Kunnskap om studenter med funksjonsnedsettelse

«Kunnskap om studenter med funksjonsnedsettelser» ble gitt HK-dir som et særskilt utrednings- og analyseoppdrag av Kunnskapsdepartementet i 2023. Analysen er en del av oppdrag nr. 2023-003:

Kunnskap om funksjonsnedsettelser: Oppdraget skal svare på behov for kunnskap om studenter med funksjonsnedsettelser. Det er behov for mer kunnskap om hvilke barrierer som eksisterer for personer med funksjonsnedsettelser for å komme gjennom høyere utdanning og inn i arbeidslivet, og hvordan disse barrierene kan bygges ned. Området er komplekst og sammensatt også mot andre sektorer. Analysen skal bygge på kunnskap og kompetanse som HK-dir har om målgrupper, institusjonenes arbeid med tilrettelegging og universell utforming, barrierer i og utenfor UH-sektor og noe om overgang til arbeidsliv.

Oppdraget har bakgrunn i stortingsmelding 14 (2022-2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge (Utsynsmeldingen). Meldingen tar blant annet for seg kvalifisering av arbeidskraftreserven, hvor et uttalt mål er å inkludere flere i arbeidslivet ved å heve kompetansen til de som står utenfor, herunder personer med funksjonsnedsettelser. Videre uttrykkes bekymring for at for få studenter med funksjonsnedsettelser er fornøyde med tilretteleggingen de får, med tanke på utdanningens betydning for gruppens mulighet til varig arbeid.

Utsynsmeldingen slår fast at det for høyere utdanning er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag som kan gi en mer helhetlig innsikt i hvilke barrierer personer med nedsatt funksjonsevne møter, hvilken tilrettelegging som gis til studentene, og hvilke effekter tilretteleggingstiltakene har.

Oppdraget forutsetter en helhetlig og kunnskapsbasert forståelse av institusjonenes arbeid, samt kunnskap om utfordringer på tvers av sektorer som berører studentenes muligheter til å gjennomføre høyere utdanning.

HK-dir sin kompetanse som fagdirektorat på området skal danne grunnlaget for analysen. En sentral rolle for direktoratet er å være faglig rådgiver for høyere utdanningsinstitusjoner når det gjelder universell utforming, funksjonsnedsettelse og tilrettelegging. For å kunne gi kunnskapsbaserte råd, kreves det innsikt, kunnskap og kompetanse om institusjonenes arbeid med universell utforming og tilrettelegging. En viktig del av arbeidet er derfor å systematisere den kunnskapen vi allerede har, og sammenligne det med det vi har funnet gjennom nye undersøkelser og kartlegginger.

Området er både komplekst og tverrsektorielt. Det er derfor nyttig å identifisere barrierer som ligger utenfor institusjonenes kontroll. Selv om dette ikke er institusjonenes direkte ansvar, har det betydning for hvordan de forstår og håndterer utfordringer studentene møter. Oppdraget omhandler universitets- og høyskolesektoren, men er også relevant for arbeidet med inkludering i høyere yrkesfaglig utdanning.

Basert på vår forståelse av oppdraget, vil vi besvare følgende problemstillinger:

• Hvilke barrierer møter studenter med funksjonsnedsettelser i høyere utdanning?
• Hvordan arbeider utdanningsinstitusjonene strategisk, organisatorisk og praktisk med universell utforming og individuell tilrettelegging?
• Hvilke utfordringer møter utdanningsinstitusjonene i arbeidet med universell utforming og individuell tilrettelegging?
• Hvilke tiltak på nasjonalt og institusjonelt nivå kan bidra til å bygge ned barrierene i og utenfor utdanningssektoren?

Avgrensninger

Denne rapporten er en tilstandsanalyse av institusjonenes arbeid med individuell tilrette­legging og universell utforming i høyere utdanning. Analysen er i hovedsak basert på en sammenstilling av eksisterende kunnskap om tematikken, men vi presenterer også ny kunnskap gjennom en institusjonsundersøkelse.

Analysen er primært avgrenset til institusjonenes arbeid, deres erfaringer og hvordan de oppfatter barrierene studentene møter i utdanningsløpet. Arbeidet vårt inkluderer ikke direkte kontakt med studentene, men deres opplevelser kommer til uttrykk indirekte gjennom institusjonenes oppfatninger og litteraturens beskrivelser av situasjonen for studenter med funksjonsnedsettelser.

