Tilstandsrapport for høyere utdanning 2023

Utdanning

Høyere utdanning i 2022 preges av nedgang på flere områder. Det meste av nedgangen kan ses som en justering mot et normalt eller forventet nivå etter at mange av parameterne i tilstandsrapporten har ligget uforholdsmessig høyt under pandemien. Tallene representerer slik sett ingen dramatikk. Rapporten viser også at pandemien har bidratt til vedvarende høye tall på enkelte områder.

Studentpopulasjonen i Norge går ned i 2022. Det er flere utviklingstrekk som bidrar til dette. Søkertallene og studenttallene går ned. Samtidig uteksaminerer institusjonene en større andel av studentene sine enn tidligere. Antallet norske studenter som tar en grad i utlandet går også ned, en utvikling som har pågått siden 2015. Fordi helgradsutdanninger tar lang tid å fullføre, er det forventet at fallet i utenlandsstudenter vil kunne gjøre seg gjeldende i statistikken i flere år framover. Med endringer i egenbetaling for internasjonale studenter fra land utenfor EU/EØS fra og med høsten 2023 er det også forventet en nedgang i denne gruppen framover. Allikevel er det fortsatt rimelig å si at Norge har en historisk stor studentpopulasjon; kun rekordåret 2021 hadde flere studenter enn 2022. Det er særlig enkelte private høyskoler som har styrket seg de siste ti årene.

Tall fra Studiebarometeret viser at tilfredsheten blant studentene går ned. Nedgangen i tilfredshet som studentene uttrykte under pandemien fortsetter, selv om studiehverdagen tilsynelatende er tilbake til normalen. Allikevel er et klart flertall, 68 prosent, godt tilfredse med studieprogrammet de går på. Undersøkelsen viser også at studentene bruker stadig mindre tid på studiene. Gjennomsnittsstudenten bruker nå to timer mindre på studiene enn i 2016. Tiden studentene bruker på egenstudier er tilbake på nivået før pandemien. Samtidig er flere studenter i betalt arbeid, og disse bruker mer tid på jobb ved siden av studiene enn det som har vært tilfelle de tre siste årene.

Også antall studiepoeng per faglig årsverk går ned i 2022. Dette skyldes at antall faglig ansatte går opp, samtidig som studenttallene altså krymper. Bildet kan ses i sammenheng med strukturendringer i sektoren, hvor nye universiteter, samt høyskoler med universitetsambisjoner, bygger opp sin forskningskompetanse og styrker sin vitenskapelige publisering. Fallet i studiepoengproduksjon er dermed ikke ensbetydende med fallende produktivitet i sektoren, fordi de nye faglige årsverkene gjerne ivaretar andre kjerneoppgaver.

Selv om mange av tallene i denne rapporten viser at pandemiårene representerer en unntakstilstand sektoren nå er på vei ut av, har pandemierfaringen også bidratt til varig endring på enkelte områder. Tallet på digitale eksamener økte i pandemiårene og forholdet mellom digitale og ikke-digitale eksamensformer har holdt seg stabilt siden. Også resultatene fra Studiebarometeret viser at bruken av digitale verktøy i høyere utdanning fortsatt er omfattende i 2022. Blant disse rapporterer studentene størst læringsutbytte fra digitale læringsplattformer. Flere enn åtte av ti studenter svarer at disse i noen grad eller i stor grad har bidratt til god læring.

Særlig satte pandemien fart på arbeidet med fleksible studietilbud. Tallene for 2022 antyder at fleksible tilbud har kommet for å bli. Andelen studenter registrert på fleksible studieprogram var bare marginalt lavere i 2022 enn i 2021. Det er imidlertid grunn til å tro at omfanget av fleksible tilbud er større enn statistikken fanger opp, og HK-dir vil i samarbeid med sektoren igangsette et arbeid for å forbedre datakvaliteten på dette området.

Studentutveksling er et område hvor pandemien har hatt en sterkt begrensende effekt. I 2022 er utvekslingen fra Norge på rask vei tilbake mot nivået før pandemien. Særlig det europeiske utdanningsprogrammet Erasmus+ er en sterk driver for å få studentmobiliteten i gang etter pandemien. Det er nå 42 prosent flere studenter på utveksling fra Norge gjennom Erasmus+ enn før pandemien (2019), og økningen har funnet sted siste år. Andelen uteksaminerte med utvekslingserfaring har derimot gått ned i 2022. 10,8 prosent av de uteksaminerte har hatt et studieopphold i utlandet over tre måneder, mot om lag 16,5 prosent i årene før 2020. Her peker tilstandsrapporten på en forsinket pandemieffekt, hvor mange av de som ble uteksaminert i 2022 har gått glipp av muligheten for utveksling tidligere i studieløpet sitt. Det er grunn til å tro at andelen utvekslede kandidater vil holde seg lav i noe tid framover, inntil gruppen av uteksaminerte hovedsakelig består av personer som startet studiene etter pandemien. 

