Hopp til hovedinnhold

Læreplan i norsk for voksne innvandrere – Nivå C1

3. Om læreplanen for nivå C1

Læreplanen for nivå C1 inneholder beskrivelser av globale mål, delmål og kjennetegn ved språket i bruk. Globale mål er en generell beskrivelse av språkferdigheter på nivå C1, mens delmål beskriver mål for språklige aktiviteter. Kjennetegn ved språket i bruk beskriver hva som karakteriserer vokabular, uttale, grammatikk, flyt, tekstutforming, ortografi/tegnsetting og kommunikasjon hos en språkbruker på nivå C1.

I læreplanen er det lagt vekt på strukturen, begrepsbruken og de utvidede og mer nyanserte deskriptorskalaene som er innarbeidet i Tillegget til Rammeverket.

3.1 Kategorier for språklig kommunikasjon

I Tillegget til Rammeverket er språklige aktiviteter presentert under fire overordnede kategorier for kommunikasjon («modes of communication»): resepsjon, produksjon, samhandling og mediering. Kategoriene utgjør en helhet som både skaper mulighet for kommunikasjon og ivaretar språklig utvikling. Læreplanen for nivå C1 er derfor strukturert etter kommunikasjonskategoriene resepsjon, produksjon, samhandling og mediering. Innenfor hver av kategoriene er det formulert delmål for språklige aktiviteter.

3.2 En multimodal skrifts- og kommunikasjonskultur

Kommunikasjonskategoriene resepsjon og produksjon er delt inn i muntlig resepsjon og produksjon (lytte og snakke) og skriftlig resepsjon og produksjon (lese og skrive). Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at språklige aktiviteter i vår tids multimodale skrifts- og kommunikasjonskultur sjelden vil være utelukkende muntlige eller skriftlige. Aktivitetene veves inn i hverandre, og vellykket kommunikasjon forutsetter ferdigheter innen alle de fire kategoriene. Jo mer sammensatte og komplekse de språklige aktivitetene og konteksten de foregår innenfor er, jo sterkere blir sammenvevingen. Dette gjør seg særlig gjeldende på Cnivået. Tydeligst er denne sammenvevingen når det gjelder kategoriene samhandling og mediering. Det er derfor ikke hensiktsmessig å dele disse kategoriene i muntlige og skriftlige eller i reseptive og produktive ferdigheter.

3.3 Mediering

I Rammeverket brukes begrepet mediering hovedsakelig i betydningen videreformidling. I Tillegget til Rammeverket har mediering fått en utvidet betydning og en mer sentral plass. Språket brukes ikke bare for videreformidling, men også for å komme frem til ny innsikt, utvikle ideer og tanker og skape felles forståelse. Tillegget inneholder flere deskriptorskalaer som utdyper mediering. Skalaene er delt inn i fire grupper: mediering av tekst, mediering av begreper, mediering av kommunikasjon og medieringsstrategier. Mediering handler om at språkbrukeren har en aktiv rolle i å legge til rette for språklig samhandling i ulike kontekster og komme frem til eller formidle innhold og innsikt. Språkbrukerens ferdigheter i å utnytte både egne og andres flerspråklige ressurser og repertoarer i læringsarbeid og kommunikasjon, inkluderes og anerkjennes. Mediering kan skje innenfor samme språk eller mellom ulike språk.

3.4 Domeneoverskridende språkferdigheter

C1-brukeren har et stort språklig repertoar som kan brukes i de fleste situasjoner og kontekster. Hvilke domener eller temaer språkferdighetene skal knyttes til, er derfor ikke definert i læreplanen for nivå C1. På dette nivået er språkferdighetene domeneoverskridende i tråd med beskrivelsene i Rammeverket og Tillegget til Rammeverket. Ettersom språkbrukeren på nivå C1 klarer seg språklig godt i de aller fleste situasjoner, vil begrensningene snarere være knyttet til fagområder enn til kontekster. En C1-bruker vil klare seg bedre språklig innenfor eget fagområde og interessefelt enn innenfor fagområder og interessefelt som er ukjente eller nye.

3.5 Kjennetegn ved språket i bruk

Kjennetegn ved språket i bruk beskriver hva som karakteriserer vokabular, uttale, grammatikk, flyt, tekstutforming, ortografi/tegnsetting og kommunikasjon hos en språkbruker på nivå C1.