På samme måte er forhold knyttet til eksterne aktører som Nav, Lånekassen og kommune­helse­tjenester kun vurdert indirekte, gjennom innsikt i eksisterende rapporter og institusjonenes erfaringer.

I lys av oppdragsbeskrivelsen fokuserer vi primært på studentens vei gjennom høyere utdanning, mens overgangen til arbeidslivet kun berøres i begrenset grad. Analysen retter seg derfor i hovedsak mot hvordan institusjonene tilrettelegger for studentene mens de er i studieløpet.

I løsningen av oppdraget har vi avgrenset utvalget i institusjonsundersøkelsen og innspillsmøtet til de 21 offentlige utdanningsinstitusjonene på universitets- og høyskolenivå. Avgrensningen er gjort delvis av kapasitetshensyn, men erfaringer fra langvarig arbeid med tematikken i universitets- og høyskolesektoren, viser at både pliktene og utfordringene innenfor tilretteleggingsområdet er like for offentlige og private utdanningsinstitusjoner. Lovverket skiller seg noe fra hverandre når det kommer til IKT-bestemmelsene om universell utforming.

HK-dir gjennomfører i perioden 2022–2025 et prosjekt om Universell utforming av digitalt utstyr, digitale tjenester og læringsformer, hvor formålet er å se på IKT-løsninger som omfattes av bestemmelsene i lov og forskrift, og med vekt på løsninger som studentene forventes å ta i bruk. En del av dette oppdraget består i å gjøre en utredning om hvordan EUs webdirektiv (WAD) og EUs tilgjengelighetsdirektiv (EAA) og andre bestemmelser best mulig kan gjennomføres ved universiteter og høyskoler i Norge. Universell utforming av IKT er derfor i liten grad tatt inn i denne utredningen.

Barrierer

Oppdraget innebærer å samle og presentere kunnskap om barrierer som eksisterer for personer med funksjonsnedsettelse som ønsker å gjennomføre en høyere utdanning. Begrepet barriere må nyanseres i denne sammenhengen. I ytterste konsekvens kan barrierer fullstendig blokkere deltakelse. Vi mener imidlertid at det i utdanningssystemet ikke er mange direkte ekskluderende mekanismer, selv om enkelte utdanninger kan ha seleksjonsmekanismer ut fra fagets og studiets egenart.

Barrierer i vår analyse er isteden faktorer som begrenser, forsinker og gjør det vanskeligere å gjennomføre utdanning. Vi ser også barrierer som forhold som kan påvirke studiekvaliteten for den enkelte, med risiko for svakere resultater for dem det gjelder.

For å kunne identifisere slike faktorer, vurdere virkninger av dem og diskutere mulige tiltak, er det nødvendig å samle barrierene i noen hovedkategorier. En slik gruppering er ikke objektivt gitt, men en analytisk inndeling som varierer avhengig av kontekst og formål.

I en studentundersøkelse gjennomført av Proba samfunnsanalyse er kategoriseringen basert på Bufdirs oppdragsbrev, som definerer fem barrieretyper: organisatoriske og kommunikative barrierer, pedagogiske barrierer, digitale barrierer, fysiske barrierer og sosiale barrierer (Proba samfunnsanalyse, 2018). Dette er én måte å systematisere utfordringer på, men andre tilnærminger kunne ha lagt vekt på andre typer barrierer eller organisert dem annerledes.

Det finnes ingen universelt vedtatt definisjon av hva som utgjør en barriere – begrepet er i seg selv normativt og avhenger av hvordan man språklig rammer inn fenomenet. Studenter vil kunne møte mange hindringer og utfordringer i løpet av studiet som vi ikke nødvendigvis vil karakterisere som barrierer i denne sammenhengen. Det betyr også at ulike rapporter og studier kan bruke ulike inndelinger avhengig av hvilke perspektiver de vektlegger.

Kategoriseringen vi bruker i denne rapporten er et resultat av vår egen litteratur­gjennom­gang, og innsikt vi har fått gjennom innspillsmøte med tilretteleggerne, og gjennom annen dialog med sektoren. Dette er omtalt i kapittel 1.4 nedenfor om metode og datakilder.

