Handlingsplan for digital omstilling i høyere utdanning og forskning

1.Innledning

Handlingsplan for digital omstilling i høyere utdanning og forskning er en oppfølging av Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren 2021-2025.

Handlingsplanen gjelder for alle universiteter og høyskoler, samt HK-dir, Sikt og NOKUT. Den vil også kunne påvirke tilgrensende sektorer som instituttsektoren, helseforetak, andre deler av kunnskapssektoren og arbeids- og samfunnsliv. 

Handlingsplanen angir prioriterte strategiske innsatsområder, og innenfor hvert av disse angis tiltak knyttet til sektorens fellestjenester og bruken av disse. Handlingsplanen inneholder noen mulige institusjonelle tiltak, og viser i tillegg til eksempler på pågående institusjonelle tiltak som kan deles med andre, som utgangspunkt for inspirasjon, læring og samarbeid på tvers av institusjoner. Handlingsplanen skal ikke virke instruerende på institusjonene, men peke på retning og sammenhenger, og på noen konkrete, anbefalte tiltak for utvikling og innovasjon.

Handlingsplanen gjelder til og med 2025. Handlingsplanen angir ikke tidsrammer eller ressursbehov, og mange av tiltakene vil måtte videreføres utover planperioden.

1.1. Arbeids- og ansvarsdeling

De fleste av tiltaksområdene i strategien krever innsats og handling i regi av universitetene og høyskolene. Kunnskapsdepartementet (KD) forventer at sektoren selv konkretiserer tiltak på hvert innsatsområde og følger opp strategien gjennom sine virksomhetsstrategier og sitt utviklingsarbeid. Handlingsplanen omtaler likevel flere mulige institusjonelle tiltak. Disse er ment som forslag til tiltak for institusjonene som eventuelt kan følges opp i styringsdialogen med KD, og som ikke er foreslått som prioriterte fellestiltak. Institusjonelle tiltak og tjenester som viser seg å fungere godt, skal kunne løftes til å bli fellestjenester.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har et ansvar som samordner og pådriver for digital omstilling. Dette innebærer et ansvar for å iverksette og følge opp strategien for digital omstilling, og utarbeide og oppdatere tilhørende handlingsplan. Oppfølgingen skal skje i samarbeid med NOKUT, Forskningsrådet og Sikt. Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (Sikt) er en av aktørene som vil utvikle og levere tjenester som forenkler og forbedrer utdanning og forskning.

Samstyringsmodellen for digitalisering i høyere utdanning og forskning ble etablert høsten 2018, med opprettelsen av Digitaliseringsstyret og underliggende fagutvalg. Våren 2020 kom også styringsmodellen for forvaltning og videreutvikling av eksisterende fellestjenester på plass, med etableringen av et nivå for tjenestestyring. Basert på erfaringene med samstyringsmodellen og endringene som er gjort i direktoratstrukturen, vil en revidert modell for samstyring komme på plass innen utgangen av 2022. 

Handlingsplanen ligger på et nivå mellom strategien for digital omstilling og det operative nivået hvor tiltakene gjennomføres. Prioritering og rammer for det enkelte fellestiltak må besluttes gjennom gode prosesser i den reviderte samstyringsmodellen. Institusjonene har her et løpende ansvar for å spille inn tydelige behov og prioriteringer på overordnet strategisk nivå, og i tilknytning til fellestiltak og tjenester. 

KD forventer at tiltak som egner seg som felles tilgjengelige tjenester, realiseres som dette. Slike tjenester kan utvikles av sektoren i fellesskap, gjennom prioritering i samstyringsmodellen, eller av en eller flere institusjoner i samarbeid for deretter å bli gjort tilgjengelig for sektoren.

1.2. Definisjoner

Følgende definisjoner er brukt i handlingsplanen:

• Fellestiltak viser til tiltak prioritert av sektoren i fellesskap gjennom behandling i Digitaliseringsstyret eller sektorens interesseorganisasjon UHR, eller til tiltak HK-dir eller Sikt utfører for sektoren på oppdrag fra KD. Noen fellestiltak innebærer etablering av nye fellestjenester eller større endringer på eksisterende fellestjenester. Andre fellestiltak innebærer samarbeid på andre områder enn fellestjenestene.
• Institusjonelle tiltak viser til tiltak ved den enkelte institusjon, eller til tiltak hvor to eller flere institusjoner inngår samarbeid.
• Fellestjeneste betegner en tjeneste tilgjengelig for sektoren, gjennom en felles rammeavtale eller en tjeneste levert av Sikt eller andre. En fellestjeneste kan oppstå som følge av et fellestiltak, eller som følge av et institusjonelt tiltak.    

