Realkompetanse i høgare yrkesfagleg utdanning
Realkompetanse kan gi grunnlag for opptak, godskriving og fritak i høgare yrkesfagleg utdanning. På denne sida finn du rettleiaren og lenkjer til lov og forskrift om opptak og fritak.
Sist oppdatert : 9. oktober 2026Opptak på grunnlag av realkompetanse
Ved opptak på grunnlag av realkompetanse vurderer fagskulen om kompetansen til søkjaren er likeverdig med det formelle opptaksgrunnlaget for utdanninga. Vurderinga tek utgangspunkt i opptakskrava til den aktuelle utdanninga.
Rettleiing for tilsette ved fagskular
Rettleiaren «Opptak til høyere yrkesfaglig utdanning på grunnlag av realkompetanse» er for deg som rettleier søkjarar, behandlar søknader eller gjennomfører faglege vurderingar ved ein fagskule.
Rettleiaren beskriv rettsgrunnlaget, sentrale omgrep og prosessen for realkompetansevurdering ved opptak. Du finn mellom anna rettleiing om
- roller og ansvar for søkjaren og dei tilsette
- rettleiing, kartlegging og dokumentasjon av kompetanse
- metodar og kriterium for å vurdere kompetansen opp mot opptakskrava
- behandling av søknader, vedtak og klager.
Rettleiaren inneheld òg døme på dokumentasjonsformer og sjekklister som fagskulen kan bruke i saksbehandlinga og i arbeidet med å utvikle og evaluere eigne rutinar.
Opptaksprosessen i fagskolen
Figuren under viser hvordan opptak til fagskolen på grunnlag av realkompetanse kan foregå, der både søker og ansatt ved fagskolen har ansvar.
Sentrale begreper
Realkompetanse er dokumentert kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse som er tileigna gjennom formell, ikkje-formell og uformell læring, uavhengig av læringsarena.
- Formell læring er knytt til utdanningssystemet eller ordningar for autorisasjon og sertifisering.
- Ikkje-formell læring er strukturert opplæring gjennom kurs og andre tilbod som ikkje inngår i utdanningssystemet.
- Uformell læring skjer gjennom livet på arenaer som ikkje først og fremst er tilrettelagde for læring, til dømes gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid og organisasjonsarbeid.
Realkompetansevurdering er ein prosess der kompetansen til ein person blir vurdert opp mot fastsette kriterium. Vurderinga kan gi grunnlag for opptak til fagskuleutdanning eller fritak for delar av ei utdanning.
Ved opptak blir realkompetansen vurdert opp mot opptakskrava til den aktuelle utdanninga. Ved fritak blir kompetansen vurdert opp mot dei faglege krava til emna det blir søkt om fritak for.
Læringsutbyte er det ein person veit, kan og er i stand til å gjere som resultat av ein læringsprosess.
I Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) blir læringsutbyte beskrive i kategoriane kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse. Nivået på læringsutbytet er avhengig av kor komplekse kunnskapane, ferdigheitene og den generelle kompetansen er.
Likeverdig kompetanse betyr at kompetansen svarer til dei faglege krava og nivået han blir vurdert opp mot, utan at han nødvendigvis er identisk med kompetansen frå formell utdanning.
Læring skjer i ulike samanhengar og på ulike arenaer. Kompetanse frå arbeid, kurs og andre erfaringar kan derfor vere likeverdig med kompetanse frå utdanningssystemet. Dette kan òg gjelde kompetanse tileigna i utlandet.
Ved opptak til fagskuleutdanning blir realkompetansen vurdert opp mot det formelle opptaksgrunnlaget. Når opptaksgrunnlaget er vidaregåande opplæring, skal realkompetansen vere på nivå 4 i NKR og fagleg likeverdig med kompetansen som blir kravd for opptak.
Dokumentasjon er konkrete og synlege uttrykk for kompetansen til søkjaren. Dokumentasjonen skal gjere det mogleg å vurdere kompetansen opp mot opptakskrava.
Dokumentasjonen kan ha ulike former, til dømes attestar, kursbevis, skriftlege arbeid, munnlege presentasjonar eller praktiske demonstrasjonar.
Dersom søkjaren manglar dokumentasjon på delar av kompetansen sin, kan fagskulen leggje til rette for at kompetansen blir synleggjord eller demonstrert. Han kan då dokumenterast av søkjaren sjølv eller av ein person som observerer.
Taus kunnskap er erfaringsbasert kompetanse som ein utviklar gjennom å utøve ein aktivitet, eit fag eller eit yrke. Denne kunnskapen er ein del av realkompetansen til ein person, men kan vere vanskeleg å setje ord på og dokumentere skriftleg.
Det kan vere lettare å synleggjere taus kunnskap gjennom praktisk utføring. Ein fagperson kan observere og stille spørsmål som hjelper søkjaren med å vise og forklare kompetansen sin.