I analysen av barrierer har vi på denne bakgrunn kommet frem til følgende kategorisering:

• Strukturelle barrierer – det som ligger i institusjonens strukturer, organisering, normer og praksiser
• Holdningsbarrierer – det som består av holdninger eller mangel på forståelse for tilretteleggingsbehov, som kan føre til ekskludering eller stigmatisering.
• Kunnskapsbarrierer – om manglende bevissthet og forståelser om rettigheter og muligheter ved tilrettelegging
• Informasjonsbarrierer – om manglende forståelse og verktøy for kunnskapsutveksling og dialog om rettigheter og behov

I tillegg finnes det fysiske, psykososiale, pedagogiske og digitale forhold i læringsmiljøet som kan medføre barrierer for enkeltstudenter. Da oppdraget i hovedsak tar for seg institusjonenes arbeid med universell utforming og tilrettelegging, har det vist seg å være lite hensiktsmessig å ramse opp og analysere alle de individuelle hindringene studentene beskriver at de møter i læringsmiljøet, og heller forsøke å komme frem til hvorfor slike hindringer oppstår.

Universell utforming og individuell tilrettelegging

Det er en rekke forhold og forutsetninger som påvirker det å gjøre høyere utdanning tilgjengelig og mulig å gjennomføre for personer med funksjonsnedsettelser. Når det gjelder studentenes læringsmiljø, kan utdanningsinstitusjonene velge mellom to strategier: universell utforming og individuell tilrettelegging. Å skille mellom disse begrepene er vesentlig for den videre forståelsen.

FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne definerer universell utforming under artikkel 2. Her heter det at universell utforming er:

Overført til institusjonenes læringsmiljø betyr dette å planlegge og utforme fysiske og digitale omgivelser med tanke på mangfoldet i studentgruppen, slik som for eksempel ulike funksjonsnedsettelser. Universelle løsninger gir bedre kvalitet for alle studenter, og ikke bare for de enkelte gruppene som trenger det mest, selv om det ofte er slik begrepet brukes i dagligtale. Et vanlig eksempel er å se på et inngangsparti til en bygning på campus. Et synlig inngangsparti, tydelig skilting, dørautomatikk og trinnfri ankomst er like verdifullt for en i rullestol, som en som bærer på en bunke bøker, eller en som er på et ukjent sted. Slike eksempler finnes det mange av i utdanningssammenheng.

Noen ganger er de universelt utformede løsningene ikke mulig å få til, eller ikke tilstrekkelige for å møte mangfoldet i studentgruppen. For å sørge for god inkludering må det derfor iverksettes tiltak i form av tilrettelegging. FN-konvensjonen definerer tilrettelegging til å være:

Utdanning er eksempel på en slik grunnleggende frihet, og derfor er det nødvendig for utdanningsinstitusjonene å sørge for individuelle tiltak i form av tilrettelegging for å ivareta enkeltindividet sine behov, og i noen situasjoner tilrettelegging for grupper av individer med sammenfallende behov.

Ved for eksempel en digital eksamen vil en universell løsning være at den leveres i et format som alle kan få tilgang til, med gode kontraster, muligheter for digital opplesning av oppgavetekst og digital tilgang for de som bruker ulike hjelpemidler. Likevel kan noen studenter ha behov for å sitte på eget rom, ha lengre eksamenstid eller bistand med å oppsøke toalettet. I forarbeidene til likestillings- og diskrimineringsloven og til gjeldende universitets- og høyskolelov, er det presisert at den primære strategien for inkludering er universell utforming, og deretter tilrettelegging. Det vil samtidig i mange tilfeller være behov for individuell tilrettelegging selv om man så godt som mulig har forsøkt å lage en løsning universell og brukbar for alle.

Bestemmelsene om universell utforming og individuell tilrettelegging utfyller derfor hverandre. Det er ikke entydig ut fra definisjonene og forståelsen av begrepene hvor langt plikten til universell utforming går, og når studentenes rett på egnet individuell tilrettelegging trer i kraft. I samspillet mellom det universelle og det individuelle ligger det derfor stor grad skjønnsutøvelse og et handlingsrom for utdanningsinstitusjonene.

Funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov

Funksjonsnedsettelse kan defineres og kategoriseres på mange ulike vis. Til grunn for denne rapporten ligger Kunnskapsdepartementet sin definisjon presentert i Prop. 126 L (2022-2023) Lov om universiteter og høyskoler hvor funksjonsnedsettelse forstås som tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner, slik som mental, intellektuell eller sensorisk funksjonsnedsettelse, og at begrepet videre deles inn etter diagnosegrupper, som for eksempel utviklingshemming, cerebral parese eller ADHD. Psykiske lidelser, for eksempel depresjon eller bipolare lidelser, omfattes også av begrepet.