1.3. Pågående tiltak fra forrige handlingsplan

I oppfølgingen av forrige strategi og handlingsplan ble det igangsatt en rekke, fortsatt pågående fellestiltak. De fleste av disse tiltakene er knyttet til etablering og utvikling av fellestjenester og felles digital grunnmur. Strategien for digital omstilling slår fast at grunnmuren er en forutsetning for digital omstilling, og at denne må videreutvikles for å kunne realisere gevinstene som strategien legger opp til. Selv om den nye strategien har en tydelig dreining mot kjernevirksomheten, er det viktig at også store, igangsatte prosjekter på administrasjonsområdet videreføres.

Flere av de pågående fellestiltakene er ressurskrevende både i form av kostnader og ressurser til implementering på institusjonene. Oppfølging av disse tiltakene forvaltes i dag gjennom samstyringsmodellen, samt i linjen hos KD, Sikt og HK-dir. Videreføring av pågående tiltak må hensyntas når man prioriterer nye tiltak. Samtidig må videreførte tiltak fortløpende vurderes ved eventuelle kostnadsoverskridelser eller forsinkelser.

Oversikt over pågående og planlagte tiltak finnes på unit.no.

1.4. Forutsetninger

Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren - regjeringen.no.

Strategien beskriver noen viktige forutsetninger for å lykkes med den digitale omstillingen: 

• Økonomiske rammebetingelser
• Internasjonalt samarbeid
• Fellestjenester og felles digital grunnmur
• Informasjonssikkerhet og personvern
• Lovverk som understøtter deling og samhandling
• Universell utforming og tilgjengelighet

Handlingsplanen inneholder ikke spesifikke tiltak på disse områdene i seg selv. Der det er relevant beskrives tiltak knyttet til forutsetningene under strategiske innsatsområder i handlingsplanen. I det følgende beskrives noen av forutsetningene nærmere.

Økonomiske rammebetingelser og finansiering

De institusjonelle tiltakene forutsettes finansiert gjennom institusjonenes bevilgninger eller eksternfinansierte prosjekter.

For fellestiltak finnes det ulike finansieringsmodeller:

Bevilgningsfinansiering

For noen av initiativene i regi av HK-dir og/eller Sikt er det bevilget eller søkt om midler over statsbudsjettet via KD. 

Felles investeringsmidler

Digitaliseringsstyret har innført en ordning der et årlig beløp innbetales av de 21 statlige UH-institusjonene for å kunne brukes til oppstart av fellestiltak. Midlene administreres av Sikt, og fordeles etter beslutning i Digitaliseringsstyret.

Forskuttering/bruk av Sikts virksomhetskapital

I tilfeller der det har vært viktig å komme raskt i gang, har Sikt (tidligere Uninett/NSD) forskuttert/brukt av sin virksomhetskapital i oppstarten av initiativer. For noen av disse vil det være aktuelt å ta inn denne oppstartskapitalen i form av brukerbetaling fordelt over flere år.

Brukerfinansiering

For anskaffelsesprosesser og mindre omfattende utviklingsaktiviteter brukes ofte en forhøyet brukerbetaling for å dekke inn oppstarts-/merkostnad. 

Konsortium

En annen variant av brukerbetaling er å etablere et konsortium der deltakerne betaler inn til en felles pott for utvikling av fellestiltak.

Tilskudd og prosjektmidler

Både nasjonalt og internasjonalt finnes muligheter til å søke tilskudd eller prosjektmidler til fellestiltak og utviklingsaktiviteter.

• Program og tilskot (hkdir.no)
• Aktuelle utlysninger - søk om midler fra Forskningsrådet (forskningsradet.no)
• Finansiering | Digdir
• Funding & tenders (europa.eu)

Universell utforming, informasjonssikkerhet og personvern

Det å oppfylle lovpålagte oppgaver knyttet til informasjonssikkerhet og personvern, universell utforming og tilgjengelighet, må inngå som en del av alle tiltak. Det finnes ulike rammeverk, veiledninger og fellestjenester innenfor disse områdene:

• Universell – Universell.no (HK-dir)
• Tilsynet for universell utforming av ikt (uutilsynet.no) (Digdir)
• Styring av informasjonssikkerhet og personvern i høyere utdanning og forskning | Unit.no (HK-dir)
• Cybersikkerhetssenter for forskning og utdanning | Uninett.no (Sikt)
• Sikresiden.no - Kriseinfo på nett
• Personverntjenester | NSD.no (Sikt)

Internasjonalisering

Universitetene, høyskolene, Sikt og HK-dir deltar aktivt i ulike internasjonale samarbeid. Internasjonalisering omtales under de enkelte innsatsområder der det er relevant. Innenfor EU finnes det flere større planer og programmer som er særlig relevante for digital omstilling i forskning og høyere utdanning:

• Digital learning and ICT in education | Shaping Europe’s digital future (europa.eu)
• The Digital Europe Programme | Shaping Europe’s digital future (europa.eu)
• Horizon Europe | European Commission (europa.eu)
• Erasmus+ (erasmuspluss.no)

2. Prioriteringskriterier for fellestiltak og fellestjenester

Strategien er ambisiøs, og summen av alle tiltaksområdene er mer enn hva sektoren kan gjennomføre i planperioden. Prioritering er derfor nødvendig. Det forventes at institusjonene selv tar utgangspunkt i lokale behov og prioriteringer, og velger hvor de vil rette sin innsats i oppfølging av strategien.