Fritak på grunnlag av realkompetanse
Dokumentert realkompetanse kan gi grunnlag for fritak for emne i ei fagskuleutdanning. Her finn du rettleiing for deg som arbeider med realkompetansevurdering ved fritak, forklaringar på sentrale omgrep og lenkjer til lov og forskrift.
Rettleiar for tilsette ved fagskular
Rettleiaren «Fritak i høyere yrkesfaglig utdanning på grunnlag av realkompetanse» er for deg som rettleier studentar, behandlar søknader eller gjennomfører faglege vurderingar ved ein fagskule.
Rettleiaren beskriv rettsgrunnlaget, sentrale omgrep og prosessen for realkompetansevurdering ved fritak. Han skal bidra til ein meir einskapleg praksis og støtte fagskulane i arbeidet med å vurdere og anerkjenne kompetansen til studentane.
I rettleiaren finn du informasjon om
- roller og ansvar for studenten og dei tilsette
- rettleiing, kartlegging og dokumentasjon av kompetanse
- metodar og kriterium for å vurdere kompetansen opp mot læringsutbytet i emnet
- behandling av søknader, vedtak og klager
- evaluering, kvalitetsarbeid og rapportering.
Rettleiaren inneheld og døme på dokumentasjonsformer og sjekklister som fagskulane kan bruke i saksbehandlinga og i arbeidet med å utvikle eigne rutinar.
Fritaksprosessen i fagskolen
Figuren viser hvordan en fritaksprosess på grunnlag av realkompetanse kan foregå.
Sentrale begreper
Realkompetanse er dokumentert kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse som er tileigna gjennom formell, ikkje-formell og uformell læring, uavhengig av læringsarena.
- Formell læring er knytt til utdanningssystemet eller ordningar for autorisasjon og sertifisering.
- Ikkje-formell læring er strukturert opplæring gjennom kurs og andre tilbod som ikkje inngår i utdanningssystemet.
- Uformell læring skjer gjennom livet på arenaer som ikkje først og fremst er tilrettelagde for læring, til dømes gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid og organisasjonsarbeid.
Realkompetansevurdering er ein prosess der kompetansen til ein person blir vurdert opp mot fastsette kriterium. Vurderinga kan gi grunnlag for opptak til fagskuleutdanning eller fritak for delar av ei utdanning.
Ved fritak blir kompetansen vurdert opp mot læringsutbytet i emnet det blir søkt om fritak for.
Eit emne er den minste eininga i ei fagskuleutdanning som gir studiepoeng og ein sjølvstendig karakter. Emna inngår i utdanninga og skal gå fram av vitnemålet.
Omfanget kan variere. Fagskulane kan bruke ulike nemningar for slike einingar, til dømes modul, fag, emne eller sertifikat.
Læringsutbyte er det ein person veit, kan og er i stand til å gjere som resultat av ein læringsprosess.
I Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) blir læringsutbyte beskrive i kategoriane kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse. Nivået på læringsutbytet er avhengig av kor komplekse kunnskapane, ferdigheitene og den generelle kompetansen er.
Ved fritak er læringsutbytet i det aktuelle emnet utgangspunktet for vurderinga.
Likeverdig kompetanse betyr at kompetansen svarer til dei faglege krava og nivået han blir vurdert opp mot, utan at han nødvendigvis er identisk med kompetansen frå formell utdanning.
Læring skjer i ulike samanhengar og på ulike arenaer. Kompetanse frå arbeid, kurs og andre erfaringar kan derfor vere likeverdig med kompetanse frå utdanningssystemet. Dette kan òg gjelde kompetanse tileigna i utlandet.
Ved fritak vurderer fagskulen om den samla kompetansen til studenten er likeverdig med læringsutbytet i emnet.
Dokumentasjon er konkrete og synlege uttrykk for kompetansen til studenten. Dokumentasjonen skal gjere det mogleg å vurdere kompetansen opp mot læringsutbytet i emnet.
Dokumentasjonen kan ha ulike former, til dømes
- arbeidsattestar, kursbevis og kompetansebevis
- skriftlege arbeid og eigenproduserte produkt
- film, lydopptak og annan digital dokumentasjon
- munnlege presentasjonar, samtalar og intervju
- praktiske demonstrasjonar og simuleringar.
Dersom studenten manglar dokumentasjon på delar av kompetansen sin, kan fagskulen leggje til rette for at kompetansen blir synleggjord eller demonstrert. Han kan då dokumenterast av studenten sjølv eller av ein person som observerer.
Taus kunnskap er erfaringsbasert kompetanse som ein utviklar gjennom å utøve ein aktivitet, eit fag eller eit yrke. Denne kunnskapen er ein del av realkompetansen til ein person, men kan vere vanskeleg å setje ord på og dokumentere skriftleg.
Det kan vere lettare å synleggjere taus kunnskap gjennom praktisk utføring. Ein fagperson kan observere og stille spørsmål som hjelper studenten med å vise og forklare kompetansen sin.
Lov
Forskrift
Klageinstans
Utdanningsinstitusjonene selv.