Tilstandsrapport for høyere utdanning 2019

Utdanning

Trenden med økt søkning til høyere utdanning fortsatte i 2018. Veksten i antall søkere har over tid vært sterkere enn økningen i tallet på studieplasser, slik at det totalt sett er større konkurranse om studieplassene.

Årets tilstandsrapport bruker for første gang tall fra Statistisk sentralbyrå for å angi det totale antall studenter i norsk høyere utdanning. I 2018 var det registrert 278 334 studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, og 259 638 av disse hørte hjemme ved institusjoner finansiert over Kunnskapsdepartements budsjett. Kvinnelige studenter utgjør fortsatt et klart flertall, men andelen mannlige studenter er nå noe høyere enn for ti år siden, rett i overkant av 40 prosent.

I 2018 utgjorde andelen studenter med innvandrerbakgrunn 11 prosent av studentene i høyere utdanning. Dette var en økning fra året før, og veksten kom blant studenter med ikke-vestlig bakgrunn.

Fordelingen av studenter mellom de ulike fagfeltene har endret seg i løpet av den siste tiårsperioden. Følgende tre fagområder har hatt jevn vekst i studenttallet de siste ti årene: økonomiske og administrative fag, naturvitenskapelige og tekniske fag og lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk.

Det samlede antallet studiepoeng har økt år for år siden 2009 og fortsatte å øke også i 2018. Ettersom antallet faglig ansatte ved universitetene og høyskolene har økt enda mer siden 2016, har antallet avlagte studiepoeng per faglig ansatt gått ned de siste årene.

Andelen bachelorstudenter som fullfører på normert tid ligger uforandret på 48 prosent for opptakskullet i 2015 sammenlignet med 2014. Ser vi lengre tilbake har andelen som fullfører på normert tid økt fra 39 prosent for opptakskullet i 2012 og 45 prosent for opptakskullet i 2013. For studenter på mastergrad har andelen studenter som fullfører på normert tid, gått svakt opp de siste to årene. For studenter på femårige integrerte masterprogram er andelen lavere, og har vært stabil, på 37 prosent de tre siste årene.

Det ble uteksaminert noe over 47 000 personer ved universiteter og høyskoler i 2018. Dette var om lag 900 flere enn året før. Naturvitenskapelige og tekniske fag har hatt den klart sterkeste veksten de siste ti årene. Også økonomiske og administrative fag og lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk har hatt sterk vekst.

Innenfor helsefag og lærerutdanning setter departementet måltall for antall uteksaminerte. Uteksaminerte innenfor helsefag fortsatte å stige i 2018 sammenlignet med 2017. Selv om flere institusjoner ikke oppfyller måltallene for alle utdanninger, ser vi at det er en generell positiv utvikling sammenlignet med 2017. Også innenfor lærerutdanningene ble flere uteksaminert i 2018 enn i året før.

Data fra Studiebarometeret viser at norske heltidsstudenter i snitt bruker i underkant av 35 timer på studiene per uke. De nasjonale tallene på tidsbruk har vært meget stabile i den perioden vi har sammenlignbare data for (2014–18), men det er store variasjoner mellom fag og utdanningstyper. Studiebarometeret viser at norske studenter generelt er godt tilfredse med studiekvaliteten, noe som samsvarer med resultatene fra tidligere år.

Norge har mange gradsstudenter i utlandet, det vil si studenter som tar en hel utdanning ute. Av 35 OECD-land har bare Luxemburg, Slovakia, Island og Estland en større andel av studentene sine i utlandet. Som i 2017 gikk tallet på gradsstudenter i utlandet noe ned i 2018, men det endrer ikke hovedbildet med mange gradsstudenter fra Norge i utlandet. I 2018 reiste flere enn 7 000 studenter på utvekslingsopphold fra norske høyere utdanningsinstitusjoner. Dermed fortsatte veksten i antall utvekslingsstudenter som vi har sett siden 2015. Med tanke på målet om å øke utvekslingen i bredden av høyere utdanning, er det positivt at langt flere studenter innenfor lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk økte betydelig i 2018. Stadig flere studenter reiser på utveksling gjennom Erasmus+.

Mens Tilstandsrapporten tidligere har fokusert på utenlandske studenter i Norge, vil den fra i år presentere tall for internasjonale gradsstudenter i Norge. Ambisjonen er å telle studenter som har kommet til Norge for å ta en hel utdanning. I disse tallene er endringene i løpet av de siste ti årene til dels store og sammenfallende med arbeidsinnvandring. Det tyder på at mange av dem som har kommet til landet for å arbeide, også er registrerte studenter. Antallet svenske studenter i Norge har gått tydelig ned siste to år.