Følgende er vektlagt i prioritering av fellestiltak i handlingsplanen:

• Oppfyller identifiserte brukerbehov
• Gir verdi for kjernevirksomheten og fellesskapet som er større enn kostnadene
• Løser grunnleggende utfordringer og muliggjør innovasjon
• Kapasitet og gjennomføringsevne er tilfredsstillende

Tiltak må dessuten ses i sammenheng med annet relevant arbeid i norsk offentlig sektor og den internasjonale utviklingen. I tillegg må erfaringer fra evaluering av pågående og gjennomførte tiltak hensyntas. Igangsetting av nye tiltak forutsetter at finansiering er avklart på riktig nivå med utgangspunkt i hvor tiltaket hører hjemme.  

Når det er aktuelt å etablere fellestjenester skal følgende kriterier vurderes:

• Nær lærings- og forskningsprosesser er det viktig med fleksible løsninger og valgfrie fellestjenester som dekker behovene til de enkelte lærings- og forskningskontekstene hos institusjonene.
• Nær administrative prosesser og støtteprosesser skal standardisering være et mål der det vil bidra til økt effektivitet, samhandlingsevne og grunnlag for innovasjon i lærings- og forskningsprosesser.

3. Strategiske innsatsområder og tiltak

Følgende områder behøver særlig oppmerksomhet i sektorens videre arbeid med digital omstilling. Områdene griper inn i alle strategiens innsatsområder, og peker på nødvendige forutsetninger for å lykkes med den digitale omstillingen:

• Felles digital grunnmur

Samarbeid for å videreutvikle en felles digital grunnmur er en forutsetning for digital omstilling i høyere utdanning og forskning. Grunnmuren omfatter grunnleggende infrastruktur for identitet, tilgang og data, nettverk, lagrings- og beregningstjenester, felles arkitekturprinsipper, samt fellestiltak innenfor informasjonssikkerhet og personvern. Grunnmuren vil muliggjøre sammenhengende digitale tjenester og gode brukeropplevelser, være fleksibel og legge til rette for innovasjon lokalt og i fellesskap.

• Samstyring og samarbeid

Strategisk styring, inkludering og samarbeid bidrar til å sikre en digital omstilling som er effektiv og brukerorientert. Samstyringsmodellen vil bidra til dette. Institusjonene oppfordres til å dele egne tiltak og erfaringer med andre og søke samarbeid der det er hensiktsmessig. 

• Ledelse, kultur og kompetanse

Ledelse, kultur og kompetanse om digital omstilling er et gjennomgående behov for alle innsatsområdene. Dette inkluderer planlegging og organisering av ny arbeidsflyt samt roller, opplæring og kompetanseheving i institusjonene. 

I de påfølgende kapitlene følger forslag til prioriteringer og tiltak innenfor hvert av innsatsområdene i strategien for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren. Det vises både til særlig viktige pågående fellestiltak, aktuelle nye fellestiltak og mulige institusjonelle tiltak for hvert innsatsområde. I tillegg gis det eksempler på noen pågående institusjonelle tiltak til inspirasjon. En samlet oversikt over fellestiltak og mulige institusjonelle tiltak er gjengitt i egne tabeller helt sist i handlingsplanen.

3.1. Digitalisering for fleksibel utdanning

Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren - regjeringen.no

Utdanninger kan tilby fleksibilitet gjennom omfang, progresjon, vurdering, formalisering, samhandling og innhold. Et løft for mer fleksibel utdanning og bedre utdanningskvalitet gjennom digitalisering krever insentiver både på mikro- og makronivå. Ansvaret for oppfølging av innsatsområdet er derfor delt mellom institusjonene, Sikt og HK-dir.

Pågående fellestiltak:

• Fremtidens opptak: Fornye opptakssystemet, inkludert tilpasning blant annet til opptak til mastergradsutdanninger. Er en forutsetning for fleksibel tilgang til utdanning.
• Digitale læringsressurser (DLR): Øke delingen av læringsressurser i sektoren gjennom bedret funksjonalitet i tjenesten DLR samt støtte innføringen ved institusjonene med blant annet forslag til rammeverk for opphavsrett og personvern. Systemet kan videreutvikles for å sikre enklere gjenfinning og bruk. Støtter også opp under innsatsområde 2 og 3.

