interesser, muligheter og hva som er viktig for deg. Veiledning er mer enn informasjon, forklarer Vestad.

Han understreker at veilederen heller ikke skal velge på vegne av den unge.

– Målet er ikke at karriereveilederen skal gi deg svaret. Målet er å hjelpe deg med å forstå deg selv og mulighetene dine bedre, slik at du kan ta et valg du selv kan stå for.

– Lønn er viktig, men ikke viktigst

Rapporten viser at interesse og trivsel er det ungdommene ofte trekker fram som viktigst når de selv forteller om motiver for utdanningsvalg. Samtidig er inntekt og økonomisk trygghet sentralt for mange. Ungdommene knytter blant annet økonomi til framtidig familie, høyere levekostnader og ønsket om økonomisk frihet. Emmy kjenner seg igjen i flere av disse tankene.

– Jeg valgte studium hovedsakelig med hjertet. Jeg vil glede meg til å gå på jobb hver dag og gjøre noe som er samfunnsnyttig og givende. Derfor vurderte jeg flere utdanninger innen helse og arbeid med mennesker. Jeg tenkte også på at dette er områder der det vil være behov for folk framover, og som ikke så lett kan erstattes av KI. Lønn er absolutt en viktig faktor, men ikke det viktigste for meg, sier 19-åringen.

Ifølge Emmy var hun også bekymret for jobbmulighetene etter bachelorgraden og for om det ville være mulig å studere videre. Hun tror mange unge legger større vekt på økonomisk trygghet enn før, fordi det har blitt dyrere å leve.

– God økonomi gir mer frihet på andre områder i livet. Jeg håper at jeg i framtiden kan bruke energien på familie, venner og andre viktige deler av livet, i stedet for å måtte stresse med å få hverdagen til å gå rundt, sier hun.

KI kan gi informasjon, men ikke hele svaret

Emmy brukte også KI da hun undersøkte ulike studier. Hun synes verktøyene var nyttige for å få oversikt, men at de allikevel ikke kan erstatte en samtale med et menneske.

– KI er god for å få generell oversikt og kan gi mye informasjon, men kan aldri erstatte fysisk interaksjon og et annet menneskes vurdering. Informasjonen er heller ikke alltid oppdatert. Personlig verdsetter jeg en rådgiver mye mer, sier hun.

Patrick Vestad sier at digitale ressurser kan hjelpe unge på ulike måter når de skal velge utdanning. Utdanning.no og Karriereveiledning.no med sine selvhjelpsverktøy kan gjøre det lettere å utforske utdanninger og yrker og sammenligne alternativer. Det er noe en individuell samtale med veileder på skolen eller Karriereveiledning.no kan hjelpe med.

– Det finnes mye god informasjon om utdanning og arbeidsliv på nettet. Utfordringen er ofte ikke å finne mer informasjon, men å finne ut hva informasjonen betyr for deg. Det er noe en individuell samtale kan hjelpe med, sier Patrick Vestad.

Flyttet langt for å ta studiet hun ønsket

Emmy har fått mye støtte fra familien gjennom valgprosessen. Det gjorde det også lettere å ta steget og flytte langt hjemmefra for å studere psykologi i Tromsø.

– Man skal jobbe store deler av livet, og da er det viktig å trives med det man gjør. Derfor er det viktig å velge ut fra egen motivasjon, og ikke andres forventninger eller meninger. Jeg var veldig fornøyd og lettet da jeg kom inn, men det var også skummelt å flytte og starte en helt ny hverdag, sier hun.

Selv om Emmy nå er tryggere på valget, mener hun det er helt normalt å være usikker underveis. Til andre unge som fortsatt ikke vet hva de skal velge, har hun ett råd:

– Nesten ingen vet med hundre prosent sikkerhet hva de vil bli. Det er aldri for sent å bytte retning. Mye av det du passer til og trives med, finner du først ut når du begynner. Veien blir til mens man går.