Hopp til hovedinnhold

Karriereveiledning for nyankomne flyktninger og innvandrere

RapportTilhører rapportserie: Nei

Utgiver:Fafo
Forfattere:Hedda Flatø, Hanne Cecilie Kavli, Rebekka Ravn Lysvik
Publisert:20.03.2023
Les rapporten hos Fafo

Sammendrag

Siden 2021 har nyankomne flyktninger i Norge som hovedregel rett og plikt til å delta i karriereveiledning. Selv om flyktninger og innvandrere også tidligere har hatt rett til å oppsøke karriereveiledning på lik linje med resten av befolkningen, har veiledningen nå fått en formell plass i integreringspolitikkens virkemiddelapparat. Hvordan fungerer den obligatoriske karriereveiledningen for nyankomne, og hva kan bli bedre?

Dette har Fafo undersøkt på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Studien bygger på en kombinasjon av ulike metoder. Fafo har gjennomført kvalitative intervjuer med 14 ansatte ved fylkeskommunale karrieresenter, ni programrådgivere og ni deltakere som har mottatt karriereveiledning. HK-dir har sendt ut en survey til karrieresenterledere og veiledere. I tillegg har Fafo gjennomført en kunnskapsoppsummering. Nedenfor oppsummerer vi våre hovedfunn.

Antallet nyankomne flyktninger som har rett til karriereveiledning har økt kraftig. Dette skyldes at karriereveiledning har blitt en lovregulert del av integreringsloven, og den store tilstrømmingen av flyktninger fra Ukraina. Dette har gitt større press på ressursene de fylkeskommunale karrieresentrene har til disposisjon.

Vi finner betydelig variasjon både med hensyn til hvor den obligatoriske karriereveiledningen foregår, hvor mye tid som brukes til gjennomføring, forberedelser og etterarbeid, og hvem som deltar i veiledningssamtalene. Dette gjør at tilbudet til flyktningene varierer i omfang, og trolig også i kvalitet.

I forarbeidene til integreringsloven er omfanget av karriereveiledning kostnadsestimert til 1,5 time individuell veiledning og 1,5 time gruppeveiledning. Dette skal inkludere for- og etterarbeid, noe som resulterer i at de fleste karrieresentrene ikke har ressurser til å gjennomføre mer enn én veiledningssamtale per deltaker. De fleste prioriterer individuell veiledning framfor gruppetimer for nyankomne flyktninger med rett og plikt til karriereveiledning. Mange ønsker ressurser til å gjennomføre flere veiledningstimer. Mye av den obligatoriske veiledningen benyttes til å innhente informasjon om deltakeren, og til å gi informasjon om det norske utdanningssystemet og arbeidslivet. Dette fører til at det blir mindre tid igjen til å utforske deltakerens framtidsønsker. Enkelte karrieresenter har funnet løsninger for å gjennomføre to eller flere møter og har gode erfaringer med dette.

God kommunikasjon og tydelig rolleavklaring mellom karrieresenter og kommune ser ut til å være forutsetninger for at karriereveiledningen skal fungere godt. Modellen for kartlegging av informasjon om flyktningenes kompetanse i forkant av veiledningen fungerer ikke optimalt. De fleste karrieresentrene har derfor satt opp møter i forkant av karriereveiledningen for at programrådgiver skal videreformidle informasjon om deltakeren. Mange av programrådgiverne deltar også i selve veiledningen. De fleste karrieresentrene vi har intervjuet er positive til å ha programrådgiver til stede under karriereveiledningen, men det er noen senter hvor dette ikke er vanlig praksis fordi karrieresenteret ønsker å ha en uavhengig rolle. Ved de fleste karrieresentrene opphører samarbeidet med kommunen om den enkelte deltaker etter endt veiledningstime. Noen informanter beskriver et godt samarbeid mellom programrådgivere og karrieresenter, mens andre har opplevd uenigheter om anbefalinger knyttet til hva som er mulig innenfor rammene av integreringsloven.

Både karriereveiledere og deres kommunale samarbeidspartnere påpeker behov for kompetanseøkning. Karriereveiledere trenger blant annet kompetanse om integreringsloven og om kommunikasjon med flyktninger. Programrådgivere og andre som skal samarbeide med karriereveilederne, har blant annet behov for å lære om hva karriereveiledningen kan bidra med.

Blant flyktningene vi har intervjuet, var meningene om karriereveiledningen delte. Noen beskrev at veiledningen hadde gitt håp om og støtte til å forfølge egne målsettinger. Andre kunne ikke se at de hadde fått noe ut av karriereveiledningen utover det de får av informasjon og råd fra programrådgiver, lærere eller skolerådgivere. Noen av flyktningene beskriver en avstand mellom karriereveiledningen og hva som er mulig å oppnå innenfor rammene av introduksjonsprogrammet.

