Universell utforming i høyere utdanning 2025

Høgskolen i Østfold fikk:

• 150 000 til å gjennomføre et prosjekt for masterstudenter i spesialpedagogikk for å øke kunnskapen om universell utforming for personer med sensoriske vansker gjennom studentaktiv læring og formidling, med mål om å nå både høyere utdanning og videregående opplæring.
• 195 000 til å utforske hvordan kunstig intelligens kan forbedre universell utforming i læringsplattformen Canvas, med mål om å styrke tilgjengeligheten og brukeropplevelsen for studenter. Ved å ta i bruk innovative KI-løsninger, ønsker prosjektet å redusere tidsbruk, øke kvaliteten på undervisningsressurser og gjøre ulike medietyper mer tilgjengelige for et bredt spekter av brukere.

Oslomet – storbyuniversitetet fikk:

• 50 000 til å tilby undervisning og andre læringsaktiviteter om universell utforming, og bruke simuleringsutstyr for at studentene skal få erfare nedsatt funksjon i form av bevegelseshindringer og nedsatt syn og hørsel.
• 200 000 til utvikling og uttesting av en praktisk veileder om universell utforming av emner i høyere utdanning. Veilederen skal bistå ansatte til å utarbeide inkluderende emneplaner, og inneholde konkrete tiltak til inkludering av studenter i undervisningssituasjonen og tips til hvordan informasjonen kommuniseres med studenter.
• 185 000 til å styrke kunnskapen om inkluderende pedagogikk og universell utforming gjennom interne seminarer og målrettede "kræsjkurs" for ansatte og studenter. Kunnskapen vil gjøres tilgjengelig ved å kombinere fysisk formidling med teknologiske virkemidler som KI-genererte videoer og studentproduserte podcaster.

Nord universitet fikk 150 000 til å gjennomføre en kartlegging og en fagdag for å styrke fagansattes kompetanse om universell utforming. Prosjektet setter søkelys på universell utforming i sammenheng med psykososiale utfordringer i læringsmiljøet.

Universitetet i Bergen fikk:

• 150 000 til å utvikle et tverrfaglig kurs som kombinerer universell utforming og geospatiale verktøy for økologisk og miljømessig planlegging. Målet er å gi studenter innen biologi og miljøvitenskap tilgang til inkluderende geospatial utdanning, med fokus på bærekraftig og inkluderende undervisning.
• 200 000 til å utvikle pensumpodcaster for grunnkurs i statistikk og matematikk ved hjelp av KI-verktøy som automatisk leser opp tekst, inkludert komplekse matematiske formler. Målet er å gjøre pensum mer tilgjengelig, særlig for svaksynte studenter, og samtidig utforske teknikker for formidling av matematisk innhold i lydformat.
• 175 000 til å styrke kompetansen om universell utforming blant ansatte, med særlig fokus på utdanninger som inkluderer felt-, tokt- og laboratoriearbeid. Gjennom seminarer og gjennomgang av studieprogram skal det utvikles konkrete tiltak som forbedrer tilgjengelighet og læringsmiljø, med mål om økt inkludering og bedre studiekvalitet.

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet fikk 150 000 til å inkludere universell utforming i beredskapsarbeid og evakueringsrutiner gjennom å arrangere en fagdag for studenter og ansatte. Dette innebærer også kompetanseheving blant ansatte og studenter og blir integrert som faginnhold i relevante emner.

Trøndelag høyere yrkesfagskole fikk 150 000 til å arrangere to fysiske samlingsdager for alle lærere og administrasjon med fokus på kompetanseheving innen universell utforming og læringsmiljø gjennom kunnskapsdeling og workshops. Samlingen vil inkludere både innleid kompetanse og bruk av eksisterende kompetanse i organisasjonen.

Lovisenberg diakonale høgskole fikk 175 000 til å styrke universell utforming av digitale læringsomgivelser ved å gi undervisere bedre støtte og opplæring, og samtidig gjøre nyttige studentressurser mer tilgjengelige. Målet er å koble dette arbeidet til eksisterende satsinger på læringsmiljø og sikre at både ansatte og studenter får bedre tilgang til relevant informasjon og verktøy.

Universitetet i Oslo fikk:

• 150 000 til å videreutvikle Testfest-metoden, med særlig fokus på undervisere. Målet er å senke barrierer for universell utforming gjennom nye moduler for Canvas og Inspera, pilotering med meritterte undervisere og etablering av et nettverk av uu-ambassadører som kan bidra til spredning og nytte i hele sektoren.
• 175 000 til å forbedre automatisert tale-til-tekst for norsk akademisk fagspråk ved å videreutvikle Whisper-modeller, basert på tidligere innsamlet talemateriale fra høyere utdanning. Målet er også å gjøre forbedrede modeller tilgjengelige for sektoren via Autotekst.

Politihøgskolen fikk 15 000 til å styrke sin kompetanse på synstolkning av video som en del av arbeidet med universell utforming av digitale undervisningsressurser, gjennom kursing av egne ansatte.

Fagskolen Diakonova fikk 150 000 til å utvikle et opplæringsprogram i universell utforming for studenter med funksjonsnedsettelser, med mål om å styrke mestring og redusere frafall. Programmet inkluderer digitale kurs, seminarer og en ressursbank, og gir studentene praktisk trening i hjelpemidler og læringsstrategier – i samarbeid med Dysleksi Norge og andre relevante aktører.

