Slik ble opptaket til høyere utdanning 2025
Publisert: 29. juli 2025Aldri før har det vært flere studieplasser tilgjengelig og aldri før har flere fått plass på førstevalget sitt. Rekordmange får tilbud om sykepleierutdanning og også grunnskoleutdanningene har stor økning. Les direktør Sveinung Skules oppsummering av opptakstallene for høyere utdanning 2025.

Det er mye som er positivt i årets opptak. Vi har tre rekorder:
- 64 513 studieplasser, det høyeste noensinne
- 112 809 personer har fått tilbud om en studieplass, det er en økning på 3 prosent sammenlignet med 2024
- 72 193 personer har fått tilbud om førstevalget sitt, det er en økning på 8 prosent sammenlignet med 2024
Søkertallet er stabilt, men i år har vi litt flere kvalifiserte søkere enn i fjor.
Oppgang for sykepleie og grunnskolelærer
Sammenliknet med samme tidspunkt i fjor er det en stor oppgang i antallet som har fått tilbud om studieplass innen sykepleie og grunnskolelærerutdanningene. Dette er to områder hvor vi har stort behov folk og kompetanse fremover.
- Sykepleie: Det er 42 prosent flere førstevalgssøkere til sykepleieutdanningene, og 33 prosent flere enn i fjor har fått tilbud om studieplass. Økningen er aller størst blant eldre søkere på nye deltidsutdanninger, men også blant de unge er det nå langt flere som søker og får tilbud om sykepleierutdanning. Det er stor spredning i geografi, og sykepleierutdanningene over hele landet opplever økning.
- Grunnskolelærer 1.-7. trinn: 74 prosent økning i antall som har fått tilbud om studieplass.
- Grunnskolelærer 5.-10. trinn: 63 prosent økning i antall som har fått tilbud om studieplass.
Vi må ta forbehold om at sammenlikning med fjorårets tall er vanskeligere for disse to studiene. Det skyldes at det etter hovedopptaket i 2024 ble gitt mulighet for opptak uten karakterkrav i de lokale opptakene ved åtte sykepleierutdanninger og 12 lærerutdanninger. Det førte til et oppsving i søkertallet til de lokale opptakene ved begge utdanningene, og henholdsvis 983 av sykepleierstudentene og 716 av lærerstudentene som møtte opp på studiene ble tatt opp etter at karakterkravene ble tatt vekk.
Fjerning av karakterkrav en viktig årsak
Det er grunn til å tro at fjerning av karakterkravene for både sykepleier- og grunnskoleutdanningene har bidratt både til at flere søker og at flere får tilbud om studieplass i årets hovedopptak.
På sykepleierutdanningen falt andelen kvalifiserte søkere fra 87 prosent til 64 prosent da karakterkravene blir innført i 2019. I år er andelen tilbake på 87 prosent. Når det gjelder lærerutdanningene, så ser vi at nesten en tredjedel av studentene som begynte studiene i fjor ble tatt opp etter at karakterkravene hadde blitt fjernet.
Men: Fortsatt ledige plasser på lærerutdanningene
Det er viktig å huske på at hvor mange studieplasser som faktisk blir fylt, vet vi først når vi får tallene på hvor mange som takker ja og ikke minst hvor mange som møter til studiestart.
Så selv om vi ser en betydelig oppgang i antall som har fått tilbud om en lærerutdanning (1 630 flere enn i fjor), er det erfaringsmessig noe over halvparten av dem som faktisk møter til studiestart (54 prosent i 2024). Derfor skulle vi gjerne hatt enda flere søkere for å være sikker på å kunne fylle høstens studieplasser på lærerutdanningene.
Visste du at
flere søkere enn i fjor har fått tilbud om plass på sykepleiestudiet.
søkere har fått tilbud om studieplass på grunnskolelærerutdanningene i år. Det er 1 630 flere enn i fjor.
færre enn i fjor hadde IKT som sitt førstevalg.