Med særskilte behov menes fysiske, psykososiale eller læringsmessige utfordringer av midlertidig karakter, slik som for eksempel et benbrudd, amming av barn eller omsorg for mindreårige barn.

Vi vil i det videre ikke omtale særskilte behov, da vi mener dette ligger utenfor oppdragsbeskrivelsen.

Kunnskapsgrunnlaget i denne rapporten består av innsikt vi har fått gjennom fire arbeidspakker:

• En kvantitativ undersøkelse av institusjonenes arbeid med funksjonsnedsettelse, universell utforming og tilrettelegging, gjennomført i november 2024 av Rambøll Management Consulting, i samarbeid med HK-dir.
• Et kildestudium som består av gjennomgang og analyse av et utvalg relevante offentlige kilder, forskningslitteratur, rapporter, utredninger og forarbeider.
• Et innspillsmøte med tilretteleggere, gjennomført som et arbeidsverksted i Oslo 21.1.2025.
• HK-dirs samhandling og dialog med sektoren i rollen som faglig rådgiver på arbeidsområdet.

Institusjonsundersøkelse

Institusjonsundersøkelsen ble utformet som en digital spørreundersøkelse og sendt til alle 21 offentlige universiteter og høyskoler, der hver institusjon, hvert fakultet og hvert institutt fikk invitasjon til å delta. 100 prosent av institusjonene, 51 prosent av fakultetene og 47 prosent av instituttene svarte. Samlet ga dette en svarprosent på 51. I undersøkelsen belyses forskjeller mellom de organisatoriske nivåene, mellom BOTT-universiteter og andre, og mellom universiteter og høyskoler. I kapittel 3 oppsummerer og vurderer vi relevante funn i form av en status­beskrivelse for arbeidet med tilrettelegging og universell utforming.

Undersøkelsen og datagrunnlaget vil gjøres tilgjengelig på hkdir.no.

Kildestudium

Vår litteraturgjennomgang er en ikke-systematisk kunnskapsoppsummering som består av til sammen 46 rapporter, artikler, offentlige kilder og noen doktorgrads­avhandlinger fra perioden 1999–2025. Ved utvelgelse av kilder har vi i tillegg til avdelingens oversikt over kunnskapsstatus på området i Norge, tatt utgangspunkt i den sentrale undersøkelsen om barrierer for studenter med funksjonsnedsettelse fra de senere år, Barrierer i høyere utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne (Proba samfunnsanalyse, 2018), og benyttet «snøballmetoden» for å finne flere sentrale rapporter, artikler og bøker som igjen har ledet til flere.

Dokumentenes relevans ble vurdert ut fra utvalgte søkeord som nedsatt funksjonsevne, universell utforming, tilrettelegging og koblingen til høyere utdanning.

Hvert enkelt dokument ble gjennomgått og sentrale utdrag ble samlet i et skjema, som i neste fase ble oppsummert de fire overordnede kategorier, slik beskrevet i kapittel 1.3.1 om barrierer. Litteraturen brukes gjennomgående i rapporten, men i hovedsak benyttes den som kunnskapsgrunnlag for beskrivelsen av barrierene i kapittel 4.

Innspillsmøte

Innspillsmøtet ble gjennomført i Oslo 21.1.2025. 18 deltakere fra 10 offentlige universiteter og høyskoler deltok. Formålet med arbeidsverkstedet var å innhente førstehåndserfaringer om institusjonenes arbeid med tilrettelegging, universell utforming og studenter med funksjonsnedsettelse, og å avdekke kunnskapshull.

Deltakerne ble rekruttert ved direkte forespørsel fra HK-dir til deltakere i vårt nettverk for ansatte med arbeidsoppgaver knyttet til tilrettelegging i høyere utdanning. Invitasjonen skulle ivareta bredden av offentlige utdanningsinstitusjoner, både når det gjelder institusjonstype, antall studenter, geografisk spredning og variasjon mellom en- og flercampusløsninger. Institusjonene ble gjennom våre kontakter i administrasjonen bedt om å peke ut inntil to deltakere for å sikre nødvendig bredde i kompetanse og arbeidsoppgaver.