Fagskolen Tirna fikk 150 000 til å utvikle fleksible og inkluderende vurderingsformer i fagskoleutdanninger, med mål om å øke gjennomføring og deltakelse gjennom universell utforming. Dette innebærer opplæring av undervisere, utvikling av vurderingsverktøy og utforsking av digitale løsninger.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet fikk 80 000 til å styrke studentinvolvering i arbeidet med universell utforming ved NTNU, blant annet gjennom videreutvikling av studentforeningen Robust. Målet er å skape et mer inkluderende læringsmiljø og etablere en bærekraftig studentdrevet arena for erfaringsdeling og påvirkning.

Handelshøyskolen BI fikk 150 000 til å utvikle et kompetansehevingskurs i universell utforming som del av kravet til utdanningsfaglig kompetanse for ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Kurset, som utvikles ved BI og gjøres tilgjengelig for hele sektoren, kombinerer lovpålagt kunnskap med praktiske eksempler og bruk av kunstig intelligens for å fremme inkluderende undervisning.

Universitetet i Innlandet fikk 150 000 til å utvikle KI-botter som skal støtte undervisere og ansatte i høyere utdanning med universell utforming av undervisningsmateriell, ved å gi råd, eksempler og generere innhold på tvers av ulike plattformer. Målet er å gjøre kunnskapen lett tilgjengelig, senke terskelen for praktisk bruk og bidra til mer inkluderende undervisning i hele sektoren.

I 2024 delte vi kun ut læringsmiljømidler. Det er derfor ingen faglige prosjekter i denne oversikten.

Fagskolen Diakonova fikk 200 000 til et opplæringsprogram om universell utforming og inkluderende undervisningsmetoder. Prosjektet omfatter etablering av en digital ressursbank med instruksjonsvideoer og sjekklister for tilgjengelighet.

Universitetet i Stavanger fikk 200 000 til å arrangere et nasjonalt fagseminar om universell utforming for administrativt ansatte tilknyttet helsefaglige utdanninger i sektoren. Seminaret skal både øke administrativt ansattes kompetanse om universell utforming som inkluderingsstrategi, og skape en arena for erfaringsutveksling og nettverksbygging.

Universitetet i Sørøst-Norge fikk 175 000 til å arrangere workshop om kunnskapsutvikling og erfaringsdeling rundt inkluderende læringsmiljø for tegnspråklige studenter i høyere utdanning. Prosjektet skal bidra til økt kunnskap om faktorer som bedrer læringsmiljøet og læring for tegnspråklige studenter.

Universitetet i Bergen fikk 150 000 til å utvikle en håndbok for universell utforming av feltarbeid og ekskursjoner, samt et kurs om tematikken. Målet med prosjektet er å utvikle konkrete og praktiske retningslinjer og verktøy.

Oslomet – storbyuniversitetet fikk 175 000 for å øke kompetansen til undervisere innen universell utforming av digitale læringsressurser, som presentasjoner, Canvas og videoer. Prosjektet består av fysiske og digitale kampanjer, konkurranser og arbeidsstuer for å gi veiledning.

Folkeuniversitetets Fagskole fikk 200 000 til et prosjekt om universell utforming som strategi for inkludering som omfatter utvikling av en helhetlig handlingsplan ved fagskolen, samt gjennomføring av et kurs for ansatte, basert på omvendt undervisning og workshops.

Handelshøyskolen BI fikk 125 000 for å arrangere 8 samlinger om universell utforming for studenter og ansatte, i samarbeid med Høgskolen i Innlandet. Samlingene skal bidra til økt kompetanse ved å gi blant annet konkrete og praktiske råd og eksempler.

Høgskulen på Vestlandet fikk 175 000 til å gjennomføre en workshop med mål om å endre emner, undervisning og vurdering for å bli mer universell utformet. Prosjektet skal også introdusere KI-verktøy for universell utforming, samt opprette og drifte en nettside med ressurser om universell utforming.

Universitetet i Oslo fikk 150 000 til å utvikle et oppdatert e-læringskurs som forbedrer ansattes kompetanse innen universell utforming av undervisningsmateriale, med fokus på bruk av Canvas og Ally. Kurset skal deles med sektoren.

Oslo Nye Høyskole fikk 150 000 til å evaluere eksisterende undervisningsmateriell og metoder ved å innhente erfaringer fra både ansatte og studenter med funksjonsnedsettelser. Dette skal danne grunnlag for utvikling av felles retningslinjer og strategier for å sikre at undervisningen blir tilgjengelig for alle studenter.

Universitetet i Agder fikk 150 000 for å utvikle en kompetanseportal for å heve de ansattes kunnskap om universell utforming. Portalen skal utvikles med kunnskapsbasert materiale i ulike formater. Prosjektet er forankret i UiAs egen handlingsplan for universell utforming.

Fagskolen Vestland fikk 150 000 til å utvikle en opplærings- og kompetansepakke for å gi underviserne kunnskap og verktøy til å tilrettelegge undervisningen bedre, med fokus på digital tilgjengelighet, pedagogisk tilrettelegging og fysiske læringsomgivelser.

Fagskolen Kristiania fikk 150 000 til kompetanseheving om universell utforming av læringsmiljøet blant ansatte ved Fagskolen Kristiania gjennom utvikling av obligatorisk kursopplegg innen digitalt læringsmiljø, gjennomføring av fagdag for alle ansatte, samt særskilt kompetanseheving av ressurspersoner for å fungere som pådrivere i eget miljø.