Anbefalte nye fellestiltak

• Minikvalifikasjoner: Utrede muligheter og forutsetninger i en norsk kontekst for å bedre tilgjengeligheten av høyere utdanning for personer i ulike livssituasjoner.
• Programvareportal: Utrede behov for å forenkle bruk av applikasjoner for bedre og mer fleksibel læring, undervisning og vurdering.
• Økt studentmobilitet: Kartlegge muligheter for å forenkle og effektivisere prosesser og løsninger for internasjonal studentutveksling.

Mulige institusjonelle tiltak

• Fleksible utdanningstilbud: Utvikle fleksible og universelt utformede utdanningstilbud av kortere og lengre omfang som gjør utdanning mer tilgjengelig for personer i alle livssituasjoner.
• Praksisnære situasjoner: Utforske verktøy som lar studentene trene på praksisnære situasjoner i digitale settinger, for bedre læringsutbytte.
• Fysisk infrastruktur: Arbeide for at den fysiske infrastrukturen fremmer bruk av digital teknologi i undervisning, pedagogisk variasjon og gode sosiale rom for læring.

Eksempler på pågående institusjonelle tiltak:

• USN Fleksibel, skal forsterke og koordinere USNs innsats for livslang læring. USN vil tilby utdanninger som gir kunnskap som er etterspurt i arbeidslivet, og ta i bruk ny teknologi og pedagogikk for å utforme utdanninger som er tilpasset studentenes ønsker og behov. Utdanning skal tilbys uavhengig av tid og sted. Progresjon, vurderingsform og innhold skal videreutvikles. Prosjektet skal også sette i gang forskning slik at ny viten blir til.
• NETTOP-UIS, avdeling for utvikling av digitale læringsressurser, har en praktisk tilnærming til utvikling av digital undervisning og implementering av e-læring. Jobber både internt ved UiS og for eksterne oppdragsgivere. 
• UiB Tredjepartsportalen, gir tilgang til programvare til bruk i undervisning og vurdering. 
• Visualiseringssenteret i Arktis ved UiT, bruk av teknologi og utforsking av samarbeidsmetodikk mellom utdanning, offentlig forvaltning og næringsliv innenfor bygg og anlegg.

3.2. Digital innovasjon i undervisning og læring

Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren - regjeringen.no

For å realisere digital innovasjon i undervisning og læring kreves utdanningsfaglig digital kompetanse, hvor samspill mellom digital, faglig og pedagogisk kunnskap bidrar til bedre læring og økt utdanningskvalitet. Tiltak knyttet til innsatsområdet må i stor grad følges opp av institusjonene selv. Nye fellestiltak som foreslås er dels en forsterking av allerede pågående tiltak og tiltak som skal lede til mer og bedre samarbeid, deling av erfaringer og god praksis i sektoren.

Pågående fellestiltak

• Modernisering av Felles Studentsystem (FS): Gjennomføre modernisering av FS med tilhørende applikasjoner for mer brukervennlig og fleksibel tilgang til studieadministrative data. Muliggjør innovasjon og gjør det enklere å ta i bruk applikasjoner som støtter læring, undervisning og vurdering. Prosjektet inkluderer også videreutvikling av Arbeidslivsportalen. Støtter også opp under innsatsområde 1 Digitalisering for fleksibel utdanning og innsatsområde 5 Utnytte data om kunnskapssektoren.
• Neste generasjons IKT-løsninger for understøttelse av læring og vurdering: Gjennomføre innsiktsprosjekt som grunnlag for anskaffelse/utvikling av nye fellestjenester som bedre understøtter læring og vurdering. Støtter også opp under innsatsområde 1 Digitalisering for fleksibel utdanning.

Anbefalte nye fellestiltak

• Finansieringskilder for utdanningsforskning: Tydeliggjøre finansieringskilder for å styrke utdanningsforskning på pedagogisk bruk av digital teknologi og annen innovasjon i undervisningen.
• Digital læringsanalyse: Vurdere tiltak med utgangspunkt i rapport fra KDs ekspertgruppe, for økt bruk av læringsanalyse for bedre læring og ytterligere tilpasning av utdanning.

Mulige institusjonelle tiltak

• Forskning på digital innovasjon i undervisning og læring: Styrke forskningsarenaer og støttefunksjoner for utdanningsforskning.
• Nettverk og samarbeid: Bygge videre på eksisterende nettverk og samarbeidsfora for å legge til rette for innovasjon, erfaringsdeling og skalering av løsninger.
• Kompetanse på deling av læringsressurser: Styrke kompetansen hos undervisere, ledelse og administrasjon på de ulike aspekter ved deling av læringsressurser for å stimulere til økt deling.
• Insentiver for utvikling av læringsressurser: Samarbeide om felles insentivordninger for fagansatte for å stimulere til utvikling av digitale læringsressurser som kan gjenbrukes og integreres i aktive læringsformer. 

