Velferdstilbud for fleksible studenter

Fleksible studenter er studenter som studerer deltid, eller som går på studieprogrammer organisert som nettstudier eller samlingsbaserte studier. For å ha rett til medlemskap i en samskipnad, må studentene være oppmeldt til eksamen eller følge studieprogram som til sammen er normert til minst 15 studiepoeng per semester, og betale semesteravgift.

Andelen fleksible studenter har økt kraftig de siste årene. Innenfor universitets- og høyskolesektoren regnes cirka 28 prosent som fleksible studenter. På fagskolene (høyere yrkesfaglig utdanning), er 74 prosent av studentene «fleksible». Fleksible studenter er gjerne eldre enn «ordinære» studenter, flere er etablert med familie, og mange ser på seg selv først og fremst som arbeidstakere og ikke som studenter.

Samskipnadene leverer velferdstjenester som bolig, kantine, barnehage, bokhandler, treningstilbud, helsetjenester og ulike former for rådgivning. Bakgrunnen for prosjektet er et ønske om å avdekke hvor godt dagens velferdstilbud treffer de fleksible studentene, kartlegge om de fleksible studentene har behov som ikke dekkes av det eksisterende tilbudet, og vurdere om det bør iverksettes tiltak for å tilpasse tilbudet bedre til behovene til de fleksible studentene.

Probas undersøkelse viser at noen fleksible studenter har ønske om enkelte fysiske tjenester, som åpne kantiner og botilbud (korttidsleie) i forbindelse med samlinger, og også tilrettelegging for sosiale treff med medstudenter når det er samlinger. Utover dette er de fleksible studentenes behov for velferdstjenester gjerne dekket av tilbudet til kommunen der de bor.

Probas anbefalinger peker i retning av å utvikle det digitale tilbudet, som både fleksible og «ordinære» studenter kan benytte seg av. Spesielt uttrykker de fleksible studentene ønske om digitale rådgivningstjenester, som karriererådgivning og psykososial rådgivning. Her ser Proba et potensial for mer samarbeid mellom samskipnadene.

Samskipnadene etterlyser selv større muligheter til å få kontaktinformasjon til studentene, slik at det kan være lettere for samskipnadene å informere om tilbudet sitt. For studentene kan det være praktisk å kunne se informasjon om hele velferdstilbudet til fleksible studenter på én landingsside.

Et velferdstilbud som ser ut til å være ettertraktet, er tilbud om fysisk trening. Her har samskipnadene allerede et samarbeid om «gjestetrening» for studenter som ikke bor der de studerer, men på et sted som dekkes av en annen samskipnad enn de selv tilhører. Dette tilbudet kan nok markedsføres enda bedre. Man kan også se for seg et tilsvarende samarbeid om boliger og barnehageplasser til studenter fra andre samskipnader.

Samskipnadene er av svært ulik størrelse, og de ulike økonomiske forutsetningene deres er svært forskjellige. Den største betjener mer enn 77 000 studenter fordelt på 27 utdanningsinstitusjoner. Den minste betjener 208 studenter på ett lærested. Når det er snakk om å levere likeverdige tjenester til alle typer studenter, kan det være potensial i å se nærmere på om nåværende organisering er optimal.

Prosjektleder var Vibeke Heidenreich.