Aktuelt
Aktuelt
28.02.2023

Gi innspill til nasjonale retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid

Hvordan skal vi styrke internasjonalt samarbeid i en tid preget av sikkerhetspolitiske endringer og økt stormaktsrivalisering? Nå kan du gi dine innspill til nasjonale retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid.

Sveining Skule

Sveining Skule, direktør for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Forskningsrådet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utarbeidet forslag til nasjonale retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid. 

– Målet er å styrke og øke internasjonalt samarbeid, samtidig som vi ivaretar akademiske verdier, forskningsetiske standarder, og nasjonale interesser som kan utfordres av blant annet utenlandsk etterretning og uønsket kunnskapsoverføring, forklarer Sveinung Skule, direktør i HK-dir.

Bakteppet er en sikkerhetspolitisk situasjon i endring og økt stormaktsrivalisering, der kunnskap og teknologiutvikling står sentralt.

Her kan du laste ned og lese: Forslag til retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid

Her kan du gi innspill på forslaget til retningslinjer

Frist for skriftlige innspill: Onsdag 5. april 2023 kl. 23:00.

Les mer om arbeidet med nasjonale retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid.

Invitasjon til hele kunnskapssektoren

Forslaget til retningslinjer har blitt utviklet i dialog med et bredt sett av representanter for kunnskapssektoren og myndigheter i inn- og utland.

– Nå ønsker vi å gi alle deler av norsk kunnskapssektor, samt interesseorganisasjoner og myndigheter, anledning til å gi tilbakemeldinger på forslaget til retningslinjer. Vi vil bruke innspillene aktivt til å justere og videreutvikle retningslinjene, sier Sveinung Skule.

Han vektlegger at innspillsrunden er en viktig kvalitetssikring av arbeidet, slik at retningslinjene i størst mulig grad er nyttige og brukbare for ulike deler av en sammensatt kunnskapssektor. 

– Vi ønsker også å avdekke mulige tematikker og utfordringer som retningslinjene per nå ikke adresserer, og som sektoren har behov for å arbeide videre med, sier Skule.

Retningslinjene skal lanseres som en nettressurs i juni 2023. Målet har vært å utvikle et praktisk redskap for institusjoner og fagmiljøer, og retningslinjene er utformet som en verktøykasse.

Meld deg på aktuelt webinar som vi arrangerer 16. mars kl. 10.00 til 11.00: Internasjonalt samarbeid og digital sikkerhet: hvordan løse utfordringer i praksis

Relevant for hele virksomheten

Retningslinjene retter seg i hovedsak mot to ulike brukergrupper: institusjonsledelse og fagmiljøer. Men tematikkene er relevante for ulike deler av kunnskapsinstitusjonene: instituttledere, forskningsadministrative tjenester, IT- og informasjonssikkerhetstjenester, HR-avdelinger og internasjonalt kontor, i tillegg til institusjonsledelse og fagmiljøer. 

– Det er viktig at de som skal benytte hjelpemidlene får spille inn. Derfor oppfordrer vi institusjonene til å engasjere relevante representanter for de ulike brukergruppene i arbeidet med sine innspill, sier Sveinung Skule.

Samarbeid for å løse utfordringer

Forskningsrådets administrerende direktør Mari Sundli Tveit understreker at internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid er avgjørende for å løse de store utfordringene vi står overfor.

Mari Sundli Tveit

Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet. (Arkivfoto: Thomas Keilman, Forskningsrådet)

– Retningslinjene skal ivareta både behovet for samarbeid og sikre at samarbeid ikke går ut over sikkerhet eller nasjonale interesser, sier hun.

– Det er viktig at universitets- og høgskolesektoren, instituttene, næringslivet og myndigheter gir innspill på disse forslagene til retningslinjer. Vi er helt avhengig av at alle deler av kunnskapssektoren bidrar så vi kan justere og videreutvikle retningslinjene så de treffer så godt som overhodet mulig, sier Mari Sundli Tveit.

Fakta

  • De nasjonale retningslinjene for ansvarlig internasjonalt samarbeid skal være en ressurs i kunnskapssektorens arbeid med å styrke sine risikovurderinger, sårbarhetsanalyser og sikkerhetsrutiner i forbindelse med inngåelse og gjennomføring av internasjonalt kunnskapssamarbeid.
  • Målgruppen for retningslinjene er norsk kunnskapssektor i full bredde: universiteter, høyskoler, instituttsektoren og andre institusjoner med internasjonalt samarbeid om forskning, innovasjon og høyere utdanning. Retningslinjene er relevante også for helseforetak og bedrifter.
  • Retningslinjene trekker veksler på europeiske retningslinjer, nasjonale råd og veiledninger, og foreslår vurderinger og fremgangsmåter basert på det vi så langt kjenner til av utfordringer og sårbarheter i norsk kunnskapssektor.
  • Retningslinjene gir en oversikt over lover og andre føringer som norsk kunnskapssektor må overholde, og tilgjengeliggjør rapporter, veiledere, sjekklister og maler.
  • Institusjonene må selv finne svar på de utfordringene og sårbarhetene som retningslinjene peker på, ut fra deres institusjonelle særpreg, eksisterende systemer, og former for internasjonalt samarbeid.
  • Å ivareta og styrke akademiske verdier og sikkerhet fordrer at alle deler av institusjonen øker sin bevissthet og kunnskap om utfordringer og risiko i internasjonalt samarbeid, og etterlever gjeldende sikkerhetsrutiner.