Eksempler på pågående institusjonelle tiltak:

• FieldPass er et samarbeidsprosjekt ledet av bioCEED. De har utviklet virtuelle feltguider for å skape økt læringsutbytte i møte med virkeligheten. Utgangspunktet er feltarbeid på Svalbard hvor man har brukt 360 graders kamera og fotografert terreng/natur. Dette er publisert online og studentene bruker det i forberedelse, virkelighetsorientering og etterarbeid til feltarbeidet. I den virtuelle turen er det også lagt inn ulik faglig informasjon. Erfaringene så langt viser at virtuelle feltguider ikke kan erstatte feltarbeid, men at feltarbeidet og den virtuelle feltguiden utfyller og styrker hverandre.
• TeraVRi ved UiT er et av flere prosjekter som benytter seg av VR-teknologi for å gi øvelse og mengdetrening i profesjonsrettede ferdigheter. Det nevnte prosjektet bruker VR-teknologi, 360o video og digitale rom hvor helsefagstudenter i trygge rammer kan tilegne seg kunnskap og øve på utfordrende samhandlingssituasjoner.
• UiBs grunnlag for arbeid med fysisk læringsmiljø.
• Læringsbiblioteket fra OsloMet er en database med oppsummert forskning om hvordan ulike former for digitalisering av utdanning bidrar til studenters læring i helsefagene.
• uDig fra UiT er åpne kurs for å gi ansatte grunnleggende kunnskap om og praktisk erfaring med bruk av digitale verktøy og læremidler i egen undervisning.

3.3 Digitale temaer, metoder og kompetanse i alle fag

Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren - regjeringen.no

Innføring av digitale temaer, metoder og digital kompetanse i alle fag er en fagnær oppgave som institusjonene må ha ansvar for å utvikle. Det anbefales å legge til rette for deling av læringsressurser, løsninger og erfaringer mellom institusjonene.

Pågående fellestiltak

• Det er ikke igangsatt spesifikke fellestiltak i sektoren på dette innsatsområdet

Anbefalte nye fellestiltak

• Ingen foreslåtte fellestiltak for dette innsatsområdet

Mulige institusjonelle tiltak

• Kunnskapsgrunnlag: Styrke utdanningsforskningen for å bedre kunnskapsgrunnlaget for yrkesspesifikk digital kompetanse, og virkningen pedagogisk bruk av digital teknologi i undervisningen har på studentenes digitale kompetanse.
• Utdanningsfaglig digital kompetanse: 
  • Legge til rette for at underviserne kan øke kompetansen i pedagogisk bruk av digital teknologi for å bedre studentenes læring.
  • Motivere til kompetanseheving gjennom å inkludere krav til dokumentert utdanningsfaglig digital kompetanse ved bedømmelse av basiskompetanse og pedagogisk merittering.
• Grunnleggende digital kompetanse – studentene: Utvikle og dele tverrfaglige undervisningsopplegg som gir studentene den grunnleggende digitale kompetansen de behøver som studenter og samfunnsborgere og som i tillegg gjør dem i stand til å holde seg oppdatert på den digitale utviklingen.
• Fagnær og yrkesspesifikk kompetanse – undervisere: Prioritere kompetanseløft for underviserne i fagnær og/eller relevant yrkesspesifikk digital kompetanse for å kunne undervise i de digitale temaene som er relevant for utdanningen.
• Yrkesspesifikk digital kompetanse – studentene: Vurdere å gjennomføre en gjennomgang av læringsmålene i utdanningene for å sikre at studentene får generell digital kompetanse og yrkesspesifikk (fagnær) digital kompetanse. Gjennomgangen kan organiseres i samarbeid mellom institusjonene i etablerte fora som f.eks. fagutvalgene i UHR.

Eksempler på pågående institusjonelle tiltak:

• Digital brukerkompetanse i havrelaterte utdanninger – (DiVA), UiT Norges arktiske universitet: Ny teknologi, digitalisering, autonome transportløsninger og produksjonsmåter er noen av utviklingstrekkene for havnæringene som medfører at næringene trenger studenter med relevant digital kompetanse (se Regjeringens havstrategi). Har fått tildelt midler blant annet for å utvikle næringsrelevante utdanningstilbud innen digital brukerkompetanse og en modell for utvikling og kvalitetssikring av nærings- og yrkesrelevante utdanningstilbud for kompetansefelter i rask endring.
• Digitalt didaktisk verksted, UiS: Fremtidens klasserom, en arena hvor studenter og ansatte ved lærerutdanningene kan teste og utforske digitale verktøy til bruk i undervisning. Målet er at lærerstudenter fra UiS går ut i framtidens klasserom med en god profesjonsfaglig digital kompetanse.
• UiB AI: Faglig forum om hvordan kunstig intelligens påvirker de ulike fagfeltene.
• Fremtidens HUMSAM-studier, NTNU: Prosjekt for å bidra til utformingen av neste generasjon HUMSAM-studier ved NTNU.
• Fremtidens teknologistudier, NTNU: Prosjekt for å legge til rette for at NTNUs studieportefølje i teknologi er samstemt med teknologiutviklingen, samfunnsutfordringene og nærings- og arbeidslivets behov i perioden fra 2025 og fremover.
• UiB Digi: Seks pluss to ulike emner som skal gi studenter digitale ferdigheter, uavhengig av hvilket fag man studerer. Skal utvides som tilbud for ansatte og som etter- og videreutdanningstilbud i løpet av 2023. 
• UiB Tredjepartsportalen: Gir tilgang til programvare til bruk i undervisning og vurdering. 

