Kandidatundersøkelsen 2025 - Fagskolekandidatene: Stabilitet og endring i yrkestilpasning og studentsammensetning

NIFU har gjennomført kandidatundersøkelsen for høyere yrkesfaglig utdanning, den sjette i rekken. Den baserer seg primært på en spørreundersøkelse rettet mot de som fullførte en høyere yrkesfaglig utdanning i 2021, 2022, 2023 eller 2024. Undersøkelsen ble gjennomført i mai 2025. Ved siden av dette har vi analysert registerdata over alle som har fullført en fagskoleutdanning i perioden 2008 til 2023. Nærmere beskrivelse av hvordan undersøkelsen er gjennomført finnes i en egen dokumentasjonsrapport (Lillebø, 2025).

To hovedtemaer i kandidatundersøkelsen er arbeidsmarkedsutfall og utdanningens relevans for fagskolekandidatene. Ettersom majoriteten av de som gjennomfører en fagskoleutdanning allerede befinner seg i arbeidslivet, dreier arbeidsmarkedsutfall seg i mindre grad om overgang til arbeidsmarkedet og i større grad om hvilke endringer i kandidatenes posisjon i arbeidslivet fagskoleutdanningen ser ut til å bidra til.

I undersøkelsen er kandidatene delt inn i seks utdanningskategorier, og de fleste analysene i rapportene tar utgangspunkt i forskjeller i utfall mellom disse seks fagområdene som er:
1. Kreative fag
2. Tekniske fag
3. Helse- og velferdsfag
4. Økonomisk administrative fag
5. Samferdselsfag
6. IT-fag

Noen hovedfunn i årets undersøkelse

• Det er lavere mobilitet blant de nyutdannede enn tidligere. Undersøkelsen viser en nedgang i andelen som skifter jobb etter fagskoleutdanningen.
• Lavere mobilitet betyr imidlertid ikke det samme innenfor ulike fagområder. I de fagområdene der det vanlige etter fagskoleutdanning er å forflytte seg side-veis i arbeidsmarkedet, som i helse og velferd, til dels også i økonomi og administrasjon, skjer dette i mindre grad enn før. Innenfor de øvrige fagområdene der formålet med utdanningen i større grad er å kvalifisere seg for nye typer stillinger, ofte i form av avansement, skjer dette i mindre grad.
• Ni av ti er i jobb året etter gjennomført fagskoleutdanning. Dette er på samme nivå som tidligere.
• Tre av fire har jobb i fagområdet året etter fullført utdanning Det er en lavere andel enn det var for 2019/20-kullene, men samtidig høyere enn den var for 2017/18-kullene.
• Ledigheten blant kandidatene er lav, rundt tre prosent, om lag som for resten av arbeidsstyrken.
• En av fem fortsetter å utdanne seg etter fullført fagskoleutdanning, de fleste ved siden av jobb.
• Studenter med fagbrev som opptaksgrunnlag gjennomfører normalt høyere yrkesfaglig utdanning som en videreutdanning mens de er i en jobb. De er normalt i arbeid både før, under og etter fagskoleutdanningen.
• Studenter med studiekompetanse som grunnlag sikter seg gjerne mot nye yrker og en større andel av disse er i heltidsutdanning. Kandidatene innen IT er de som i størst grad har tatt utdanningen som omskolering. Sammen med kandidatene i økonomisk administrative og spesielt i kreative og utdanninger har disse en langsommere tilpasning til relevant arbeid i etterkant av utdanningen.
• Endret studentsammensetning: Det er en økende kvinneandel, innvandrerandel og gjennomsnittsalder blant fagskolekandidatene. Dette henger i stor grad sammen med endret sammensetning på utdanningskategorier, ved at utdanninger rettet mot helse og velferd, økonomisk administrative og IT-fag øker relativt til de øvrige.
• Færre enn ved forrige undersøkelse svarer at de har fått nye oppgaver og mer ansvar etter fagskoleutdanningen. Variasjonen i dette er stor mellom fagområdene. Kandidater som står i samme stilling som før utdanningen svarer i større grad enn i forrige undersøkelse at de har fått nye oppgaver og mer ansvar.
• Færre kandidater enn ved forrige undersøkelse oppgir at de har fått økt lønn, tryggere jobber og bedre mobilitetsmuligheter.
• Kandidatene har ulike mål med å ta høyere yrkesfaglig utdanning, og graden av tilfredshet korrelerer klart med hvorvidt de opplever å nå disse målene.

Tidligere undersøkelser

NIFU has carried out the Graduate Survey for Higher Vocational Education, the sixth in the series. It is based primarily on a questionnaire directed at those who completed a higher vocational education in 2021, 2022, 2023 or 2024. The survey was conducted in May 2025. In addition, we have analysed register data for everyone who completed a vocational college education in the period 2008–2023. A more detailed description of how the survey was conducted can be found in a sep-arate documentation report (Lillebø, ed. 2025).

Two main themes in the Candidate Survey are labour-market outcomes and the relevance of the education for vocational college graduates. Since the majority of those who complete a vocational college education are already in the labour market, labour-market outcomes concern less the transition into employment and more the changes in labour-market position that the education appears to contribute to.

In the survey, candidates are divided into six educational categories, and most of the analyses in the reports are based on differences in outcomes between these six fields:
1. Creative subjects
2. Technical subjects
3. Health and welfare subjects
4. Economics and administration
5. Transport and logistics subjects
6. IT subjects

Some key findings in this year’s survey

• There is lower mobility among recent graduates than previously. The survey shows a decline in the proportion who change jobs after completing vocational college.
• Lower mobility does not mean the same thing across fields. In fields where sideways movement in the labour market is common after vocational college education - such as health and welfare, and to some extent economics and administration - this occurs to a lesser extent than before. In other fields where the purpose of the education is more often to qualify for new types of positions, typically through advancement, this also occurs less frequently.
• Nine out of ten are employed the year after completing their vocational college education. This is at the same level as in previous years.
• Three out of four have a job in their field of study the year after completion. This is a lower share than for the 2019/20 cohorts, but higher than for the 2017/18 cohorts.
• Unemployment among the candidates is low, around three percent – roughly the same as for the rest of the workforce.
• One in five continues their education after completing vocational college, most of them alongside work.
• Most candidates with a trade certificate as their admission basis pursue further education while employed. They are typically in work before, during, and after their vocational college education.
• Most candidates with general university admissions certification aim for new professions. Among these, IT candidates most often use the education for retraining. Together with candidates in creative and economics/administration fields, they experience a slower transition into relevant work after completing the education.
• Changing student composition: There is a growing share of women, immigrants, and older students among vocational college graduates. This is largely linked to changes in the composition of educational categories, with health and welfare, economics/administration, and IT increasing relative to other fields.
• Fewer respondents report having received new tasks and more responsibility after completing their education. Variation between fields is large. At the same time, many who remain in the same position as before report having received new tasks and more responsibility.
• Fewer report having received higher pay, more secure jobs, or better mobility opportunities.
• Candidates have different goals for pursuing higher vocational education, and the level of satisfaction clearly correlates with whether they feel they have achieved these goals.