Følgende institusjoner deltok:

• Høgskolen i Østfold
• Høgskulen i Volda
• Høgskulen på Vestlandet
• NTNU
• OsloMet - storbyuniversitetet
• Universitetet i Agder
• Universitetet i Bergen
• Universitetet i Oslo
• Universitetet i Sørøst-Norge
• Universitetet i Tromsø

En mulig svakhet i utvalget er at institusjoner som i mindre grad har egne ansatte med tilrettelegging og funksjonsnedsettelse som arbeidsoppgave, ikke var representert. For dette innspillsmøtet var det lagt vekt på at vi ønsket innsikt og kunnskap, og valget falt dermed på de mest aktive deltakerne i nettverket. Andre institusjoners perspektiv er ivaretatt gjennom annen dialog med sektoren, som beskrevet i kapittel 1.4.4 nedenfor.

Som bakgrunn for samtalene hadde deltakerne på forhånd mottatt et sammendrag av funnene i spørreundersøkelsen, og sentrale funn ble presentert kort i innledningen til møtet.

I møtet benyttet vi følgende metoder for datainnsamling:

• Diskusjoner i plenum, med elektroniske avstemninger som inngang til tematiske samtaler.
• Gruppearbeid, inndelt i tre tematiske bolker: barrierer, tiltak og kunnskapshull.
• Kafédialog (metode som skaper variasjon og fremmer dialog) inndelt i fire tema: kunnskaps- og holdningsbarrierer, organisatoriske barrierer, informasjonsbarrierer og «åpen post».

Notater fra alle disse bolkene ble i etterkant gjennomgått, strukturert og oppsummert. Innspillene som fremkom i møtet er ikke nødvendigvis representative for utdannings­institusjonene, men gir nyttig innsikt i erfaringer og vurderinger fra noen av dem som arbeider med tilrettelegging til daglig.

I denne rapporten bruker vi noen av innspillene til å nyansere eller utdype funn fra spørre­undersøkelsen og litteraturgjennomgangen. Vi bruker dem også som bakgrunn for noen av vurderingene knyttet til tiltak og kunnskapshull.

HK-dirs dialog med sektoren

HK-dir ved avdeling for universell utforming og læringsmiljø har siden 2003 hatt en sentral pådriverrolle i arbeidet med å fremme inkluderende læringsmiljøer, universell utforming og tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelse ved høyere utdanningsinstitusjoner.^[1] Dette arbeidet har omfattet utvikling av kompetanse, tilbud om kurs og veiledning for ansatte i sektoren, samt koordinering av nettverk og etablering av møteplasser for faglig påfyll og kunnskapsutveksling. Videre har kunnskapsgrunnlaget for arbeidet blitt utviklet i tett samarbeid med universiteter og høyskoler, blant annet gjennom referansegrupper, lærestedsbesøk, samt organisering av workshops og konferanser. Mange års erfaring fra arbeidsfeltet har vært svært nyttig i sammenstillingen av kunnskapen som presenteres i rapporten, og utgjør dermed en viktig datakilde, slik det også presiseres i oppdragsbrevet.

Metodebegrensninger

Rapportens kunnskapsgrunnlag bygger både på empiriske data, et kildestudium og erfaringsbasert innsikt fra ulike deler av sektoren. Det finnes likevel begrensninger ved metodevalgene som bør løftes frem for å gi et riktig bilde av dette kunnskapsgrunnlaget.

Den kvantitative institusjonsundersøkelsen hadde deltakelse fra alle institusjoner, og svarprosenten på fakultets- og instituttnivå var på henholdsvis 51 og 47 prosent. Dette må anses som en tilfredsstillende svarprosent for denne typen undersøkelse, men det er likevel en mulighet for at de med lite kunnskap og interesse for arbeidsområdet i mindre grad har deltatt. Dette kan påvirke resultatet, og bør tas i betraktning i tolkning av funnene.

Flere av funnene i institusjonsundersøkelsen knytter seg til ulikheter i hvordan de ulike organisasjonsnivåene har svart. Det kan forekomme skjevheter i utvalget mellom nivåene, noe som gjør svarene lite egnet for direkte sammenligning. For eksempel er det kun 21 mulige respondenter på institusjonsnivå, mens rundt 200 fakulteter og institutter har besvart undersøkelsen.

