Søkertall for universitet og høgskoler i Samordna opptak 2026

Søkertallene øker med 6 prosent i år, til 150 856 søkere. Til sammenligning øker planlagte studieplasser med ca. 3 prosent. Over tid har vi sett en jevn vekst i søkere fra 2022, som var året med lavest søkertall etter pandemien, til 2026. I denne perioden økte søkertallene fra 134 954 til 150 856, en økning på ca. 12 prosent.

Noe av økningen i år kan sees i sammenheng med et knippe nye studier med mange førstevalgssøkere - blant annet spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger og HR-ledelse ved Nord Universitet. I tillegg er det mange søkere til ett nytt medisinstudium ved Universitetet i Bergen, og til to nye profesjonsstudier i psykologi, ved Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder.

For lærerutdanningene ser vi i hovedsak stabile søkertall. Etter en økning i førstevalgssøkere til grunnskolelærerutdanningene (GLU) fra 2024 til 2025, er antallet i år tilnærmet likt som i fjor. GLU 1–7 har flere førstevalgssøkere enn planlagte studieplasser (1 905 søkere mot 1 448 plasser), mens GLU 5–10 fortsatt har færre førstevalgssøkere enn planlagte studieplasser (1 234 førstevalgssøkere mot 1 455 planlagte plasser).

For barnehagelærerutdanningene (BLU) er det heller nesten ingen forskjell i antall førstevalgssøkere fra fjoråret – fra 2 153 i fjor til 2 210 i år. Antallet planlagte studieplasser til BLU ved studier gjennom Samordna opptak har gått jevnt ned siden 2023. I 2023 var det 2 773 planlagte studieplasser, mens det i år er 2 210 planlagte plasser.

Lektorutdanningene viser en økning på om lag 10 prosent i førstevalgssøkere sammenlignet med året før, mens yrkesfaglærerutdanningene har en oppgang på rundt 6 prosent.

Innenfor helsefag er sykepleie den største utdanningstypen med flest planlagte studieplasser og førstevalgssøkere. I år har 7 prosent færre søkere sykepleie på førstevalg enn fjoråret, fra 13 885 til 12 979 førstevalgssøkere. Denne nedgangen må ses i sammenheng med at det var en svært stor økning fra 2024 til 2025. Selv om det er en nedgang i år, er antall førstevalgsøkere fortsatt godt over hva det har vært siden 2022.

Etter en merkbar nedgang i søkertallene til informasjonsteknologi fra 2024 til 2025, er det i år kun en liten nedgang i førstevalgssøkere. Det er 5 456 førstevalgssøkere til utdanningsområdet i år, som er 2,5 prosent færre enn i fjor. Selv om det samlet sett er lite endring i førstevalgssøkere til informasjonsteknologi, er det flere studier med en nedgang i førstevalgssøkere. Et nytt nettstudium ved UiA, «Ansvarlig digitalisering», trekker søkertallene opp med 612 førstevalgssøkere.

Det er fortsatt vekst i førstevalgssøkere til økonomisk-administrative fag. Det har vært en vedvarende økning siden 2019. I samme periode ser vi en stabil økning i planlagte studieplasser, rundt 40 prosent siden 2019. Likevel har antall førstevalgssøkere vokst raskere, i år er det 84,5 prosent flere førstevalgssøkere enn det var i 2019.

I år er det 19 429 førstevalgssøkere til samfunnsfag, som tilsvarer 17 prosent flere førstevalgssøkere enn i fjor. Blant nye studier innenfor samfunnsfag er det utlyst to nye profesjonsstudier i psykologi, som står for en stor del av økningen i førstevalgssøkere.

Pedagogiske fag har størst prosentvis økning i førstevalgssøkere fra i fjor, med 48,9 prosent flere førstevalgssøkere. Det utgjør 1 088 søkere. Det kan forklares med høye søkertall til et nytt nettbasert årsstudium i spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger, som har 1063 førstevalgssøkere til 40 planlagte studieplasser.

I 2026 er det 12 158 planlagte studieplasser til nett- eller samlingsbaserte studier, som utgjør 18,5 prosent av de planlagte studieplassene. Blant søkerne har 27 310 søkere et slikt studium som førstevalg, noe som utgjør 18,1 prosent av søkermassen.

Både førstevalgssøkere og planlagte studieplasser til nett- og samlingsbaserte studier har økt de siste 10 årene. Også i år har andelen av studietilbudet som er nett- eller samlingsbasert blitt større. I fjor var 16,7 prosent av de planlagte studieplassene ved nett- eller samlingsbasert studier, i år har andelen økt til 18,5 prosent. Tilsvarende er det i år 18,1 prosent søkere som har et nett- eller samlingsbasert studium som førstevalg, mot 16,9 prosent i fjor.

I 2026 er det 92 741 kvinnelige søkere (61,5%) og 58 115 mannlige søkere (38,5%) i det samordnede opptaket til universitet og høyskoler. Kjønnsfordelingen blant søkerne til universitet og høgskoler er forholdsvis stabil over tid, med kun et par-tre prosentpoeng økning i andelen kvinnelige søkere siden 2017.

På mange av utdanningsområdene er kjønnsfordelingen forholdsvis balansert, med en tendens mot en noe høyere kvinneandel (fra ca. 50 til 70 prosent). Markante unntak er teknologiske fag og informasjonsteknologi, der andelen mannlige førstevalgssøkere er henholdsvis 68,1 og 63,6 prosent. Utdanningsområdene med høyest andel kvinnelige førstevalgssøkere er pedagogiske fag (79,5 prosent) og helsefag (77,5 prosent).

I hovedsak er kjønnsfordelingen innad i utdanningsområdene også forholdsvis stabil over tid, med et par unntak. For informasjonsteknologi-utdanningene ser vi en jevn økning i kvinneandel over tid, fra ca. 22,4 prosent i 2017 til over 36 prosent i 2026. De siste fire årene ser andelen ut til å ha stabilisert seg rundt 34-36 prosent. For juridiske fag, der kvinneandelen har vært høy over tid, ser vi en tilsvarende trend, men her har andelen vokst noe mindre - fra 55 prosent i 2017 til ca. 65 prosent i 2026. Også her har andelene vært stabile de siste fire årene.

Søkerne i opptaket for 2026 har en gjennomsnittsalder på 25,5 år. Snittalderen er omtrent lik for begge kjønn (25,5 for kvinner og 25,3 for menn). Mellom heltids- og deltidsutdanninger, og mellom stedsbaserte og nett- og samlingsbaserte utdanninger ser vi imidlertid større forskjeller. Til nett- eller samlingsbaserte utdanninger er gjennomsnittsalderen 32,4 år, sammenlignet med 23,9 år på stedbaserte utdanninger. Til deltidsutdanninger er gjennomsnittsalderen 33,7 år, sammenlignet med 24,6 år til heltidsutdanninger.