Betydelig nedgang i IKT-utdanningene
De siste 10 årene har vi sett en stor vekst i antall søkere til IKT-utdanningene, og fra 2020 stabilt høye søkertall. Men nå faller søkertallene, både for bachelor- og masterutdanningene. Antall kvalifiserte søkere som har informasjonsteknologi om sitt førstevalg, faller med 23 prosent sammenliknet med i fjor. Også IKT-studier utenfor Samordna opptak har nedgang i søkertall.
Det er grunn til å tro at søkerne ikke oppfatter IKT som et like trygt utdanningsvalg som før.
Sveinung SkuleDet er grunn til å tro at søkerne ikke oppfatter IKT som et like trygt utdanningsvalg som før. Hovedårsaken er trolig at arbeidsmarkedet for nyutdannede innenfor IKT har hatt en negativ utvikling over flere år. Tall fra NAV viser at det er hele 25 prosent nedgang i ledige stillinger innenfor IKT i januar i år, sammenliknet med januar i fjor. 2025 er også det svakeste året siden 2017 når det gjelder antall utlyste stillinger.
En utfordring hvis trenden fortsetter
Det er viktig å påpeke at søkertallene til de fleste IKT-utdanningene fortsatt er relativt høye, med god konkurranse om plassene. Noen IKT-utdanninger er fortsatt svært populære, særlig de som er relatert til kunstig intelligens.
Nedgangen i søkertallene er derfor først og fremst en utfordring på lang sikt, dersom trenden fortsetter i årene fremover.
Sliter med å fylle plassene på barnehagelærer-studiet
Også barnehagelærer-studiet har et stort fall i søkertall. Det er 16 prosent færre som har barnehagelærer på topp, og antallet som har fått tilbud om studieplass har gått ned med 26 prosent. Det er uheldig, gitt det store behovet for barnehagelærere.
Samsvarer søkertrendene med kompetansebehovene og fremtidens arbeidsmarked?
Etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft er fortsatt høy i Norge. Behovet for arbeidskraft er fortsatt størst innenfor helse- og sosialtjenester, som blant annet sykepleiere og helsefagarbeidere. Det er også mangel på lærere og førskolelærere. Og så er det også stort behov for fagarbeidere.
Vi tror også at det vil bli behov for flere med teknologiske fag og innenfor IKT-utdanningene fremover, blant annet for å bidra til den digitale og den grønne omstillingen.
Redusert søkning til barnehagelærerutdanningene kan bidra til knapphet på kvalifisert personalet i barnehagene.
Sveinung SkuleØkningen i søkere og tilbud om sykepleierutdanning og lærerutdanning kan derfor bidra til å imøtekomme viktige kompetansebehov, forutsatt at de som får tilbud møter opp og fullfører sine studier. Redusert søkning til barnehagelærerutdanningene kan bidra til knapphet på kvalifisert personalet i barnehagene.
Fallet i søkningen til IKT- utdanningene kan som nevnt skape utfordringer om det vedvarer. Samtidig vil en del av arbeidslivets kompetansebehov innen IKT også kunne imøtekommes ved at IKT integreres som del av andre studieprogrammer.
Nøkkeltall fra Samordna opptak 2025
- Ved hovedopptaket er det registrert 140 700 søkere, det er 73 færre enn i 2024.
- 112 809 søkere har fått tilbud om studieplass til universitet og høyskoler, en økning på 3 prosent sammenlignet med 2024.
- 91 prosent av kvalifiserte søkere får tilbud om studieplass.
- 72 193 søkere er kommet inn på førstevalget sitt, en økning på 8 prosent sammenlignet med 2024.
- Det er 41 prosent flere førstevalgssøkere til sykepleieutdanningene enn i 2024.
- Helsefag er det utdanningsområdet med flest søkere med mottatt tilbud, etterfulgt av økonomisk-administrative fag.
- Medisinstudiene ved UiO og NTNU har de høyeste poenggrensene i ordinær kvote.