Rapport
Rapport
21.12.2021

Norsk deltakelse i utdanningssamarbeid i EØS-ordningen

Denne rapporten baserer seg på en kartlegging av norske partnere sin motivasjon for å delta i institusjonelle samarbeidsprosjekt under EØS-midlene, samt deres erfaringer fra prosjektarbeidet. Karleggingen omfatter utlysninger fra Estland, Polen, Romania og Tsjekkia til og med våren 2021. 

Utgiver: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

    Undersøkelsen kartlegger de norske deltakernes erfaringer fra søknadsprosessen og samarbeidet og deres vurderinger av utdanningsprogrammet i EØS-ordningen. Formålet er å gi et grunnlag for å komme med forslag til endringer i utformingen av programmet som kan bidra til økt norsk deltakelse og styrke samarbeidsrelasjonene mellom de norske institusjonene og partnerinstitusjonene i de europeiske mottakerlandene.  

     

    Deltakerne er stort sett tilfreds med de fleste sidene ved hvordan utlysningene er utformet. Det samme gjelder i betydelig grad selve søknadsprosessen, selv om vi her observerer marginalt mindre tilfredshet. Det er likevel noen få områder som avviker fra det generelle bildet, og hvor det tydelig foreligger et forbedringspotensial.  

     

    Det gjelder for det første de økonomiske rammene for de norske deltakerne. Disse er, til tross for intensjonene i programmet, lagt på samme nivå som Erasmus+ og oppleves av mange deltakere som en utfordring, og som et hinder for å nå de faglige målene for samarbeidet.  

     

    Det andre forholdet som peker seg ut, er nivået av byråkrati hos programoperatøren. Dette ser ut til å representere en utfordring for samarbeidet i prosjektene og oppleves som uvant og unødig av de norske deltakerne.  

     

    Det tredje forholdet, som det er verdt å trekke fram, gjelder samordning, både mellom ulike utlysninger innenfor EØS-midlene og muligheter for tettere koblinger til, og synergier med, andre programmer og finansieringskilder, blant annet Erasmus+. Dette er et omfattende område som griper inn i mange sider ved utformingen av EØS-midlene. Mangelen på standardisering og en mer overgripende organisering av mottakerlandenes programmer er trolig kjernen i dette problemet. Undersøkelsen avdekker at bare ett av fire prosjekt kombinerer EØS-midler med andre finansieringskilder.  

     

    Et fjerde forhold, hvor det trolig foreligger et forbedringspotensial, gjelder tydeligheten av den faglige profilen til utlysningene. Flertallet av respondentene er sterkt opptatt av at utlysningene har en tydelig tematisk profil.