Med andre ord

Kunnskapsdepartementet har gitt Direktorat for høyere utdanning og kompetanse, i samarbeid med Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), i oppdrag å foreslå nye og reviderte nivåbeskrivelser for nivå 5–8 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Oppdraget omfatter endring og utvikling av nivåbeskrivelser for nivåene 5–7 i en yrkesfaglig søyle, samt revidering av nivå 6–8 i søylen for universitets- og høyskoleutdanning.

Bakgrunnen for arbeidet er beslutningen om å legge til rette for at høyere yrkesfaglig utdanning kan utvikles på høyere kompleksitetsnivå enn i dag. I denne sammenhengen skal delnivåene i rammeverket avvikles, og nivåbeskrivelsene for universitets- og høyskoleutdanning skal revideres. Arbeidet skal bidra til at de to søylene inngår i et helhetlig rammeverk med felles nivå- og progresjonslogikk, samtidig som utdanningstypenes egenart synliggjøres.

Den yrkesfaglige søylen skal bygge videre på nivå 4A for videregående yrkeskvalifikasjoner, mens universitets- og høyskolesøylen (UH-søylen) skal bygge videre på nivå 4B for studieforberedende videregående opplæring. Begge søylene skal være i samsvar med Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF), og UH-søylen skal i tillegg være i samsvar med
Kvalifikasjonsrammeverket for det europeiske området for høyere utdanning (QFEHEA).

I arbeidet har vi lagt vekt på bred involvering av aktører som har erfaring med, bruker eller har interesse for NKR. Det er gjennomført to innspillsrunder med
utdanningssektoren, arbeidslivets parter, studentorganisasjoner og andre berørte
aktører. En egen ekspertgruppe har fulgt arbeidet og bidratt med faglige diskusjoner og kritiske vurderinger.

I rapporten foreslår vi nivåbeskrivelser fordelt på tre kategorier: kunnskap, ferdigheter og ansvar, selvstendighet og samhandling. Den siste kategorien er en foreslått endring av kategorien generell kompetanse i gjeldende NKR. I arbeidet med nivåbeskrivelsene har vi også lagt til grunn en justert forståelse av kunnskap og ferdigheter. For kunnskap skiller vi mellom hva kunnskap omfatter, og kandidatens forhold til kunnskapen, som uttrykkes i nivåbeskrivelsene. For ferdigheter synliggjør vi erfaring i tillegg til kunnskap som grunnlag for å løse problemer og oppgaver.

Et sentralt spørsmål i arbeidet har vært hvordan nivåbeskrivelsene kan uttrykke
progresjon og sammenlignbar kompleksitet samtidig som de ivaretar utdanningstypenes ulike formål, kunnskapsgrunnlag og innretning. Begge utdanningstypene bygger på sammensatte kunnskapsgrunnlag og på samspill
mellom teori og praksis. Skillet mellom søylene kan derfor ikke forstås som et entydig skille mellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap eller mellom teori og praksis. Forskjellene kommer i stedet til uttrykk gjennom hvordan kunnskapsformer, metoder, verktøy og erfaringer kombineres, hva kompetansen retter seg mot og hvilke formål og sammenhenger kvalifikasjonene er innrettet mot. I UH-søylen synliggjøres blant annet vitenskapelige metoder, teori, forskning og faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. I den yrkesfaglige søylen vektlegges blant annet yrkesutøvelse, relevant erfaring og praksisnært forbedringsarbeid. Forskjellene innebærer ikke at bestemte kunnskapsformer bare hører hjemme i én av søylene.

I forslagene har vi lagt vekt på at kompleksitet kommer til uttrykk gjennom
nivåbeskrivelsene som helhet. Progresjonen uttrykkes gjennom samspillet mellom språklige markører, hva kunnskapen eller handlingen retter seg mot, sammenhengen kompetansen skal anvendes i og graden av kompleksitet, selvstendighet og ansvar. Verb og andre språklige markører har ikke en entydig nivåverdi og må forstås i sammenheng med de øvrige elementene i nivåbeskrivelsen.

Vi vurderer at forslagene til nivåbeskrivelser følger opp føringene i oppdraget fra
Kunnskapsdepartementet. Nivåbeskrivelsene angir forventet nivå av læringsutbytte og dekker hele nivåer uten delnivåer. Kravet om sektornærhet er ivaretatt samtidig som nivåbeskrivelsene er holdt på et overordnet nivå for å kunne romme bredden av utdanninger innenfor hver søyle. De to søylene inneholder elementer som uttrykker forskjell mellom søylene.

De særskilte føringene om internasjonal kompetanse, digitalisering, innovasjon og norsk fagspråk er vurdert og foreslått inkludert i sammenheng med enkelte
nivåbeskrivelser, ikke som egne beskrivelser. Dette svarer ut oppdraget på en måte som til en viss grad også tar høyde for de sterke innvendingene mot å innføre konkrete temaer i nivåbeskrivelsene. Vår helhetlige vurdering er likevel at
nivåbeskrivelsene vil stå seg bedre uten enkelte av disse temaene.

Forslagene er utformet med sikte på samsvar med EQF og, for UH-søylen, QF-EHEA. Sammenhengen mellom de foreslåtte nivåbeskrivelsene og de europeiske
rammeverkene er synliggjort i rapporten.

Vi vurderer at forslagene legger til rette for et fremtidsrettet kvalifikasjonsrammeverk, der høyere yrkesfaglig utdanning kan utvikles på høyere kompleksitetsnivå enn i dag samtidig som egenarten ved høyere yrkesfaglig utdanning og universitets- og høyskoleutdanning ivaretas. Ved å kombinere felles prinsipper for kompleksitet og progresjon med ulike beskrivelser av utdanningstypenes kunnskapsgrunnlag, formål og kontekst, kan NKR uttrykke sammenlignbar kompleksitet uten at søylene gjøres mer like enn det er faglig grunnlag for.