3.4 Åpen forskning og nye forskningsmuligheter

Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren - regjeringen.no

For å gjøre åpen forskning til den nye normalen for forskningsaktivitet, vil kompetanseheving og kulturendring være viktig. Tilgang til og gjenbruk av data står sentralt, og området bør her støtte seg til anbefalingene fra utredningen Felles infrastruktur og tjenester for FAIR forskningsdata (FAIR-utredningen) og fra Datainfrastrukturutvalget (Ruud-utvalget) sin rapport Investering i infrastrukturer for FAIR forskningsdata og særlig relevante forvaltningsdata for forskning.

Tiltakene må være godt forankret i forskningsledelse og forskningsmiljøene, og det er viktig å sikre at det som skjer i Norge er godt påkoblet det som skjer i Europa, med et blikk også mot internasjonalt samarbeid utover Europa.

Pågående fellestiltak

• Nasjonalt vitenarkiv/Cris: Videreutvikle eksisterende versjon til å kunne erstatte dagens Cristin, samt utvikle funksjonalitet som er tilstrekkelig til at også de resterende og større institusjonene kan ta vitenarkivet i bruk.

Anbefalte nye fellestiltak

• Åpen publisering og åpen tilgang etter 2024: Lage strategi og identifisere løsninger for å sikre fortsatt åpen publisering og åpen lesetilgang når Plan S ikke lenger godkjenner publiser- og les-avtaler innenfor sine kriterier. Arbeidet må gjøres i samarbeid mellom institusjonene, Forskningsrådet, HK-dir og Sikt, og det må baseres på fortsatt nordisk og internasjonalt samarbeid.
• FAIR-utredningen og Datainfrastrukturutvalget: Vurdere anbefalingene fra de to utvalgene og prioritere hvilke som egner seg for oppfølging innenfor handlingsplanen. Begge rapportene inneholder en rekke anbefalinger til ulike aktører om videre arbeid for å komme nærmere målet om FAIR forskningsdata, og det er viktig å se disse i sammenheng. Noen kan egne seg som fellestiltak, mens andre er relevante for konkret oppfølging fra institusjonene. Oppfølging vil også skje via Forskningsrådets infrastruktursatsing. 
• Kompetanseløft for åpen forskning: Øke kompetansen på åpen forskning hos forskere, støttepersonale og ledere. Mye bra skjer allerede, og man kan bygge på eksisterende nasjonale og internasjonale nettverk og initiativer for å videreutvikle materiale for og tilbud om veiledning og kompetanseheving.  Openscience.no bør videreutvikles som felles nettsted for å dele veiledningsmateriale og (nasjonal og internasjonal) beste praksis.
• Tilgjengeliggjøring og deling av forskningsadministrativ informasjon (TILDE): Etablere felles registre for personer, organisasjoner og prosjekter for å forenkle forskningsadministrative oppgaver. Videreføring etter konseptfase er ikke besluttet

Mulige institusjonelle tiltak

• Europeisk og internasjonalt samarbeid: Oppfordre forskere og støttepersonell til å melde seg inn i RDA Norge for informasjon om og deltagelse i internasjonalt samarbeid med forskningsdata. For å bidra til at norske og europeiske infrastrukturer og tjenester kan fungere godt sammen, bør norske institusjoner delta aktivt i europeisk og internasjonalt arbeid, f.eks. innenfor EOSC (European Open Research Cloud) og RDA (Research Data Alliance).
• Verdsetting av åpen forskningspraksis: Implementere bruk av veiledere som er utviklet for vurdering av forskning og av vitenskapelig ansatte. Referanser: DORA (San Francisco Declaration on Research Assessment) og EU-kommisjonens rapport Evaluation of Research Careers fully acknowledging Open Science Practices. I Norge er denne videreutviklet av UHR gjennom Veileder for vurdering i akademiske karriereløp (NOR-CAM).
• Kompetanseheving på åpen forskning for studenter: Inkludere undervisning om åpen forskning i forbindelse med studentforskning på alle nivåer. De enkelte institusjonene kan ta i bruk opplæringsmateriell utarbeidet av institusjoner som allerede har innført dette.

