Hopp til hovedinnhold

Kvinner følger undervisningen tettere – menn bruker KI som faglig sparringspartner

Publisert: 5. mars 2026

Kvinner bruker litt mer tid på studiene enn menn og deltar oftere i undervisning og veiledning. Når studentene bruker kunstig intelligens (KI) i studiearbeidet, bruker flere menn verktøyet som faglig sparringspartner.

To studenter på campus. Kvinne som ser i lærebøker, mann i bakgrunnen ser på laptop

Kvinner bruker litt mer tid på studiene enn menn, og deltar oftere i undervisning og veiledning.

Foto: Amundsen/HK-dir

– Forskjellene mellom kvinnelige og mannlige studenter er små, men de går igjen i hvordan studentene bruker tiden sin, sier Nora Braathu, seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Hun viser til nye tall fra Studiebarometeret, en nasjonal undersøkelse blant studenter i høyere utdanning der studenter vurderer ulike sider ved studiet.

Kvinner bruker mer tid på studiene

Kvinner bruker i snitt 32,5 timer i uka på studier, mens menn bruker 31,4 timer. Forskjellen er liten fra uke til uke. Over et helt studieår utgjør den likevel omtrent en ekstra arbeidsuke med studiearbeid.

Kvinner bruker mer tid på organiserte læringsaktiviteter som undervisning og veiledning. Her bruker de i snitt halvannen time mer per uke enn menn.

– I løpet av et studieår tilsvarer det omtrent halvannen uke mer i organiserte læringsaktiviteter, sier Braathu.

kvinne som gestikulerer og smiler mens hun snakker

– I løpet av et studieår bruker kvinner omtrent halvannen uke mer i organiserte læringsaktiviteter, sier Braathu.

Foto: Daniela Paez/HK-dir

Studentene ble også spurt om hva som er viktig for egen læring. Tallene tyder på at kvinner og menn vektlegger ulike undervisningsformer. Kvinner mener seminarer, skriftlig arbeid og praksis er viktigere for læring enn menn. Menn legger noe mer vekt på prosjektarbeid og gruppearbeid uten lærer.

Litt høyere studieengasjement hos kvinner

Kvinner rapporterer også litt høyere studieengasjement enn menn. Rundt 45 prosent av kvinnene oppgir at de møter godt forberedt, jobber aktivt med studiene, er motiverte og deltar i organiserte læringsaktiviteter. Blant menn er andelen 39 prosent.

– Studenter som deltar mer i organiserte læringsaktiviteter, rapporterer også høyere engasjement. Når kvinner bruker mer tid på slike aktiviteter, kan det være en del av forklaringen, sier Braathu.

Flere menn bruker KI som faglig sparringspartner

Forskjellene mellom kvinner og menn er små når det gjelder hvor ofte KI brukes, men bruken varierer noe. Flere menn bruker KI til koding, tekstproduksjon, multimedieoppgaver og som sparringspartner i faglig arbeid. Flere kvinner bruker KI til oversettelse.

Kvinner og menn velger også ofte ulike studieretninger, noe som kan påvirke hvordan de bruker kunstig intelligens.

Når Braathu sammenligner studenter innen samme fagfelt eller utdanningstype, blir forskjellene mindre, men hovedmønsteret består. I disse analysene kommer det også frem at kvinner i noe større grad bruker KI til tekstredigering og forklaringer.

– Det kan tyde på at kvinner og menn tar i bruk digitale verktøy på litt ulike måter i studiearbeidet. Samtidig kan det fortsatt finnes forskjeller innenfor de enkelte fagene og utdanningstypene som ikke fanges opp i analysene, for eksempel i studier der koding er en sentral del av utdanningen, sier Braathu.

Flere kvinner kombinerer studier og jobb

Den tydeligste kjønnsforskjellen handler om arbeid ved siden av studiene. Rundt 70 prosent av kvinnene har deltidsjobb, mot 66 prosent av mennene. Studentene som jobber, jobber omtrent like mye. I gjennomsnitt arbeider de i underkant av 15 timer i uka.

– Noe flere kvinner kombinerer studier og jobb. Dataene sier ikke noe sikkert om årsaken. Det kan henge sammen med studievalg, hvilke deltidsjobber som er tilgjengelige, eller ulike prioriteringer i studiehverdagen, sier Braathu.

Små forskjeller i studiehverdagen

Samlet sett viser undersøkelsen små, men tydelige forskjeller i hvordan kvinner og menn organiserer studiehverdagen.

– For utdanningene kan dette være nyttig kunnskap når de planlegger undervisning som skal treffe bredden av studentene, sier Braathu.

Om undersøkelsen

Studiebarometeret er en nasjonal spørreundersøkelse blant studenter i høyere utdanning. Den kartlegger blant annet tidsbruk, undervisningsformer, læringsmiljø og studieengasjement. Studiebarometeret er en av landets største studentundersøkelser, og gjennomføres av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). I underkant av 28 000 studenter ved universiteter og høyskoler svarte på undersøkelsen i 2025.

Svarene om viktigheten av ulike undervisningsformer for læring bygger på et delutvalg på i underkant av 9 000 studenter fra et begrenset antall institusjoner. Antall svar varierer noe, fordi ikke alle studentene har besvart alle spørsmålene, og fordi enkelte undervisningsformer i ulik grad er relevante på tvers av utdanningstyper og fagfelt.

Ved spørsmål eller innsikt i datagrunnlaget, kontakt studiebarometeret_UH@hkdir.no

Studiebarometeret for universiteter og høyskoler

E-post:Studiebarometeret_UH@hkdir.no