Kraftig økning i søknader fra Ukraina: Alona Lytvyn fikk godkjent utdanningen og fikk fast jobb som lærer

Da Alona Lytvyn kom fra Ukraina til Norge i mars 2022, var hun fast bestemt på å lære seg norsk, få godkjent utdanningen sin fra hjemlandet og finne seg en jobb som lærer.

– Dette var mitt hovedmål fra dag én. Helt fra starten av forstod jeg hvor viktig det var å få godkjent yrkeskompetansen min for å kunne nå målet, sier hun.

27-åringen har en mastergrad i pedagogikk fra Ukraina. Hun er én av stadig flere ukrainere som får godkjent utdanningen sin i Norge. Utviklingen speiles i rekordmange søknader til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), som har ansvar for en rekke godkjenningsordninger.

Økte med over 3 100 prosent

Etter den russiske fullskala-invasjonen av Ukraina i februar 2022, har antall søknader om godkjenning av ukrainsk utdanning skutt i været. Tall fra HK-dir viser at antallet søknader fra Ukraina økte fra 139 i 2021 til over 4 500 i 2024. Det er en økning på mer enn 3 100 prosent på fire år.

Dag Hovdhaugen er direktør for divisjon for godkjenning og opptak i HK-dir. Han påpeker at flere søknader fra Ukraina er årsaken til den kraftige økningen i det totale antallet søknader om godkjenning. Antallet søknader gikk opp 55 prosent fra 2021 til 2024, fra 9 700 til 15 000, og nådde dermed rekordnivåer i fjor.

– Antall søknader fra Ukraina utgjorde 30 prosent av alle søknadene i fjor. Siden 2023 har antall søknader fra Ukraina gått forbi antall søknader fra Polen, Storbritannia, India og Pakistan, som tidligere toppet statistikken, sier Hovdhaugen.

60 prosent med høyere utdanning

– Mange av ukrainere har høyere utdanning og ønsker å bruke kompetansen i Norge, sier Hovdhaugen.

Han viser til statistikk fra SSB for 2023. Ifølge den har ukrainske flyktninger i snitt et høyere utdanningsnivå enn andre flyktninggrupper. Rundt 60 prosent av ukrainerne har høyere utdanning, sammenlignet med 40 prosent blant innvandrere generelt.

To av fem er i jobb

Statistikken fra SSB viser at i juli 2025 var rundt to av fem ukrainske flyktninger i jobb, som er en økning på 8,2 prosent siden mars i år. Statistikken viser også at sysselsettingen av ukrainerne øker med lengre botid i Norge.

Det kan ta tid å komme i relevant jobb. ZhannaLevchenko (43), som kom til Norge i november 2023, har fått godkjent sin ukrainske lærerutdanning og drømmer om en fast jobb som språkassistent eller lærer ved Oslo Voksenopplæring. Foreløpig jobber hun som tilkallingsvikar der, mens hovedinntektene kommer fra resepsjonistjobben på Scandic Solli i Oslo.

Levchenkos situasjon er langt fra unik. Til tross for at en stor andel har høyere utdanning, viser SSB-statistikken at mange ukrainere jobber i yrker som krever lite formell kompetanse. Mange jobber innen overnatting, servering, varehandel og pleie- og omsorg, men en voksende andel finner også veien inn i skole og barnehage.

Åtte av ti får godkjenning

Tallene fra HK-dir viser at åtte av ti søknader fra Ukraina ble godkjent i fjor. De øvrige søknadene fikk avslag.

Einar Meier, som er leder for godkjenningsordningen for høyere utdanning i HK-dir, forklarer at de aller fleste høyere utdanninger fra Ukraina kan likestilles med norsk høyere utdanning.

– Ukraina har også en god database for verifisering av utdanningsdokumenter for både høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning, noe som gjør arbeidet lettere, sier han.

Derfor får de avslag

– I de fleste tilfellene hvor søkere får avslag på godkjenningssøknaden, skyldes det at søkeren selv ikke har dokumentert utdanningen sin godt nok, eller at søkeren har søkt i feil godkjenningsordning, sier Meier.

Videre understreker han at det ikke vil være nødvendig for mange av søkerne å søke formell godkjenning av en høyere utdanning fra Ukraina.

– I mange tilfeller vil det være tilstrekkelig å vise en arbeidsgiver hvordan utdanningen kan sammenliknes med norsk høyere utdanning. Dette kan søkerne selv laste ned og legge ved en jobbsøknad, uten å vente i kø for søknadsbehandling i HK-dir, sier Meier.

Fikk yrkesgodkjenning

Tilbake i Nordre Follo ser Alona Lytvyn lyst på fremtiden. For henne startet det med støtte fra en engasjert veileder i kommunen tidlig i 2022. Hun fikk hjelp med å søke om yrkesgodkjenning hos Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), som den gang hadde ansvaret for godkjenning av utenlandsk utdanning. Fra 1. januar 2023 er oppgaven overført til HK-dir.

I desember samme år var Alonas utdanning godkjent. Godkjenningen ga henne rett til å jobbe som lærer og morsmålslærer i norsk grunnskole og videregående opplæring.

Fra språkpraksis til fast jobb

Neste steg ble å lære seg norsk og finne et sted for språkpraksis. Språkopplæringen var en del av introduksjonsprogrammet, men praksisplassen måtte Alona finne på egen hånd.

Kort tid etter bosettingen i Nordre Follo, men før hun startet i introduksjonsprogrammet, fikk hun mulighet til å jobbe i en kort periode på Østli skole. Som ny i Norge tok hun imot den aller første gruppen ukrainske barn på skolen. Erfaringen gjorde det lettere å få praksisplass der noen måneder senere.

– Det ble et viktig vendepunkt i karrieren min. Etter praksisperioden fikk jeg først en midlertidig deltidskontrakt og så en midlertidig fulltidsstilling. Våren 2025 søkte jeg på en nyopprettet lærerstilling ved skolen og ble ansatt i fast stilling, sier Lytvyn.

Møter flere barrierer

Myndighetene haren forventning om at ukrainere, som en gruppe med relativt høy utdanning, skal komme raskt inn i arbeidslivet. Likevel er det mange som ikke får brukt kompetansen sin i det norske arbeidsmarkedet. Det kommer frem i en ny intervjustudie fra juni i år.

Studien, utført av Nav på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, viser at mange ukrainere mangler dokumentasjon på utdanningen sin. Videre krever også disse jobbene gode norskkunnskaper på et relativt høyt nivå.

Krav om norskkunnskaper

Manglende norskkunnskaper og tilstrekkelig norsk opplæring er en av de største barrierene for at ukrainske flyktninger skal komme raskt i jobb, ifølge intervjustudien fra Nav. 

Olha Kovalenko (51), som kom til Norge tidlig i 2022, fikk godkjent sin høyere pedagogisk utdanning fra Ukraina for to og et halvt år siden. Til tross for det gjennomførte introduksjonsprogrammet, lang arbeidserfaring fra Ukraina, relevante kurs fra OsloMet og relevant praksis, er hun fremdeles arbeidsledig.

– Jeg vil gjerne jobbe som assistent på en skole eller som språklærer i voksenopplæring. Som de fleste jeg kjenner har jeg B1-nivå i norsk. Uten B2 i både muntlig og skriftlig og uten et nettverk blir man ikke invitert til intervju en gang. Det er veldig få som klarer å oppnå dette språknivået på så kort tid, og deter særlig vanskelig for dem som er over 40 år. Mange arbeidsgivere er også skeptiske til å ansette ukrainske flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse, sier den ukrainske læreren fra Ski.