Realkompetansevurdering i høgare utdanning

Realkompetanse er all kompetanse som er tilegnet gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring (NKR).

Ikke-formell kompetanse er resultatet av organisert læring som har funnet sted på ikke-formelle læringsarenaer. Opplæringstilbudet er ikke bundet av offentlige fag-/læreplaner, men dokumenteres gjerne med kursbevis. Uformell kompetanse er resultatet av ikke-organisert læring som har funnet sted utenfor det formelle systemet (NKR). Uformell kompetanse er ofte ikke dokumentert.

Definisjonen av realkompetanse bygger på erkjennelsen av at læring skjer i mange sammenhenger og på ulike arenaer, og innebærer at det er mulig å oppnå kompetanse som er likeverdig og på nivå med kompetanse oppnådd innenfor det formelle utdanningssystemet.

I en realkompetansevurdering vurderes en persons kompetanse opp mot gitte kriterier, f.eks. beskrivelser av forventet læringsutbytte i et studieprogram, fag eller emne. For at en søknad om faglig godkjenning skal kunne innvilges, må studentens realkompetanse vurderes som likeverdig med læringsutbyttet som er fastsatt for studiet (faget, emnet) som det søkes faglig godkjenning for.

En faglig godkjenning betyr at institusjonen som gir godkjenningen, går god for at studenten har et oppnådd læringsutbytte likeverdig med det som forventes av en ordinær student som har gjennomført og bestått det samme emnet (eller de samme emnene hvis det søkes om faglig godkjenning for flere) ved institusjonen.

For å få faglig godkjenning, skal minstekravet for bestått i emne være oppfylt. Godkjenningen betyr at studenten ikke trenger å delta i studieopplegget godkjenningen gjelder for, eller erstatte det med et annet emne.

Faglig godkjenning kan gjelde hele emnet eller deler av et emne. Det kan også gis faglig godkjenning for flere emner innenfor samme studieprogram.

Realkompetansevurdering opp mot faglig godkjenning baserer seg på dokumentasjon av studentens realkompetanse. Dokumentasjonsform og vurderingsmetoder kan variere med den enkelte student og studieprogram, fag eller emne. Dokumentasjon forklares her som konkrete og synlige uttrykk for studentens kompetanse.

Dokumentasjonen kan ha form av

• kursbevis, sertifikater og arbeidsattester fra ikke-formelle kurs- og utdanningstilbydere eller arbeidsgivere
• skriftlig referanse/bekreftelse eller anbefaling fra arbeidsgiver
• egenproduserte tekster, produkter eller arbeider
• muntlige framstillinger/presentasjoner
• praktiske øvelser
• portfolio med ulike uttrykk / ulike medier

I Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk beskrives læringsutbytte som: «Det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess. Læringsutbytte er beskrevet i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Nivået på læringsutbyttet er avhengig av kompleksiteten av kunnskapen, ferdigheten og den generelle kompetansen» (NKR).

Realkompetansevurdering bygger på erkjennelsen av at læring skjer i mange sammenhenger og på mange ulike arenaer. Det innebærer at kompetanse som er likeverdig og på nivå med kompetanse fra det formelle utdanningssystemet, er mulig å oppnå også på andre læringsarenaer. Dette kan også gjelde medbrakt kompetanse fra utlandet.

Likeverdig kompetanse betyr at kompetansene som sammenliknes ikke er identiske, men har samme verdi, er på samme nivå og kan imøtekomme kravene beskrevet i læringsutbyttet. I en realkompetansevurdering er det emnets læringsutbytte som skal legges til grunn for vurderingen.

Med taus kunnskap menes den erfaringsbaserte kompetansen man får ved å utøve en aktivitet, et fag eller et yrke. Den tause kunnskapen er en del av en persons realkompetanse. Taus kunnskap er ikke uttrykt med ord, og er dermed ikke nedfelt i form av skriftlig dokumentasjon.

Taus kunnskap kan være vanskelig å formidle til andre via språket. Det er ofte lettere for kandidaten å demonstrere taus kunnskap gjennom praksis for en som observerer og kan stille kvalifiserte spørsmål til det kandidaten gjør.

Utfordringen i realkompetansevurderingen er nettopp å bli bevisst den uformelle og tause kompetansen; reflektere over «hva har jeg lært», ikke «hva har jeg gjort».