I tillegg ser Norge ut til å ha styrket seg som en attraktiv studiedestinasjon for innreisende utvekslingsstudenter. Det er 16 prosent flere studenter på utveksling til Norge i 2022 enn det var før pandemien. Også for internasjonale gradsstudenter tyder økende tilstrømming på at Norge framstår som et stadig mer attraktivt land å studere i, men dataene på dette området er beheftet med usikkerhet. Nye regler om egenbetaling for studenter fra tredjeland kan også endre bildet innen kort tid.

En større andel av kandidatene fra høyere utdanning var i relevant arbeid i 2021 enn i årene før. Dette er det siste året vi har tall for. Også dette kan ses i sammenheng med pandemien, og de endringene den medførte for arbeidsmarkedet med stor etterspørsel etter arbeidskraft. Tallene i tilstandsrapporten tyder på at arbeidsmarkedet fanger godt opp kandidatene fra høyere utdanning og at graden av mistilpasning mellom utdanning og arbeidsmarked er lav. Innenfor alle fagområder gjorde de uteksaminerte fra 2021 det bedre på arbeidsmarkedet enn uteksaminerte fra 2020. For de fleste fagområder var resultatene fra 2021 også bedre enn resultatene i både 2019 og 2017. Særlig gjaldt dette lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk.

Hvilke fagområder og utdanninger studentene velger, har betydning for om Norge har tilgang på de utdanningsgruppene landet trenger for å imøtekomme framtidige kompetansebehov. De fem siste årene har særlig økonomiske og administrative fag og helse- sosial og idrettsfag hatt god vekst. Helsefagene oppfyller da også måltallet for kandidatproduksjon i 2022 med god margin, selv om det er enkelte forskjeller i måloppnåelse mellom de ulike utdanningene. Lærerutdanningene oppfyller nesten det samlede måltallet for 2022, men også her varierer det mellom utdanninger. GLU 5-10 oppfyller måltallet, men ikke GLU 1-7.

Andelen uteksaminerte på normert tid for bachelor og toårig master ser i 2022 ut til å stabilisere seg rundt 56 prosent etter ti år med jevn vekst. Blant 5-årige masterprogram derimot, øker andelen uteksaminerte på normert tid med nesten 40 prosent fra 2021 til 2022. Det er i hovedsak de første store kullene med femårige masterstudenter på lærerutdanning som forklarer denne kraftige oppgangen. En klart større andel av lærerstudentene gjennomførte på normert tid enn studenter på øvrige 5-årige mastere.

Selv om antallet studenter varierer over tid, blant annet med oppgang under pandemien og påfølgende nedgang i 2022, er det få endringer i den demografiske sammensetningen av studentpopulasjonen. Både studentenes alder og kjønnsfordeling er stabil over tid. I forhold til for ti år siden er kvinner nå noe mindre overrepresentert i lærerutdanninger og pedagogikk og noe mindre underrepresentert i naturvitenskapelige og tekniske utdanninger. Studietilbøyeligheten blant personer som er født i Norge av innvandrede foreldre er høyere enn for den delen av befolkningen som ikke har innvandrerbakgrunn. Både antallet studenter med innvandrerbakgrunn og norskfødte med innvandrerforeldre har økt med om lag 500 i 2022, og bekrefter dermed trenden fra de siste ti årene med jevn vekst for disse gruppene.

Doktorgradsutdanning og forskning

Mange av områdene kapittelet om utdanning tar for seg, er preget av en tilbakevending mot situasjonen før pandemien. På områdene doktorgradsutdanning og forskning, og framfor alt publisering, er bildet noe annerledes. Her ser vi dels en mer langvarig, dels en forsinket pandemieffekt.

For andre år på rad gikk antallet avlagte doktorgrader ved norske universiteter og høyskoler noe ned i 2022. Fra det foreløpige toppåret 2020 med 1634 avlagte doktorgrader, via 1601 doktorgrader i 2021, sank antallet til 1562 i 2022. I lys av flere studier som har vist til at stipendiater representerer en særlig sårbar gruppe, og med tanke på at antall inngåtte doktorgradsavtaler steg hvert år i perioden 2013–2018, er det rimelig å anta at pandemien er en viktig forklaring på nedgangen.