Eksempler på pågående institusjonelle tiltak:

• DataverseNO er et generelt forskningsdataarkiv for åpne data, basert på åpen kildekode, som UiT videreutvikler og leverer til andre norske forskningsinstitusjoner.
• FAIR@UiO en plattform som gjør det mulig for forskerne å gjøre data FAIR. Plattformen skal hjelpe forskerne til enklest mulig å berike sine data med god tagging og gode metadata, slik at de blir gjenfinnbare og gjenbrukbare. FAIR-løsningen blir en viktig del av porteføljen av tjenester som kan bestilles av interessenter utenfor UiO.
• QUALI-FAIR er et prosjekt ved UiO der man skal bygge opp en klynge som skal legge til rette for lagring og gjenbruk av det forskerne gjerne omtaler som vanskelige data. Dette dreier seg ofte om ulike typer kvalitative data som tekstdata, billeddata, videodata og biodata.
• Støtte i forskningsprosessen og oversikt over forskningsprosjekter: Flere av institusjonene har laget portaler med informasjon for å støtte forskerne gjennom hele livssyklusen til et forskningsprosjekt og/eller med oversikt over institusjonens forskningsprosjekter. Noen eksempler er Prosjektstøtteportalen ved UiT, Forskpro ved UiO og Forskningsdatabasen ved OsloMet.
• Veiledninger for forskningsdatahåndtering: Tilsvarende har en rekke institusjoner laget gode veiledninger for håndtering av forskningsdata. Eksempler er Forskningsdataportalen ved UiT, Research Data @NTNU og Senter for digital forskerstøtte/Digital Scholarship Centre ved UiO.
• microdata.no fra SSB og Sikt gir umiddelbar tilgang til store mengder detaljerte og koblingsbare mikrodata uten noen form for søknad. Tjenesten er åpen for ansatte og studenter ved universitet og høgskoler, godkjente forskningsinstitusjoner, departementer og direktorater.
• SurveyBanken er et prosjekt i regi av OsloMet og Sikt som gjør det enklere å finne data fra undersøkelser, enklere å få oversikt og enklere å dele data. Man kan søke etter spørsmål (og variabler) på tvers av flere tusen datasett.

3.5. Utnytte data om kunnskapssektoren

Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren - regjeringen.no

Kunnskaps- og verdiskapingspotensialet som ligger i data fra kunnskapssektoren utnyttes per i dag ikke godt nok. Flere pågående fellestiltak i sektoren understøtter direkte eller indirekte deling av data om kunnskapssektoren. Dette er tiltak som inngår i den felles digitale grunnmuren. Nye tiltak som foreslås for innsatsområdet vil i hovedsak være en forsterking av allerede pågående tiltak.

Pågående fellestiltak

• Datadeling i høyere utdanning og forskning: Etablere fellestjeneste og rammeverk for deling av data i høyere utdanning og forskning. Bidrar til tryggere, enklere og bedre deling av data.
• Kunnskapssektorens datafellesskap (KUDAF): Etablere en plattform for datadeling i kunnskapssektoren og sikre at aktørene i sektoren er i stand til å utnytte denne. Bidrar til tryggere, enklere og bedre deling av data i kunnskapssektoren, og til å styrke evnen til å dele og nyttiggjøre seg data på tvers av sektorer.
• Saksbehandling og arkiv (UH Sak): Anskaffe og innføre saksbehandlingsplattform og separat arkivkjerne. Prosjektet vil ha behov for å harmonisere databegreper på tvers av institusjonene.
• Analyseplattform for beslutningsstøtte. Etablere en sentral tjeneste som samler inn data fra aktuelle kildesystemer, kobler dem sammen, og tilbyr dem til institusjonene på en måte som understøtter lokale løsninger, samt tilbyr fellestjeneste for rapportering og visualisering. Vil gi ledere i UH-sektoren bedre tilgang på styringsdata.

Anbefalte nye fellestiltak

• Forberede sektoren på nye EU-regelverk: Vurdere konsekvensene av nye EU-regelverk for deling av data, hvordan pågående fellestiltak bidrar til å forberede sektoren på disse og om det må iverksettes øvrige tiltak for å imøtekomme nye krav. Les mer om regelverkene på Digitaliseringsdirektoratets sider.

Mulige institusjonelle tiltak

• Orden i eget hus: Etablere oversikt over hvilke data virksomheten håndterer. Dette er en nødvendig forutsetning for at vi skal lykkes med å skape verdier av data og greie å etterleve prinsippet om at data registreres kun én gang.
• Samarbeid om institusjonell forskning og analyse: Etablere arena for deling av analyse og funn knyttet til institusjonell forskning, som innbefatter ulike forskningsfelt relevante for organisasjonsutvikling. Viderebruk av institusjonelle data til forskning og analyse styrker kunnskapsgrunnlaget om sektoren og gir et bedre utgangspunkt for ledelse og styring.