Det er også usikkerhet knyttet til hvem som faktisk har svart – om det er ledelsen på de ulike nivåene, eller om oppgaven er delegert til ansatte med annen eller mer spesialisert kompetanse.

Begrepet «ved min enhet» i spørsmålsstillingen er definert som hele institusjonen for respondenter på institusjonsnivå, og som hele fakultetet for respondenter på fakultetsnivå. Det er likevel mulig at noen respondenter har tolket dette mer snevert, og kun svart med utgangspunkt i den enheten de selv tilhører.

Kildestudiet er gjennomført som en ikke-systematisk kunnskapsoppsummering. Bruken av snøballmetoden har bidratt til å identifisere de mest relevante kildene, men det er også en risiko for at mindre siterte kilder har gått tapt. Den avgrensede tilgangen til forskning på området har ført til at den forskningen som eksisterer blir tillagt ekstra stor vekt. Det kan gi et unyansert bilde av virkeligheten.

Deltakerne i innspillsmøtet ble rekruttert fra et etablert nettverk som direktoratet har hatt kontakt med over lengre tid. Det at institusjoner som i mindre grad deltar aktivt i nettverket ikke var invitert til møtet, kan medføre en risiko for at funnene fra møtet ikke er representative for hele sektoren.

Det at vi har hatt et omfattende arbeid i sektoren over mange år er en viktig kilde til innsikt, men kan også bidra til at eksisterende forståelse og konforme meninger preger kunnskapsgrunnlaget.

De metodiske begrensningene innebærer enkelte forbehold knyttet til representativitet og systematikk. Vi vurder likevel datagrunnlaget og den erfaringsbasert innsikten som tilstrekkelig for å gi grunnlag for analyse og vurderingene som presenteres i rapporten.

Kapittel 2, Arbeidet med funksjonsnedsettelse i høyere utdanning gir en oversikt over arbeidsfeltet. Her presenteres tilgjengelig statistikk og innsikt om studentene, og et utvalg av støtteordninger studenter med nedsatt funksjonsevne kan ta i bruk Det er også en kort gjennomgang av de juridiske, institusjonelle og økonomiske rammene som ligger til grunn for inkludering av studenter med funksjonsnedsettelse i høyere utdanning. Kapittelet avsluttes med en beskrivelse av hvem det er som jobber med universell utforming og tilrettelegging ved universiteter og høyskoler.

Kapittel 3, «Status for utdanningsinstitusjonenes arbeid» presenterer sentrale funn og vurderinger om hvordan universiteter og høyskoler jobber strategisk, organisatorisk og praktisk med universell utforming av læringsmiljø og tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelse. Kapittelet gjengir også hvilke utfordringer institusjonene møter i arbeidet og hva slags støtte de trenger for å møte lovkrav og studentenes behov for tilrettelegging. Avslutningsvis beskriver vi hvilke barrierer institusjonene opplever at studenter med funksjonsnedsettelse møter.

Kapittel 4, «Barrierer i høyere utdanning» identifiserer og analyserer fire av de mest sentrale barrierene som ble avdekket i litteraturgjennomgangen; strukturelle barrierer, holdningsbarrierer, kunnskapsbarrierer og informasjonsbarrierer. Kapittelet analyserer barrierene som hindrer studenter i å delta fullt ut i høyere utdanning, og diskuterer hvilke strukturelle, kunnskapsmessige og informasjonsrelaterte utfordringer som må løses for å sikre like muligheter for alle studenter. Avslutningsvis følger et delkapittel som kortfattet beskriver spesifikke utfordringer for studenter med funksjonsnedsettelse i overgangen fra studier til arbeid.

Kapittel 5, «Vurderinger og tiltak» drøfter rammer og de mest sentrale barrierene presentert i rapporten opp mot hensiktsmessige løsninger. Videre vurderer vi hvilke nasjonale og institusjonelle tiltak som har størst betydning for studentenes muligheter til likeverdig deltakelse.

I rapportens siste kapittel, «Kunnskapshull og videre arbeid», peker vi på kunnskapshull vi har identifisert gjennom arbeidet med rapporten, kildegjennomgangen, institusjonsundersøkelsen og innspillsmøtet. I presentasjonen av kunnskapshull påpeker vi behov for flere undersøkelser og videre utvikling for å sikre et kunnskapsbasert arbeid med universell utforming og tilrettelegging i høyere utdanning.