Hva er de mest populære studiene i 2026?

– 1 av 4 søkere har et helsefag som sitt førstevalg. Vi har en aldrende befolkning, og behovet for kompetent helsepersonell er stort allerede og vil bare øke i årene framover. Så dette er gode tall, sier Sveinung Skule.

Han er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), som har ansvaret for det samordna opptaket til høyere utdanning.

I alt er det snakk om 36 000 førstevalgssøkere til helsefag, tusen flere enn i fjor.

Førstevalgssøkere er søkere med et gitt studium som sitt førstevalg.

Stor vekst på økonomifag

Økonomi og administrasjon er det nest mest populære utdanningsområdet. Over 28 000 studenter har denne type fag som sitt førstevalg, nesten 19 prosent av søkerne.

– Det er det høyeste tallet noensinne. Veksten fra i fjor er 8 prosent. Hvis vi derimot tar utgangspunkt i 2019, er veksten på hele 85 prosent, sier Skule.

Les også Kunnskapsdepartementets pressemelding: Kraftig økning i søkingen til høyere utdanning

Enda større vekst på samfunnsfag

Også samfunnsfag opplever en stor vekst i førstevalgssøkere i år. Nesten 20 000 har samfunnsfag som sitt førstevalg, opp hele 17 prosent fra i fjor.

– En forklaring er at det i år var mulig å søke på fire nye psykologistudier. De nye profesjonsstudiene i psykologi ved universitetene i Agder og Stavanger står for mesteparten av økningen med til sammen 2 350 søkere, sier Skule.

Topp fem utdanningsområder: flest førstevalgssøkere

• Helsefag (36 120, som utgjør 24 prosent av søkerne)
• Økonomisk-administrative fag (28 140, som utgjør 19 prosent)
• Samfunnsfag (19 429, som utgjør 13 prosent)
• Teknologiske fag (14 793, som utgjør 10 prosent)
• Juridiske fag (10 801, som utgjør 7 prosent)

Blant søkerne er drøyt seks av ti kvinner og knapt fire av ti menn.

Juss i Oslo og Bergen er på topp

Det er flere måter å måle «mest populære studier» på. Hittil har vi omtalt utdanningsområder, som er store kategorier – og hvor de fleste rommer flere ulike utdanningstyper.

Hva om vi zoomer inn og spør: Hvilke enkeltstudier har aller flest førstevalgssøkere?

– Da ser bildet ganske annerledes ut. Rettsvitenskap/juss ligger som nummer én og to: UiO (2 372 søkere), foran UiB (2 245 søkere). Så følger siviløkonomstudiet ved NNH som nummer tre (1 944 søkere), forteller Skule.

Videre på listen er det ganske stor variasjon i studier, flere er innen psykologi og økonomisk-administrative fag.

Topp ti studier: flest førstevalgssøkere

• Rettsvitenskap, Universitetet i Oslo (2 372)
• Rettsvitenskap, Universitetet i Bergen (2 245)
• Økonomi og administrasjon – siviløkonom, Norges Handelshøyskole (1 944)
• Psykologi, Universitetet i Agder (1 451)
• HR-ledelse, deltid, Nord universitet (1 407)
• Industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU (1 283)
• Sykepleie, Oslo, OsloMet - storbyuniversitetet (1 291)
• Psykologi, Universitetet i Oslo (1 204)
• Økonomi og administrasjon, OsloMet - storbyuniversitetet (1 204)
• Økonomi og administrasjon, NTNU (1.165)

Hard konkurranse på flere nye studier

Det finnes enda en måte å måle «popularitet» på, nemlig hvor sterk konkurransen om plassene er.

Sagt på en annen måte: Hvilke enkeltstudier har flest førstevalgssøkere i forhold til hvor mange studieplasser som faktisk finnes?

– På denne listen finner vi flere enkeltstudier med få studieplasser og mange søkere. I år det mange nyopprettede studier med stor rift om plassene. Det tyder på at mange tilbydere virkelig har truffet et reelt marked, sier Skule.

Han viser til det nye deltidsstudiet i HR-ledelse ved Nord universitet, som har over 1 400 søkere til 40 plasser. Det betyr hele 35,2 førstevalgssøkere per planlagte studieplass.

– Rift om studieplassene blir det også på et nytt studium i toll og grensekontroll ved UiS, det nye profesjonsstudiet i psykologi ved UiA, og det nye studiet i spesialpedagogikk ved UiS, sier Skule.