Fordelt på fagområder finner vi at den samlede nedgangen særlig kan knyttes til en relativt stor nedgang innen matematikk og naturvitenskap. Fagområdet teknologi passerte i 2022 matematikk og naturvitenskap som tredje største fagområde målt etter antall avlagte doktorgrader. Ti år tidligere var matematikk og naturvitenskap nesten dobbelt så stort som teknologi.
Bildet av nedgang blir mer nyansert når vi ser på statsborgerskap. Mens det var en nedgang i utenlandske statsborgere som avla doktorgrad i 2022, økte antallet doktorgrader avlagt av norske statsborgere. 2021 var det omvendt, da sank antallet norske statsborgere som avla doktorgrad, mens antallet utenlandske statsborgere økte. I 2022 var det som i 2020 40 prosent utenlandske statsborgere blant doktorandene.

Andelen som gjennomfører doktorgrad innen seks år etter oppstart, har vært stabilt over tid. Til tross for pandemi gikk andelen bare marginalt tilbake fra 2021 til 2022. Dersom antakelsen om at pandemien ligger bak nedgangen i antall doktorgrader gjennom forsinkelse og utsettelse, må vi imidlertid vente at gjennomføringstallene i noe tid framover vil kunne reflektere problemene pandemien medførte. I årets tilstandsrapport har vi med data fra den nyetablerte Forskerrekrutteringsmonitoren fra SSB. Her vises sysselsettingsstatus per 2021 for personer som avla doktorgrad mellom 2013 og 2021 samlet. Den viser at om lag halvparten av de norske statsborgerne arbeidet i universitets- og høyskolesektoren eller instituttsektoren. Den største forskjellen til utenlandske statsborgere er at mange av dem har forlatt landet, kanskje så mange som nesten halvparten.

Det lange tidsperspektivet i publiseringsprosessen gjør at den reduserte tidsbruken på forskning under pandemien først i 2022 kan leses av i publiseringsstatistikken. Mens veksten i publiseringspoeng fortsatte i 2021, sank antallet i 2022 til noe over nivået for 2020. Nedgangen var imidlertid ikke jevnt fordelt mellom institusjonene. Institusjoner med eksplisitte mål om å øke omfanget av publisering ser ut til å være overrepresentert blant institusjoner som ikke hadde nedgang i publiseringspoeng.
Også i 2022 ser vi en svak økning i andelen åpne publikasjoner. En rask nedgang i andelen ikke-åpne artikler i starten av siste tiårsperiode er avløst av en mer langsom utvikling der denne andelen avtar saktere enn før. Det er trolig mer krevende å få til åpen publisering på de resterende lukkede publikasjonene. Regjeringens mål er full åpen tilgang innen 2024.

Samfunnsvitenskap er det fagområdet som har hatt sterkest relativ vekst i driftsutgiftene de siste årene. Nesten like stor vekst har medisin og helse hatt, dersom vi ser på perioden tilbake til 2001. I den siste toårsperioden (2019–2021) har medisin og helse derimot hatt en ørliten relativ nedgang i driftsutgifter. Det kan virke overraskende i lys av pandemien, men trolig kan Tidsbrukundersøkelsen være med å forklare utviklingen. Forskere innenfor medisin og helsefag hadde den største nedgangen i oppgitt tidsbruk til FoU. Driftsutgiftene til MNT-fag har på sin side samlet sett vokst litt mindre enn de totale driftsutgiftene for alle fagområder i perioden fra 2001, men siden 2015 har MNT vokst litt mer enn de totale driftsutgiftene.

Samlet sett utgjorde Forskningsrådets finansiering av forskning ved universiteter og høyskoler 4,3 milliarder kroner i 2022, en nominell vekst på 12 prosent sammenliknet med året før. Det er institusjoner dominert av tradisjonelt forskningstunge fagområder og som har høy andel ansatte med forskerkompetanse som har størst inntekter fra Forskningsrådet. Høyest inntekt fra Forskningsrådet per faglig årsverk hadde NMBU med 320 000 kroner, fulgt av UiO med 311 000. Også UiB og NTNU hadde inntekter over 200 000 kroner fra Forskningsrådet per faglig årsverk.

Tildelinger fra EU utgjorde i 2022 ifølge regnskapene for første gang i overkant av en milliard kroner for norske universiteter og høyskoler, en økning på hele 26 prosent fra året før. Hovedtyngden er tildelinger fra EUs program for forskning og innovasjon, Horisont Europa. Forholdet mellom institusjonene i tilgangen på EU-midler er i hovedsak det samme som for tildelinger fra Forskningsrådet, men dominansen til de mest forskningstunge institusjonene er her enda sterkere.

