Hopp til hovedinnhold

Behovet for IKT-kompetanse i Norge

En vurdering av kunnskapsgrunnlaget

RapportTilhører rapportserie: Nei

Rapporten sammenstiller og gir en vurdering av kunnskapsgrunnlaget som foreligger om behovet for IKT-kompetanse i det norske arbeidslivet. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Utgiver:Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Redaktør:Magnus Fodstad Larsen
Forfattere:Ingrid Bjartveit Krüger, Anne Mathea Bjønness-Ekerheim, Kristine Sundberg
Publisert:24.09.2021

Sammendrag

Oppdraget fra Kunnskapsdepartementet har vært å gi “en balansert vurdering av de foreliggende analysene av behovet for IKT-kompetanse i Norge, sett i sammenheng med annen tilgjengelig informasjon fra Norge og internasjonalt”.

Noen hovedfunn i rapporten:

IKT-næringene, IKT-yrkene og IKT-kandidatene:
  • IKT-næringene, som til sammen utgjør næringshovedområdet informasjon og kommunikasjon, har vokst sterkt i antall sysselsatte. Veksten er drevet av næringen IT-tjenester.
  • Innad i IT-tjenestene faller imidlertid sysselsettingen innen forvaltning og drift av IT-systemer. En hovedforklaring er trolig skyen (cloud computing), som reduserer behovet for forvaltning og drift.
  • IKT-yrkene vokser sterkere enn andre yrker. Veksten er drevet av yrkesområdet IKT-rådgivere. Innad i denne gruppen står systemanalytikere/-arkitekter og andre programvare- og applikasjonsutviklere for størsteparten av veksten.
  • Samtidig har det vært sterk vekst i antall IKT-kandidater den siste tiårsperioden. Antall søkere øker raskere enn antall studieplasser, og mange som har IKT som førstevalg, utkonkurreres av andre søkere. Størsteparten av IKT-kandidatene er på bachelornivå. Videre bidrar både fagskole- og masterkandidater med IKT-kompetanse inn i arbeidsmarkedet. Antall planlagte studieplasser til årsstudier innen informasjonsteknologi har vokst kraftig under pandemien. Antall ferdige kandidater vil imidlertid avhenge av andelen som takker ja og møter.
  • Det ble høsten 2020 opprettet et nytt utdanningsprogram i informasjonsteknologi og medieproduksjon. Dette vil kunne bli en viktig kilde til IKT-kompetanse i årene fremover. Blant de som hadde dette som førstevalg i 2021, kom kun 6 av 10 inn på Vg1. Samme år søkte 726 gutter programområdet informasjonsteknologi (Vg2). Bare 53 jenter gjorde det samme. De utgjør dermed 7 prosent av søkerne til programområdet.
Knapphet på arbeidskraft:
  • De siste årene har det vært stor mangel på enkelte IKT-yrker, vist blant annet gjennom Navs bedriftsundersøkelse, som er omtalt detaljert i rapporten. Yrkene det er mangel på inkluderer programvareutviklere og sikkerhetsanalytikere. Arbeidsledigheten er lav for disse yrkene, og det ventes knapphet i årene fremover.
  • Derimot er det ingen registrert mangel på brukerstøtte innen IKT i Navs undersøkelse.
  • Det er høy mangel på systemanalytikere/-arkitekter, men summen av antall ledige og arbeidssøkere på tiltak overgår mangelen i antall personer. Det er flere mulige forklaringer på dette (noen av dem nevnt under Startvansker for kandidatene). Uansett er ledigheten som andel av antall sysselsatte i yrket svært lav.
  • Det er høy vekst i innvandret IKT-kompetanse, særlig for yrkesgruppen programvare-/applikasjonsutviklere/arkitekter. Den viktigste innvandringsgrunnen for denne gruppen er arbeid. Norge har også et eksportunderskudd på IT-tjenester. Dette kan trolig henge sammen med mangel på enkelte typer IKT-kompetanse i Norge.
Startvansker for kandidatene:
  • NIFUs kandidatundersøkelse tyder på at en del av IKT-kandidatene kan ha noen startvansker i arbeidsmarkedet.
  • Startvanskene kan blant annet forklares med regionale variasjoner i jobbmulighetene.
  • Videre kan høye forventninger og krav både blant IKT-kandidater og IKT-arbeidsgivere virke inn. Det kan føre til at en del arbeidsgivere må kjempe om superkandidatene (et begrep NIFU bruker), mens en del kandidater må kjempe om superjobbene.
Utvikling på lang sikt:
  • Rapporten illustrerer forskjellen mellom to rapporter som beregner antall sysselsatte IKT-kandidater i 2030. Kort oppsummert virker det rimelig å forvente at antall sysselsatte med IKT-utdanning på universitets- og høyskolenivå i 2030 vil ligge et sted mellom resultatene fra de to rapportene omtalt, som betyr mellom 55 000 og 75 000.
  • Det er rimelig å anta at den sterke veksten i antall IKT-kandidater absorberes i arbeidsmarkedet, siden det i et høydigitalisert arbeidsliv vil være behov for slik kompetanse på tvers av yrker og næringer.
  • Det som imidlertid er mer usikkert, er om den sterke økningen i antall IKT-kandidater innebærer at en større andel over tid må jobbe innenfor mindre relevante jobber. Motvirkende krefter vil kunne være større bruk av praksis gjennom utdanningsløpet, og at innholdet i utdanningene holder tritt med endringer i arbeidslivet.
Utviklingsmuligheter i kunnskapsgrunnlaget:
  • Rapporten inkluderer en lang rekke anbefalinger knyttet til utviklingsmuligheter i kunnskapsgrunnlaget. Blant disse peker rapporten på at det trengs mer kunnskap om de sammensatte årsakene til at det kan oppstå knapphet på IKT-kompetanse. De ulike tiltakene for å skape bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel kan være komplementære, og kan ikke begrenses til å øke antall studieplasser. Andre tiltak vil beskrives i kommende delleveranser til oppdraget, og kan blant annet inkludere mer bruk av praksis gjennom utdanningsløpet og større grad av etter- og videreutdanning.