Tilrettelegging i høyere utdanning: økende behov, sprikende praksis

Dette er blant funnene i vår nye rapport Kunnskap om studenter med funksjonsnedsettelse: En tilstandsanalyse av barrierer og utdanningsinstitusjonenes arbeid med inkludering.

– Studenter som ikke gjennomfører studiene på grunn av manglende tilrettelegging, er et tap både for samfunnet og den enkelte. Men institusjonene står i en krevende situasjon. Behovene blir stadig flere og mer sammensatte.

Det sier Elinor Olaussen, seniorrådgiver i HK-dir og hovedforfatter av rapporten.

Tiltakene kom for sent for Jenny

Jenny Marie Ragnhild Andersen var kreftsyk som 18-åring. Siden har hun tidvis hatt utfordringer med utmattelse, også da hun var student ved NTNU.

Hun visste ikke om sine rettigheter, og tok derfor ikke kontakt med studieveilederen før godt ut i studiene.

Hun poengterer at hun ble godt møtt av studieveilederen, som beroliget henne med at det slett ikke var unormalt å måtte endre på studieplanen.

– Rent praktisk var problemet at jeg trengte å ta færre fag per semester, og løsningen var at det var det jeg gjorde. Mer overordnet var problemet mangel på informasjon om tilretteleggingsmulighetene. Tiltakene kom for sent for min del. Jeg tror jeg kunne fått større utbytte av tiltakene hvis jeg hadde visst om mulighetene tidligere, sier hun.

Jenny kunne også ønsket seg mer informasjon om spennet i hva tilrettelegging kan være.

– Jeg trodde tilrettelegging kun gjaldt fysisk tilrettelegging eller helt konkrete tiltak. Jeg hadde også følelsen av at jeg selv måtte vite hva slags tilrettelegging jeg trengte. Men når man har en mer diffus funksjonsnedsettelse er ikke det så lett, sier Jenny Marie Ragnhild Andersen.

Meld deg på vår digitale Kunnskapsprat om denne tematikken, torsdag 22. april kl. 09.00 til 10.00.

Mange får ikke god nok støtte

Nesten 40 prosent av studentene med funksjonsnedsettelse opplever at støtten ikke er god nok. Bare 20 prosent opplever at de får god nok støtte.

– Studentene har i større grad enn før sammensatte utfordringer som krever tverrfaglige løsninger. Dette stiller høyere krav til koordinering og fleksibilitet ved utdanningsinstitusjonene, sier HK-dirs Elinor Olaussen.

Så mange som én av tre studenter i Norge oppgir at de har funksjonsnedsettelse, og antallet er økende, viser rapporten. Ikke alle har riktignok behov for tilrettelegging, det gjelder én av fem.

Antall studenter med psykiske lidelser har økt kraftig de siste årene – og er nå den mest utbredte funksjonsnedsettelsen (11 prosent). Kroniske sykdommer (10 prosent) og lærevansker (6 prosent) er også utbredt.

Savner mer informasjon

– Jeg savner mer informasjon for studenter med behov for ekstra tilrettelegging. Det kan være vanskelig å vite hvor man skal ta kontakt, sier UiO-student Tuva Eggen-Lidsheim.

Hun ble diagnostisert med Asperger syndrom i 2021, da hun gikk i andre klasse på videregående.

– Jeg har en del sensoriske utfordringer knyttet til lyder og lukter, og dette påvirker meg mest i studiehverdagen. Jeg blir også veldig sliten etter gruppetimer, og trenger ofte en pause etterpå, forteller hun.

Krevende overgang til høyere utdanning

For Tuva var overgangen fra videregående til universitetet krevende.

– Jeg brukte mye tid på å navigere og finne de beste og roligste stedene å lese. De første semestrene slet jeg særlig med å sortere beskjeder og informasjon fra forelesere og andre, sier hun.

Tuva er ikke redd for å be om hjelp, og hjelp fant hun i veiledere fra ForVei, et tilbud for studenter på fakultetet, og veiledere på instituttet.

– Veilederne hjelper meg med en gang, fremfor å sende meg videre, noe som gjør at jeg føler meg sett og forstått, sier hun og legger til at hun også fikk en eldre student som mentor. Slik fant hun ut om flere rettigheter, som utvidet tid på eksamen.

Kan falle mellom ordninger

At mange studenter ikke opplever å ha god nok støtte, har flere årsaker. Institusjonene peker på økonomi og ressursmangel som en sentral utfordring.

– Utfordringene vi presenterer handler også om at arbeidet må systematiseres og prioriteres, og at flere ansatte må ta eierskap. Interne organisatoriske utfordringer, som manglende samarbeid på tvers, er en del av dette bildet, sier Elinor Olaussen i HK-dir.

– Manglende innsikt i studentenes faktiske behov er den største enkeltårsaken på instituttnivå, både når det gjelder universell utforming og individuell tilrettelegging, utdyper hun.

Institusjonene opplever videre at det er uklarheter i tolkningen av lovverket. Lover og regelverk innebærer stor grad av skjønnsutøvelse og åpner et stort handlingsrom.

Det er heller ikke slik at alle utfordringene ligger innenfor institusjonenes kontroll.

– Studenter med funksjonsnedsettelser kan få tilpassede tjenester fra Nav, Lånekassen og kommunen, og noen ganger er det risiko for at studenter faller mellom ordninger nettopp fordi de er studenter. Det bør det tas tak i, sier Elinor Olaussen.

Fakta

• Kunnskap om studenter med funksjonsnedsettelse: En tilstandsanalyse av barrierer og utdanningsinstitusjonenes arbeid med inkludering vurderer både studentenes utfordringer og institusjonenes arbeid med universell utforming og tilrettelegging, og foreslår dessuten tiltak for å bygge ned barrierer som eksisterer i dag og hindre at nye oppstår.
• Rapporten er den mest omfattende kartleggingen av arbeidet med universell utforming og tilrettelegging i norsk høyere utdanning noensinne. Den er skrevet av HK-dir på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, som et svar på behovet for mer kunnskap om barrierer for studenter med funksjonsnedsettelser.
• Mange universiteter og høyskoler beskriver flere og stadig mer komplekse behov blant studentene. Flere opplever at tilrettelegging er mer sammensatt og arbeidskrevende enn før, og at studentenes forventninger til hva institusjonene kan og skal tilrettelegge for, har økt betraktelig de siste årene.