Hopp til hovedinnhold

Digital tilstand 2021

Støttemiljøers arbeid med digitalisering og utdanningskvalitet ved universiteter og høyskoler

RapportTilhører rapportserie: Nei

Dette er den femte utgaven av Digital tilstand. Rapportserien har som mål å følge digitalisering av læringsprosesser i universitets- og høyskolesektoren over tid.

Utgiver:Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Redaktør:Ragnhild Tungesvik
Forfattere:Hilde Ørnes, Alina Oboza, Silje Refsnes, Ane Landøy
Publisert:13.12.2021

Sammendrag

Alle institusjoner i høyere utdanning har en eller annen form for støttemiljø som ivaretar sentrale oppgaver i institusjonenes arbeid med digitalisering og utdanningskvalitet. Så langt er det gjort få studier som belyser hvordan de er involvert i dette arbeidet.

Undersøkelsen kartlegger følgende områder:

  • organisering og sammensetning
  • støttemiljøenes tilbud innen kompetanseheving for fagansatte innen utdanningsfaglig og digital kompetanse
  • støttemiljøenes roller i institusjonenes arbeid med digitalisering og utdanningskvalitet
  • støttemiljøenes erfaringer fra koronapandemien
  • hva støttemiljøene mener bør prioriteres ved institusjonen for at digitalisering skal bidra til å fremme utdanningskvalitet
  • hvilke tiltak og virkemidler støttemiljøene mener det er behov for på nasjonalt nivå for å støtte institusjonene i arbeidet med digitalisering og utdanningskvalitet

Vi inviterte et relativt bredt utvalg av støttemiljøer, blant annet læringssentre og universitets- og høyskolepedagogiske miljøer (UH-ped). Til sammen 86 enheter og miljøer ved 27 institusjoner, både statlige og private.

42 ledere og 142 inviterte medarbeidere svarte på undersøkelsen, som ble gjennomført i mars 2021. 24 av de 27 inviterte institusjonene er representert i datamaterialet, med deltakelse fra ett til tre støttemiljøer hver.

Institusjonene har organisert støttefunksjoner på mange ulike måter, både i faglig og administrativ linje, og på ulike nivåer i institusjonen. De fleste miljøene som har deltatt i undersøkelsen er relativt små. Mange oppgir at støttemiljøet deres består av flere typer støttefunksjoner, som for eksempel læringssenter, UH-pedagogiske miljøer og multimediesenter. De fleste enhetene har en tverrfaglig og bred kompetanseprofil, og oppgir å ha flere arbeidsområder.

Datamaterialet viser at på tross av at de fleste støttemiljøene er relativt små, har de et bredt spekter av tilbud for fagansatte innen utdanningsfaglig og digital kompetanse. Støttemiljøene opplever at de tilrettelegger tilbudene til fagansattes behov i ganske stor grad.

Det er en del overlapp mellom ulike typer støttemiljøer når det gjelder tilbud for fagansatte (og andre arbeidsområder). Læringssentre og UH-pedagogiske miljøer har i størst grad spesialisert seg på pedagogisk rettet kompetanseheving, men læringssentrene tar også ansvar for teknisk opplæring. Samtidig tilbyr IT-miljøer ved flere institusjoner kompetanseheving i pedagogisk bruk av teknologi.

Når det gjelder andre roller i digitaliseringsarbeidet utover kompetanseheving, viser undersøkelsen at et fåtall ledere av støtteenheter opplever at de har påvirkning på strategisk arbeid og prioriteringer ved egen institusjon. De fleste uttrykker at støttefunksjonen har en mer operativ rolle opp mot fagansatte. Videre ser vi at støttemiljøer deltar i betydelig grad i utviklingsarbeid, noen lyser også ut egne prosjektmidler. De samarbeider mye på tvers av egen institusjon med fagmiljø og andre støttefunksjoner, både om kompetanseheving, prosjekter og arrangementer. På disse måtene tenker vi at de bidrar til å endre praksiser for digitalisering av undervisning, og på et mer overordnet plan, bidrar de til institusjonenes arbeid med utdanningskvalitet.

Støttemiljøenes oppgaver og arbeidsmåter har vært betydelig påvirket av koronapandemien, men det ser ut til at støttemiljøer har klart å ivareta det økte behovet for kompetanseheving og oppfølging av fagansatte. Mange støttemiljøer har hatt gode erfaringer med digitaliseringen av tilbudene i pandemien, og de anslår at de vil fortsette med digitale tilbud også i tiden som kommer.

Mange har opplevd at økt digital kompetanse hos fagansatte har skapt mer rom for utforskning av pedagogiske muligheter. Flere støttemiljøer mener at de har fått en sterkere posisjon ved institusjonen sin, og at de i større grad blir betraktet som en viktig partner i digitaliseringsarbeidet.

Av viktige satsinger fremover ser støttemiljøene blant annet behov for økt satsing på digitalisering og ledelsesforankring av denne, helhetlig og systematisk satsing på kompetanseheving for fagansatte, samt mer pedagogisk utviklingsarbeid og forskning på undervisning og digitalisering.