Det var vært forsinkelser i rapporteringen om tildelinger fra Horisont Europa for 2022. Tallene i årets tilstandsrapport er derfor i stor grad foreløpige. Norske universiteter og høyskoler så langt har mottatt 122 millioner euro fra Horisont Europa. Foreløpige tall fra desember 2022 indikerer en norsk returandel på 3,35 prosent, det er klart høyere enn tidligere.

Annen bidrags- og oppdragsfinansiering utgjorde 5,1 milliarder for universiteter og høyskoler i 2022, en nominell vekst på 23 prosent fra 2021. Disse inntektene representerte 9 prosent av driftsinntektene for statlige institusjoner og 200 000 kroner per faglig årsverk. Variasjonen mellom de statlige institusjonene er i hovedsak mindre enn for finansiering fra Forskningsrådet eller fra EU.

I graden av sikring av arealer og samlinger eller objekter ved landets seks universitetsmuseer, er risiko for vannskade fremdeles den største utfordringen for de fleste museene. Situasjonen for UiOs kulturhistoriske samlinger ventes bedret i løpet av 2023. Arbeidet med å samle disse ble utsatt som følge av pandemien, men er ventet fullført i 2023.

Styring, økonomi og personal

Når KHiO ansetter ny rektor høsten 2023, vil 13 av 21 statlige høyskoler og universiteter ha ansatt rektor og ekstern styreleder. De resterende 8 har valgt rektor som styreleder.

De samlede driftsinntektene til universiteter og høyskoler var i 2022 på noe over 58 milliarder kroner, mot 55 milliarder kroner i 2021 og 52 milliarder i 2020. Inntektenes fordeling på kilder har vært temmelig stabil siste ti år, men i 2022 falt statlige bevilgningers andel med to prosentpoeng, til 77 prosent. For private institusjoner utgjorde statstilskudd i 2022 42 prosent, mot 41 prosent året før. Andelen har vært stabil i tiårsperioden, men her er forskjellene svært store mellom institusjonene.
For statlige institusjoner har finansiering fra Forskningsrådet og annen bidrags- og oppdragsfinansiering utgjort de største postene utenom statstilskudd. I 2021 utgjorde inntekter fra Forskningsrådet 8 prosent og annen bidrags og oppdragsfinansiering 9 prosent. Det siste var ett prosentpoeng høyere enn i 2021. For private institusjoner er «andre inntekter», som studieavgifter, den største enkeltposten, og omfattet 51 prosent av inntektene i 2022.

Andelen faglige ansatte i førstestillinger har ligget på 76 prosent siden 2020 etter en økning fra 70 prosent i 2013. Målt i både antall og andel har særlig førsteamanuensisstillingene økt i denne perioden, også etter 2020. Veksten i førstestillinger har i den siste tiårsperioden særlig kommet på nye universiteter og høyskoler med universitetsambisjoner. Ved slike institusjoner er det i mange tilfeller stor forskjell mellom fagområder, der helse og sosialfag skiller seg ut med lav andel førstekompetanse.
Forholdet mellom faglige og administrative stillinger ved statlige institusjoner har vært nesten uendret de siste fem årene. Det er store forskjeller mellom institusjonene, noe som trolig delvis skyldes egenskaper ved virksomheten og utdanningstilbudet ved institusjonene.

Kvinneandelen i faglige toppstillinger økte mer fra 2021 til 2022 enn de foregående årene. Andelen kvinner i faglige toppstillinger er imidlertid fortsatt betydelig lavere enn i andre faglige stillinger, og langt lavere enn kvinners andel av studentpopulasjonen. Samtidig er det naturlig at endring av kjønnsbalansen tar tid, siden bedre balanse må komme gjennom tilsetting i stillinger som blir ledig etter avgang, gjennom opprykk eller gjennom tilsetting i nyopprettede stillinger.

Tendensen de siste årene har vært en nedgang i andelen midlertidige i undervisnings- og forskningsstillinger og administrative stillinger. For disse gruppene er det en klar nedgang fra 2021 til 2022. Andelen midlertidige i disse to stillingstypene er nå henholdsvis 11,8 og 9,8 prosent, det vil si 1,1 og 0,5 prosentpoeng lavere enn i 2021. For støttestillinger er tallene omtrent uendret siden 2021.

Vedlegg

Vedlegg til Tilstandsrapport for høyere utdanning finner du i digital vedleggsløsning.