Revidering av Studiebarometeret for høyere yrkesfaglig utdanning

En fremtredende tilbakemelding fra fagskolene var at det gamle spørreskjemaet i for stor grad var basert på Studiebarometeret for universitets- og høyskolesektoren. Dette medførte at fagskolesektorens egenart, blant annet når det gjaldt organisering av utdanningene, undervisningsformer og studentenes bakgrunn, i begrenset grad var reflektert i undersøkelsen. Flere trakk frem at enkelte spørsmål opplevdes som lite relevante eller uklare for deler av studentgruppen, noe som videre kunne svekke datakvaliteten.

Flere fagskoler trakk også frem at lav svarprosent var en vesentlig utfordring ettersom det gav undersøkelsen begrenset nytteverdi. Lav svarprosent ble knyttet til at undersøkelsen var for omfattende, at spørsmålene var forvirrende og ikke alltid relevante for studentene. Flere pekte i tillegg på at mange fagskolestudenter i begrenset grad identifiserer seg som studenter, noe som kunne påvirke motivasjonen for å delta. Tidspunkt for gjennomføring ble også fremhevet, særlig i lys av fleksibel studiestart og varierende studieløp. Det ble etterlyst et kortere og mer spisset spørreskjema, med en tydeligere struktur som bedre støtter fagskolenes arbeid med kvalitetsutvikling.

Samlet tydet innspillene fra fagskolene på behov for en helhetlig revisjon av Studiebarometeret.