Digital omstilling i UH-sektoren

Kartleggingen følger opp rapporten fra 2024, og vurderer hvordan sektoren jobber med innsatsområdene og forutsetningene i Strategi for digital omstilling 2021–2025 og tilhørende handlingsplan.

Resultatene gir et helhetlig bilde av status og utviklingstrekk – og peker også på hvor sektorens bør rette den videre innsatsen.

Innsatsområdene

Innsatsområder med tydelige rammer og etablert infrastruktur oppnår best resultat, som fleksibel utdanning og åpen forskning. Her har kombinasjonen av lokale initiativer og nasjonale føringer gitt god fremdrift.

Digital innovasjon i undervisning og læring, digitale temaer, metoder og kompetanse og ledelse og kultur for digital omstilling er tre innsatsområder som preges av en mer sprikende praksis og mangel på systematikk. Her vurderer vi status og utvikling som middels.

Det siste området, utnyttelse av data om kunnskapssektoren, vurderer vi til å ha svak utvikling og status. Her har man ikke klart å etablere et tilstrekkelig grunnlag for den datadrevne utviklingen som strategien forutsetter.

Forutsetningene for digital omstilling

For forutsetningene ser vi lignende mønster. Fellestjenester og digital grunnmur skårer relativt godt, mens lovverket fortsatt hindrer effektiv datadeling og samhandling.

For økonomiske rammebetingelser, internasjonalt samarbeid og informasjonssikkerhet er bildet blandet, og dels negativt. Endringene er likevel ikke store nok til å påvirke det samlede bildet vesentlig.

Når det gjelder arbeidet med universell utforming og tilgjengelighet, viser våre kartleggingsdata en positiv utvikling siden forrige kartlegging, drevet frem av nye lovkrav på området.

Resultatene viser med andre ord et hovedbilde preget av stabilitet, med fremgang på noen områder og tilbakegang på andre. Strategien er gjennomført i varierende grad, og uten klare toppresultater. Variasjoner i modenhet, kompetanse, kapasitet og manglende felles strukturer ser ut til å hemme fremdriften i arbeidet.

Andre sentrale funn

• Sektoren har i større grad gått fra strategier til faktisk gjennomføring, men det er store forskjeller i systematikk og organisering på tvers av institusjonene.
• Arbeid med orden i eget hus er en tydelig prioritet, særlig oversikt over egne data, systemer og tjenester.
• Kunstig intelligens endrer både undervisning, forskning og administrasjon. Aktiviteten er høy, og nesten alle institusjoner har utviklet eller utvikler nå retningslinjer for bruk av KI. Samtidig skaper tempoet utfordringer: Det er behov for mer kompetanse, tydeligere praksis og bedre forankring i fagmiljøene.
• Mottakskapasitet og kompetanse er fortsatt utfordrende i forbindelse med innføring av nye tjenester og løsninger. Noe bedring merkes som følge av at færre store fellestjenesteprosjekter er under gjennomføring.
• Vi ser også tegn til at arbeidet med digital omstilling i større grad er forankret på ledernivå.

Anbefalinger for veien videre

Rapporten peker på fire hovedområder som bør prioriteres fremover:

1. Styrk den digitale grunnmuren – særlig datadeling
   Sektoren må sikre bedre dataforvaltning, tilgjengeliggjøring og deling på tvers. Dette er en nøkkel for innovasjon og verdiskaping.
2. Vektlegg fagnær digital omstilling – med særlig vekt på KI
   Institusjonene må videreutvikle undervisning og pedagogisk praksis ved hjelp av digital teknologi og særlig kunstig intelligens.
3. Øk den digitale kompetansen i bredden
   Både studenter, undervisere, forskere og teknisk administrative ansatte trenger å styrke kompetansen. Også innen infrastruktur, virksomhetsarkitektur og helhetlig digitalisering er det nødvendig å styrke kompetansen.
4. Forankre digital omstilling i den nasjonale digitaliseringsstrategien
   UH-sektoren bør legge til grunn den nasjonale digitaliseringsstrategien «Fremtidens digitale Norge» for det videre arbeidet med digital omstilling.