Det var bred enighet om at tre typer endringer kan bedre den obligatoriske karriereveiledningen:

  • Formålet med karriereveiledningen bør avklares, slik at ordningen utnytter karriereveilederes spesialkompetanse i større grad enn å sikte mot anbefaling før introduksjonsprogrammets oppstart.
  • Tidspunktet for karriereveiledningen oppleves som for tidlig for mange, og bør i større grad tilpasses den enkelte flyktnings livssituasjon og behov.
  • Veiledningen bør legges opp som en langsiktig prosess heller enn å være begrenset til én eller noen få enkeltstående samtaler i oppstarten.

Summary

Career guidance for recently arrived refugees and immigrants.

Since 2021, recently arrived refugees in Norway have, as a general rule, had the right and duty to participate in career guidance. Although refugees and immigrants previously had the right to seek career guidance in the same way as the rest of the population, this has now been given a formal place in the Government’s integration policy instruments. How does the mandatory career guidance for new refugees work, and what could be improved?

Fafo was commissioned to investigate this by the Directorate for Higher Education and Skills. The study is based on a combination of methods. Fafo has conducted qualitative interviews with 14 members of staff at county authority career centres, nine programme advisers and nine participants who have received career guidance. The Directorate also asked career centre managers and career guidance counsellors to complete a questionnaire. In addition, Fafo carried out a knowledge review, primarily based on scientific publications between 2016 and 2022. We summarise our main findings below.

The number of recently arrived refugees who are entitled to receive career guidance has increased sharply as a result of it becoming a mandatory part of the Integration Act and the large influx of refugees from Ukraine. This has increased the pressure on the resources available to the county authority career centres.

We find considerable variation in terms of where the mandatory career guidance takes place, how much time is spent on implementation, preparations and follow-up work, and who participates in the career guidance sessions. Consequently, the service provided for refugees varies in scope, and probably also in quality.

In the preparatory work for the Integration Act, the cost estimation of the scope of career guidance includes 1.5 hours of individual guidance and 1.5 hours of group guidance. This includes preliminary and follow-up work, which results in most career centres not having the resources to carry out more than one guidance session per participant. Most prioritise individual guidance over group sessions for recently arrived refugees with the right and duty to participate in career guidance. Many want the resources to carry out more career guidance sessions. One of the reasons for this, is that much of the mandatory guidance involves obtaining information about the participant and providing information about the Norwegian education system and labour market. This leaves little time to explore the refugee’s wishes for the future. Some career centres have found a way to hold two or more meetings and have positive experiences with this

Good communication and a clear division of roles between career centres and the local authorities seem to be prerequisites for a well-functioning career guidance service. The model for mapping information about the refugees’ competence prior to receiving career guidance is not optimal. Most career centres therefore set up meetings before the career guidance session so that the programme adviser can pass on information about the participant. Many of the programme advisers also participate in the career guidance sessions. Most of the career centre staff we have interviewed have a positive view of the programme adviser’s presence at career guidance sessions. However, there are some centres where this is not common practice because the career centre wants to maintain an independent role. At most career centres, cooperation with the local authority regarding the individual participant ceases after the career guidance is complete. Some informants describe good cooperation between programme advisers and the career centre, while others have experienced disagreements about recommendations relating to what is possible within the framework of the Integration Act.

Career counsellors and their municipal partners point out the need to enhance competence. Career counsellors need, inter alia, expertise on the Integration Act and on communication with refugees. Programme advisers and others who will be working with the career guidance counsellors need to learn about the contribution that career guidance can make.

Among the refugees we have interviewed, opinions about the career guidance were divided. Some described how it had given them hope and support in the pursuit of their goals. Others did not feel that they had gained anything from the career guidance other than the information and advice they had also received from programme advisers, teachers or school counsellors. Some of the refugees describe a gap between the career guidance and what can actually be achieved within the framework of the introduction programme.

Among our informants, both in the municipalities and at the county authority career centres, there was broad agreement that three changes could improve the mandatory career guidance:

  • The purpose of the career guidance should be clarified, so that the scheme better utilises career guidance counsellors’ specialist skills, instead of aiming for recommendations before the introduction programme starts;
  • The timing of the career guidance is felt to be too early for many, and should be more tailored to the individual refugee’s life situation and needs;
  • The career guidance should be part of a long-term process rather than being limited to one or a few individual conversations at the start of the introduction programme.