Doktorgradsutdanning og forskning

I 2018 ble det avlagt 1 564 doktorgrader i Norge. Det er det høyeste antallet noensinne. Like mange kvinner og menn avla doktorgraden i 2018, og dette er i tråd med kjønnsfordelingen for den siste femårsperioden sett under ett. Veksten i antall avlagte doktorgrader er ulikt fordelt mellom fagområdene, og vi ser at medisin og teknologi har vokst mest i tiårsperioden. Tallene for 2018 viser at teknologi har en spesielt sterk økning fra 2017.

Utenlandske statsborgere sto for 658 av de avlagte doktorgradene i 2018, det høyeste tallet noen gang. Det utgjorde 42 prosent, en økning på tre prosentpoeng fra 2017. Utenlandske doktorander har mer enn doblet seg de siste ti årene.

Det er et mål å få flere raskere gjennom doktorgradsutdanningen. Vi ser at flere institusjoner har en klart positiv utvikling i 2018.

For de statlige institusjonene har antall publiseringspoeng per faglige ansatt gått noe opp de siste tre årene. Tallene for de private institusjonene indikerer en mer ujevn utvikling, men sett i et noe lengre tidsperspektiv har antall publiseringspoeng for de private økt betydelig. Andelen artikler som publiseres i internasjonalt samforfatterskap har økt jevnt over tid fra 44 prosent i 2012 til 55 prosent i 2018.

Åpen tilgang til vitenskapelige artikler har vært et forskningspolitisk mål i Norge siden 2005. Andelen artikler publisert med en form for åpen tilgang, fortsatte å øke i 2018. Plan S er en viktig satsing for målet om åpen tilgang, og Unit har i 2019 forhandlet frem såkalte publiser og les-avtaler med sentrale forlag.

Fagene matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fagene) har særlig betydning for fremtidig verdiskaping og dermed for å gjøre det mulig å opprettholde velferdsnivået i Norge. Det ble utført FoU for 6,22 milliarder kroner i MNT-fagene i UH-sektoren i 2017. Det tilsvarer 29 prosent av samlede FoU-utgifter ved universiteter og høyskoler dette året. I 2001 var disse fagenes andel av FoU-utgiftene 32 prosent. Det betyr at MNT-fagene har hatt mindre økning i driftsutgifter til FoU enn gjennomsnittet for alle fagområder fra 2001 til 2017.

Tildelingene fra Forskningsrådet til universiteter og statlige høyskoler økte med omlag 200 millioner til 3,4 milliarder kroner fra 2017 til 2018. Veksten gjenspeiler en betydelig økning i Forskningsrådets budsjett de siste årene. Målt som andel per faglige årsverk, utgjorde dette likevel en svak nedgang. Hovedårsaken er stor vekst i antall faglige årsverk.

Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet utenom Forskningsrådet, regionale forskningsfond og EU (andre BOA-inntekter) er en indikasjon på UH-sektorens samspill med omverdenen. Mens midler fra Forskningsrådet og EU er konsentrert om de mest forskningstunge institusjonene i sektoren, er andre BOA-inntekter mye jevnere fordelt. Samlet sett hentet statlige universiteter og høyskoler inn cirka 3,4 milliarder kroner i andre BOA-inntekter i 2018. Over tid har andre BOA-inntekter per faglige årsverk vist realnedgang.

Veksten i inntekter fra EU-prosjekter for norske institusjoner fortsatte i 2018. Totalt mottok norske institusjoner forskningsmidler tilsvarende 531 millioner kroner i 2018, en økning på nesten 8 prosent fra 2017.

I regjeringens EU-strategi fra 2014 er det satt som ambisjon at Norges andel av de utlyste konkurranseutsatte midlene (returandel) fra Horisont 2020 skal øke til to prosent, mens returandelen i 7. rammeprogram har vært i underkant av 1,7 prosent. I mars 2019 ligger returandelen for norsk deltakelse samlet for alle sektorer på rekordhøye 2,22 prosent. Returandelen kan svinge mye fra år til år, men Forskningsrådet anslår at Norge vil nå ambisjonen om to prosent returandel i Horisont 2020 for hele programperioden.

Så langt har 95 forskere tilknyttet norske UH-institusjoner fått finansiering fra ERC siden starten i 2007. Blant de nordiske institusjoner som har mottatt slike stipend, ligger UiO på en sjetteplass og har mottatt i alt 49 stipender.

Universitetsmuseene forvalter samlinger av stor nasjonal verdi. Om lag 19 millioner objekter er fordelt på 135 000 kvadratmeters areal, og museene mottok i overkant av 1,8 millioner besøkende i 2018. I 2019 åpner Naturhistorisk museum ved Universitetet i Bergen på ny dørene for publikum. Flere av museene er i eldre bygninger der sikring og bevaring i mange tilfeller fortsatt er en utfordring.

Styring, økonomi og personal

Det er ikke gjort endringer i styringsmodellen ved noen av universitetene eller de statlige høyskolene i 2018. Ni av 21 institusjoner har ansatt rektor og ekstern styreleder, som er lovens hovedmodell. Fra august 2019 vil Universitetet i Stavanger bli den tiende institusjonen som bytter til denne ledelsesmodellen.