3.6. Ledelse og kultur for digital omstilling

Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren - regjeringen.no

Ledelse og kultur er et lokalt anliggende og ansvar for oppfølging av innsatsområdet ligger hos den enkelte institusjon. Fellestiltak er mest aktuelt i tilknytning til etablering av arenaer og praksis for samarbeid og deling.

Pågående fellestiltak

• Det er ikke igangsatt spesifikke fellestiltak i sektoren på området, men arbeidet med Kunnskapssektorens datafellesskap (KUDAF), DLR, Arbeidslivsportalen og Kompetanseplattformen er relevant.

Anbefalte nye fellestiltak

• Kurs og utdanningstilbud: Videreutvikle eksisterende kurs og utdanningstilbud for ledere i sektoren om ledelse og kultur for digital omstilling.

Mulige institusjonelle tiltak

• Samarbeid og deling i etablerte fora: Ta i bruk allerede eksisterende arenaer for samarbeid og deling knyttet til ledelse og kultur for digital omstilling. Dette kan være arenaer lokalt på den enkelte institusjon, samarbeid mellom noen få institusjoner, eller godt etablerte sektorfora i tilknytning til samstyringsmodellen (Digitaliseringsstyret), UHR eller andre strukturer.
• Organisatoriske rutiner: Forbedre organisatoriske rutiner for planlegging, roller og opplæring i digitalisering av arbeidsprosesser.
• Støttemiljøer for pedagogisk utvikling: Etablere nødvendig støtte til innføring og god utdanningsfaglig bruk av digital teknologi i studietilbudene gjennom et tettere samspill mellom fagmiljøene, faglige støttefunksjoner og IT-avdelingene.
• Deling av ressurser og data: Vurdere tiltak ved institusjonene som stimulerer ansatte til deling av digitale lærings- og forskningsressurser og deling av forskningsdata.

Eksempler på pågående institusjonelle tiltak:

• UiB Tjenesteutvikling, et program som skal være driver for en brukernær tilnærming, og for å oppnå en mer smidig og fleksibel organisasjon som evner å jobbe raskere og mer effektivt. Skal bidra til at administrasjonen er fremtidsrettet og innovativ, og har en utforskende tilnærming til oppgavene den skal løse.
• NTNU Digitaliseringsprogram, skal fornye, forenkle og forbedre NTNUs tjenester og arbeidsprosesser. Programmet skal bidra å realisere universitetets ambisjoner om å være ledende på framtidsrettede digitale tjenester.
• USN Digital, skal utvikle integrerende digitale arbeids- og læringsformer som knytter ansatte og studenter på de åtte campusene sammen til én virtuell campus, og som knytter virksomheten til samarbeidspartnere og omverden.
• Nettstudium ved OsloMet, praksisorientert videreutdanning for ledere om digital transformasjon og grensesnittet mellom teknologi og strategi.

3.7. Samlet tiltaksoversikt

Her følger samlet oversikt over de henholdsvis pågående fellestiltak, anbefalte nye fellestiltak og mulige institusjonelle tiltak som er omtalt i handlingsplanens foregående kapitler. For alle fellestiltak forutsettes gjennomføring i tett samarbeid med sektoren.

Pågående fellestiltak

*Høyt prioritert tiltak i handlingsplanen som det er spesielt viktig å ferdigstille.

Anbefalte nye fellestiltak

Mulige institusjonelle tiltak

4. Oppfølging av handlingsplanen

Institusjonene har selv ansvar for å følge opp strategien for digital omstilling, og rapporterer på dette gjennom sin ordinære styringsdialog med KD. HK-dir og Sikt vil også rapportere på relevante fellestiltak som følges opp gjennom samstyringsmodellen.

HK-dir vil legge til rette for at handlingsplanen oppdateres underveis i planperioden. Foraene i den nye samstyringsmodellen og andre etablerte fora i sektoren vil involveres i arbeidet.

Oppfølging av de store fellestiltakene er krevende, og institusjonene behøver god og tydelig informasjon om sammenhenger mellom tiltakene og hvordan tiltakene treffer den enkelte institusjon. Informasjonsarbeid blir viktig i oppfølging av handlingsplanen og videre samstyring.

Ved utgangen av strategi- og planperioden i 2025 vil HK-dir oppsummere status på tiltak og erfaringer fra arbeidet med digital omstilling og gjøre en evaluering av hvordan handlingsplanen har bidratt til å realisere gevinster i tråd med strategien.

Last ned PDF

Sist oppdatert 3. november 2022. Last ned PDF-versjon av handlingsplanen (PDF)