Hopp til hovedinnhold

Handlingsplan for digital omstilling i høyere utdanning og forskning

1. Innledning

Handlingsplan for digital omstilling i høyere utdanning og forskning er en oppfølging av Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren 2021-2025.

Handlingsplanen gjelder for alle universiteter og høyskoler, samt HK-dir, Sikt og NOKUT. Den vil også kunne påvirke tilgrensende sektorer som instituttsektoren, helseforetak, andre deler av kunnskapssektoren og arbeids- og samfunnsliv.

Handlingsplanen angir prioriterte strategiske innsatsområder, og innenfor hvert av disse angis tiltak knyttet til sektorens fellestjenester og bruken av disse. Handlingsplanen inneholder noen mulige institusjonelle tiltak, og viser i tillegg til eksempler på pågående institusjonelle tiltak som kan deles med andre, som utgangspunkt for inspirasjon, læring og samarbeid på tvers av institusjoner. Handlingsplanen skal ikke virke instruerende på institusjonene, men peke på retning og sammenhenger, og på noen konkrete, anbefalte tiltak for utvikling og innovasjon.

Handlingsplanen gjelder til og med 2025. Handlingsplanen angir ikke tidsrammer eller ressursbehov, og mange av tiltakene vil måtte videreføres utover planperioden.

1.1 Arbeids- og ansvarsdeling

De fleste av tiltaksområdene i strategien krever innsats og handling i regi av universitetene og høyskolene. Kunnskapsdepartementet (KD) forventer at sektoren selv konkretiserer tiltak på hvert innsatsområde og følger opp strategien gjennom sine virksomhetsstrategier og sitt utviklingsarbeid. Handlingsplanen omtaler likevel flere mulige institusjonelle tiltak. Disse er ment som forslag til tiltak for institusjonene som eventuelt kan følges opp i styringsdialogen med KD, og som ikke er foreslått som prioriterte fellestiltak. Institusjonelle tiltak og tjenester som viser seg å fungere godt, skal kunne løftes til å bli fellestjenester.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har et ansvar som samordner og pådriver for digital omstilling. Dette innebærer et ansvar for å iverksette og følge opp strategien for digital omstilling, og utarbeide og oppdatere tilhørende handlingsplan. Oppfølgingen skal skje i samarbeid med NOKUT, Forskningsrådet og Sikt. Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (Sikt) er en av aktørene som vil utvikle og levere tjenester som forenkler og forbedrer utdanning og forskning.

Samstyringsmodellen for digitalisering i høyere utdanning og forskning ble etablert høsten 2018, med opprettelsen av Digitaliseringsstyret og underliggende fagutvalg. Våren 2020 kom også styringsmodellen for forvaltning og videreutvikling av eksisterende fellestjenester på plass, med etableringen av et nivå for tjenestestyring. Basert på erfaringene med samstyringsmodellen og endringene som er gjort i direktoratstrukturen, vil en revidert modell for samstyring komme på plass innen utgangen av 2022.

Handlingsplanen ligger på et nivå mellom strategien for digital omstilling og det operative nivået hvor tiltakene gjennomføres. Prioritering og rammer for det enkelte fellestiltak må besluttes gjennom gode prosesser i den reviderte samstyringsmodellen. Institusjonene har her et løpende ansvar for å spille inn tydelige behov og prioriteringer på overordnet strategisk nivå, og i tilknytning til fellestiltak og tjenester.

KD forventer at tiltak som egner seg som felles tilgjengelige tjenester, realiseres som dette. Slike tjenester kan utvikles av sektoren i fellesskap, gjennom prioritering i samstyringsmodellen, eller av en eller flere institusjoner i samarbeid for deretter å bli gjort tilgjengelig for sektoren.

1.2 Definisjoner

Følgende definisjoner er brukt i handlingsplanen:

Fellestiltak viser til tiltak prioritert av sektoren i fellesskap gjennom behandling i Digitaliseringsstyret eller sektorens interesseorganisasjon UHR, eller til tiltak HK-dir eller Sikt utfører for sektoren på oppdrag fra KD. Noen fellestiltak innebærer etablering av nye fellestjenester eller større endringer på eksisterende fellestjenester. Andre fellestiltak innebærer samarbeid på andre områder enn fellestjenestene.

Institusjonelle tiltak viser til tiltak ved den enkelte institusjon, eller til tiltak hvor to eller flere institusjoner inngår samarbeid.