For universiteter og statlige høyskoler utgjorde statstilskuddet 79 prosent av totale driftsinntekter i 2018. De fleste private høyskolene har statstilskudd som viktigste inntektskilde. Studieavgiftene og deres betydning for de samlede inntektene varierer mye mellom de private institusjonene. Ved tre av de 16 private institusjonene som mottar tilskudd fra Kunnskapsdepartementet, utgjorde studie- og eksamensavgifter mer enn 50 prosent av totale driftsinntekter.

Over tid har andelen faglig ansatte med førstestillingskompetanse økt betydelig for både statlige og private institusjoner. Fra 2009 til 2018 har andelen økt fra 67 til 74 prosent. Førsteamanuensis og professor er de to største stillingsgruppene blant ansatte med førstekompetanse. I 2018 utgjorde disse to stillingsgruppene for første gang mer enn 50 prosent av de faglig ansatte ved norske universiteter og høyskoler.

På gjennomsnittsnivå ser vi en økning i andelen faglige årsverk i forhold til administrative årsverk de fire siste årene. I 2018 ble det ved statlige universiteter og høyskoler utført i gjennomsnitt 2,7 faglige årsverk for hvert administrative årsverk. Forholdstallene i 2018 er omtrent tilbake der de var i 2010.

I 2018 var 31 prosent av de faglige toppstillingene besatt av kvinner, mot 21 prosent i 2009. Veksten var noe sterkere i 2018 enn utviklingen i hvert av de siste fem årene. Det er betydelige forskjeller mellom institusjonene i hvordan andelen kvinner i faglige toppstillinger har utviklet seg. Veksten har vært særlig sterk ved høyskoler og de nyere universitetene med høyt innslag av profesjonsutdanninger.

UH-sektoren er fortsatt kjennetegnet av relativ høy andel midlertidig ansatte. Andelen har gått jevnt tilbake de siste ti årene, fra om lag 20 prosent i 2009 til 17 prosent i 2018. Høyest er midlertidigheten vært for eksternt finansierte stillinger, med over 50 prosent for undervisningsog forskerstillinger i 2018. Samtidig er det her nedgangen er tydeligst, ned fra over 60 prosent i 2015. Det store volumet av stillinger er imidlertid finansiert over grunnbudsjettet, og blant disse har det bare vært små endringer de siste tre årene.

Det grønne skiftet og bærekraft

Temakapitlet i årets tilstandsrapport er viet UH-sektorens arbeid med det grønne skiftet og bærekraft. Kapitlet skiller seg fra øvrige deler av rapporten fordi det i liten grad finnes kvantitative data som kan vise tilstanden på området. Fremstillingen bygger blant annet på intervjuer med representanter fra UH-institusjonene, kartlegging av institusjonenes strategier og bruk av nasjonale og internasjonale rapporter og dokumenter. I tillegg har vi gjort fritekstsøk i databaser for utdannings- og forskningsstatistikk i DBH og Forskningsrådet.

Det grønne skiftet og bærekraft er perspektiver som er tilstede i større eller mindre grad i samtlige av hovedstrategiene for UH-institusjonene. I strategiene skrevet før 2015 er det mindre fokus på begrepene, men innholdet tilsier at institusjonene arbeider for omstilling blant annet ved å vektlegge tverrfaglighet i forskning og utdanning. I strategiene skrevet etter 2015 har det grønne skiftet og bærekraft fått en eksplisitt og sentral rolle. I noen strategier er bærekraft integrert i det overordnede perspektivet, mens i andre strategier er bærekraft brukt som ett av de konkrete strategiske målene. Samtlige strategier skrevet etter 2015 har bærekraft som konkrete mål, og jo nyere strategiene er, desto mer fokus er det på samhandling med samfunnet på dette området.

Vi har undersøkt hvordan tematiske nøkkelbegrep knyttet til det grønne skiftet og bærekraft gjenfinnes i navn på studieprogram og emner og i forskningsprosjekter. Funnene indikerer en økning, men kan bare i begrenset grad si noe om hvordan disse perspektivene tas inn i hele sin bredde i utdanning og forskning.

Implementering av det grønne skiftet og bærekraft i UH-sektoren handler også om å redusere klimaavtrykkene av institusjonenes egen virksomhet. Det foregår et stort arbeid i sektoren knyttet til bygningsmasse og campusutvikling, en mer bærekraftig reisevirksomhet og innføring av administrative og andre rutiner.

Inntrykket fra det samlede datamaterialet er at UH-institusjonene er i en omfattende prosess for å bidra til det grønne skiftet i både innhold og utforming av institusjonene. Per i dag er datagrunnlaget ikke tilstrekkelig til å tegne et komplett bilde av arbeidet som gjøres, men det pågår arbeid i sektoren for å bedre dette.