Topp ti studier: flest førstevalgssøkere per studieplass

• HR-ledelse, deltid, Nord universitet (35,2 førstevalgssøkere per plass)
• Toll, vareførsel og grensekontroll, praksis i nord, Universitetet i Stavanger (32,8)
• Psykologi, profesjonsstudium, Universitetet i Agder (32,2)
• Spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger (26,6)
• Medisin, Bergen/Haugesund, Universitetet i Bergen (21,4)
• Kriminologi, årsstudium, Universitetet i Oslo (21)
• Økonomi og finans, Universitetet i Oslo (19,4)
• Psykologi, profesjonsstudium, Universitetet i Oslo (19,1)
• Psykologi, profesjonsstudium Universitetet i Stavanger (18,9)
• Kriminologi, bachelor, Universitetet i Oslo (15,5)

Stabil søkning til grunnskolelærer

Årets tall til grunnskolelærerutdanningene er omtrent som fjorårets, samtidig som det i fjor var stor vekst på nettopp disse studiene. Veksten fra 2024 til 2025 var på 15 prosent.

På grunnskolelærerutdanningen for trinn 1–7 (GLU 1–7) er det over 1 900 førstevalgssøkere, godt over de 1 448 planlagte studieplassene. På GLU 5–10 derimot er det 1 234 søkere til 1 455 planlagte plasser.

– Det er gledelig at barnehagelærerutdanningene har oppgang i år, etter at søkertallene har falt fra år til år siden rekordåret 2019. Samtidig trenger vi langt flere til barnehagelærerutdanningene for å møte kompetansebehovene framover, sier Skule.

Han viser til oppsving også på lektorutdanningene, som har hele 10 prosent flere førstevalgssøkere enn i fjor.

Rift om studieplasser på jus og andre studier

Hvis vi nå vender tilbake til de større kategoriene og igjen snakker om utdanningsområder, så ser vi at det er hard kamp om plassene på juss, med 4,9 førstevalgssøkere per plass i landsgjennomsnitt.

Også på helsefag, samfunnsfag, økonomi og administrasjon, og mediefag er det konkurranse om plassene, om enn ikke like høy.

– Flere helsefaglige utdanninger har stor søkning. Så vi ser klart at ferske utdanningstilbud og tradisjonelle er attraktive, sier Skule.

Stadig flere vil studere på nett

Nett- og samlingsbaserte studier blir stadig mer populære. Totalt har 27 310 personer en fleksibel utdanning som sitt førstevalg.

– Det er 18 prosent av alle søkerne, og det høyeste antallet noensinne. De som søker fleksible studier, er i snitt eldre. Mange voksne studenter ønsker studier som kan kombineres med jobb og familieliv, sier Skule.

Kan endre fram til 1. juli

Det er fortsatt for tidlig å si hvor mange av søkerne som faktisk er kvalifiserte for studiene de har søkt på, og hvor mange som får tilbud om studieplass. Det blir klart 20. juli, når hovedopptaket er ferdig.

Søkerne kan fremdeles endre rekkefølgen på utdanningene de har søkt på.

– Fristen for å søke høyere utdanning har nå gått ut, men søkerne er ikke låst til den rekkefølgen de har satt opp. Helt frem til 1. juli står de fritt til å omprioritere mellom valgene sine. Svaret på hvor de har kommet inn, får de 20. juli, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Les mer om tallene fra årets opptak til høyere utdanning.

Les mer om tallene fra årets opptak til høyere yrkesfaglig utdanning.

Fakta

• Antall førstevalgssøkere: 150 856 (2025: 142 004)
• Antall utlyste studieplasser: 65 573 (2025: 64 542)
• Antall utlyste studier: 1 395 (2025: 1 383)
• Antall og andel kvinnelige søkere: 92 741 (61,5%) / 2025: 86 462 (60,9%)
• Antall og andel mannlige søkere: 58 115 (38,5%) / 2025: 55 542 (39,1%)
• Gjennomsnittsalder førstevalgssøkere: 25,5 år (som 2025)
• Gjennomsnittsalder førstevalgssøkere til heltidsstudier: 24,6 (som i 2025)
• Gjennomsnittsalder stedbaserte utdanninger: 23,9 år (2025: 24)
• Gjennomsnittsalder for førstevalgssøkere deltid: 33,7 år (2025: 33,5)
• Gjennomsnittsalder nett- og samlingsbaserte studier: 32,4 år (2025: 32,6)