Rapport
Rapport
30.11.2021

Fag og fellesskap Betydningen av Erasmus+ skoleutvekslingspartnerskap

Rapporten presenterer funn fra en undersøkelse om skolers deltakelse i Erasmus+ skole-til-skole-partnerskap og skoleutvekslingspartnerskap. Formålet med undersøkelsen er å belyse resultater og effekter av denne deltakelsen for elever, lærere og skoler, i lys av prioriteringene i Erasmus+ og nasjonale og lokale målsettinger på utdanningsfeltet.

Utgiver: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

    Målsettinger og prioriteringer i Erasmus+ sine tiltak for skolesektoren sammenfaller godt med verdigrunnlaget, kunnskapssynet og de tematiske tyngdepunktene i det norske læreplanverket. Internasjonalt skolesamarbeid framstår som en hensiktsmessig arbeidsmetode, både med tanke på å nå de faglige målene i læreplanen, og med tanke på skolens samfunnsoppdrag. 

    Skolene forteller at de er sterkt opptatt av å knytte Erasmus+-prosjektene til læreplanene. Vi finner at det legges særlig stor vekt på prioriteringene i Erasmus+ og læreplanenes overordnede eller generelle del når prosjektene utvikles. Kompetansemål i konkrete fag betyr noe mindre, og det samme gjør skolens egne satsningsområder. De tverrfaglige temaene i de nye læreplanene trekkes fram som særlig relevante utgangspunkt for internasjonalt samarbeid.

    For elevene er det et mål at deltakelsen i det internasjonale samarbeidet skal bidra til å utvikle et bredt spekter av nøkkelkompetanser, blant annet språkferdigheter, evne til kritisk tenkning, samarbeid og interkulturelle ferdigheter. De som har deltatt i undersøkelsen formidler et svært positivt bilde av elevenes utbytte. De er særlig opptatt av at deltakelsen gir elevene økt forståelse for verdiene av kulturelt mangfold, og at den bidrar til å bygge vennskap, selvtillit og sosial kompetanse. Utvikling av språkferdigheter fremholdes også som viktig, både som en egen ferdighet og som en nøkkel til å kunne realisere disse «mykere» gevinstene.

    For lærerne er målet at skoleutvekslingspartnerskapene skal tilrettelegge for dialog og samhandling i et europeisk profesjonsfelleskap, og legge grunnlaget for refleksjon over egen praksis og deling av arbeidsmetoder. Som for elevene, er det de relasjonelle verdiene av de internasjonale møtene som framheves som utbytte for lærerne, mer enn det konkret kompetansehevende. Nettverkene av kolleger og venner, den interkulturelle forståelsen og en større forståelse for utdanningssystemet i andre land, framheves som særlig viktig. Det samme gjør verdien av den tettere kontakten mellom elev og lærer som gjerne oppstår når man reiser og opplever ting sammen. Respondentene opplever også at skoleutvekslingsprosjektene bidrar til økt motivasjon i det daglige arbeidet.

    På skolenivå fremheves verdien av å tilhøre et internasjonalt nettverk av samarbeidspartnere som særlig viktig i våre data. Det gir arbeidet som skolen utfører en ekstra dimensjon ut over det nære og lokale. At mange også framhever at det internasjonale arbeidet bidrar til å utvikle en skolekultur som er åpen for mangfold og inkludering, forsterker dette inntrykket. Det løfter skole og læring opp som særlig viktige arenaer for å (ut)danne neste generasjon engasjerte og tolerante verdensborgere. Det er også stor enighet om at det internasjonale arbeidet bidrar til å fremme skolens omdømme. 

    Effekter på skolenivå forutsetter at det internasjonale samarbeidet settes inn i en større sammenheng, og at det etableres arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsoverføring mellom de som er direkte engasjert i de internasjonale prosjektene og resten av skolen. Kulturendring og kvalitetsutvikling kommer derfor ikke av seg selv, men krever systematisk og målrettet arbeid. Flere av skolene i vårt intervjumateriale forteller at dette kan være utfordrende, og at de gjerne skulle ha gjort mer på dette området.