Fellestjeneste betegner en tjeneste tilgjengelig for sektoren, gjennom en felles rammeavtale eller en tjeneste levert av Sikt eller andre. En fellestjeneste kan oppstå som følge av et fellestiltak, eller som følge av et institusjonelt tiltak.

1.3 Pågående tiltak fra forrige handlingsplan

I oppfølgingen av forrige strategi og handlingsplan ble det igangsatt en rekke, fortsatt pågående fellestiltak. De fleste av disse tiltakene er knyttet til etablering og utvikling av fellestjenester og felles digital grunnmur. Strategien for digital omstilling slår fast at grunnmuren er en forutsetning for digital omstilling, og at denne må videreutvikles for å kunne realisere gevinstene som strategien legger opp til. Selv om den nye strategien har en tydelig dreining mot kjernevirksomheten, er det viktig at også store, igangsatte prosjekter på administrasjonsområdet videreføres.

Flere av de pågående fellestiltakene er ressurskrevende både i form av kostnader og ressurser til implementering på institusjonene. Oppfølging av disse tiltakene forvaltes i dag gjennom samstyringsmodellen, samt i linjen hos KD, Sikt og HK-dir. Videreføring av pågående tiltak må hensyntas når man prioriterer nye tiltak. Samtidig må videreførte tiltak fortløpende vurderes ved eventuelle kostnadsoverskridelser eller forsinkelser.

1.4 Forutsetninger

Strategien beskriver noen viktige forutsetninger for å lykkes med den digitale omstillingen:

  • Økonomiske rammebetingelser
  • Internasjonalt samarbeid
  • Fellestjenester og felles digital grunnmur
  • Informasjonssikkerhet og personvern
  • Lovverk som understøtter deling og samhandling
  • Universell utforming og tilgjengelighet

Handlingsplanen inneholder ikke spesifikke tiltak på disse områdene i seg selv. Der det er relevant beskrives tiltak knyttet til forutsetningene under strategiske innsatsområder i handlingsplanen. I det følgende beskrives noen av forutsetningene nærmere.

Økonomiske rammebetingelser og finansiering

De institusjonelle tiltakene forutsettes finansiert gjennom institusjonenes bevilgninger eller eksternfinansierte prosjekter.

For fellestiltak finnes det ulike finansieringsmodeller:

  • Bevilgningsfinansiering
    For noen av initiativene i regi av HK-dir og/eller Sikt er det bevilget eller søkt om midler over statsbudsjettet via KD.
  • Felles investeringsmidler
    Digitaliseringsstyret har innført en ordning der et årlig beløp innbetales av de 21 statlige UH-institusjonene for å kunne brukes til oppstart av fellestiltak. Midlene administreres av Sikt, og fordeles etter beslutning i Digitaliseringsstyret.
  • Forskuttering/bruk av Sikts virksomhetskapital
    I tilfeller der det har vært viktig å komme raskt i gang, har Sikt (tidligere Uninett/NSD) forskuttert/brukt av sin virksomhetskapital i oppstarten av initiativer. For noen av disse vil det være aktuelt å ta inn denne oppstartskapitalen i form av brukerbetaling fordelt over flere år.
  • Brukerfinansiering
    For anskaffelsesprosesser og mindre omfattende utviklingsaktiviteter brukes ofte en forhøyet brukerbetaling for å dekke inn oppstarts-/merkostnad.
  • Konsortium
    En annen variant av brukerbetaling er å etablere et konsortium der deltakerne betaler inn til en felles pott for utvikling av fellestiltak.
  • Tilskudd og prosjektmidler
    Både nasjonalt og internasjonalt finnes muligheter til å søke tilskudd eller prosjektmidler til fellestiltak og utviklingsaktiviteter.

Universell utforming, informasjonssikkerhet og personvern

Det å oppfylle lovpålagte oppgaver knyttet til informasjonssikkerhet og personvern, universell utforming og tilgjengelighet, må inngå som en del av alle tiltak. Det finnes ulike rammeverk, veiledninger og fellestjenester innenfor disse områdene:

Internasjonalisering

Universitetene, høyskolene, Sikt og HK-dir deltar aktivt i ulike internasjonale samarbeid. Internasjonalisering omtales under de enkelte innsatsområder der det er relevant. Innenfor EU finnes det flere større planer og programmer som er særlig relevante for digital omstilling i forskning og høyere utdanning: