Rapport
Rapport
27.05.2022

Internasjonale studenter og internasjonalt læringsmiljø Hva kan bidra til økt samhandling mellom internasjonale og norske studenter?

Tilstedeværelse av internasjonale studenter fører ikke automatisk til samhandling mellom norske og utenlandske studenter og til et internasjonalt læringsmiljø. Et sentralt spørsmål for rapporten er derfor hva som har betydning i denne sammenheng.

Utgiver: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

    Sammendrag

    Det overordnede temaet for rapporten er internasjonalisering i høyere utdanning og mer konkret; internasjonalisering hjemme. Internasjonale studenters tilstedeværelse er blitt tillagt stor vekt når det gjelder å bidra til internasjonalisering og et internasjonalt læringsmiljø. Dette anses som spesielt viktig for norske studenter som ikke har mulighet til å studere i utlandet,
    ettersom flertallet av norske studenter ikke har et utenlandsopphold i løpet av studiene. Dikuundersøkelsen om internasjonale studenter i Norge viser at de internasjonale studentene i stor grad er fornøyde med utbytte av studiene, men at der har hatt relativt lite samhandling med norske studenter (Diku-rapport 2019). Med dette som utgangspunkt er spørsmålet som stilles i denne rapporten, hvilke faktorer har betydning for samhandling mellom norske og internasjonale studenter og for utvikling av internasjonalt læringsmiljø.

    For å få svar på dette, har vi intervjuet studieprogramledere for et utvalg engelskspråklige studieprogram på masternivå hvor flertallet av de internasjonale studentene er gradsstudenter fra Asia og Afrika. Temaene for intervjuene var knyttet til faglig profil, organisering og gjennomføring av studieprogrammene og studieprogramledernes erfaringer med, og refleksjoner rundt, de internasjonale studentenes tilstedeværelse og rolle og internasjonalisering.

    Hovedfunn

    På bakgrunn av intervjuene synes følgende faktorer å ha betydning for samhandling mellom internasjonale og norske studenter og utvikling av et internasjonalt læringsmiljø.

    Fordelingen av norske/internasjonale studenter i studieprogrammet og undervisningsspråk legger premisser for samhandling mellom studentgruppene. Dominans av norske eller internasjonale studenter påvirker muligheter for samhandling mellom gruppene, og engelsk som undervisningsspråk er avgjørende.

    Studieprogrammets faglige profil påvirker forståelsen av hvilken relevans internasjonalisering og internasjonale perspektiver har i undervisningen. I fagområder hvor det å belyse studieprogrammets tematikk fra ulike perspektiver er sentralt, kan ulike sider ved internasjonale studentenes bakgrunn gjøres relevant i undervisningen og legges til grunn for samhandling mellom studenter. I fagområder hvor ulike perspektiver ikke er like sentrale, synes dette å være mer utfordrende å få til. Samtidig er det andre fagområder hvor ulike former for laboratoriearbeid og samarbeid er viktig for utvikling av sentrale ferdigheter og som kan legge til rette for samarbeid mellom studentgrupper. I studieprogram med stort innslag av fagansatte med ulik nasjonal bakgrunn, blir internasjonale dimensjoner relevant også på andre måter enn når fagstaben er dominert av norske. Bakgrunnen for de internasjonale studentenes deltagelse i ulike studieprogram, har betydning for hvilke forventninger det er til deres tilstedeværelse og bidrag i undervisningssammenheng. I noen studieprogram er de sentrale for at studieprogrammet skal kunne få en ønsket internasjonal profil, i andre er kapasitetsbygging også et viktig element, mens å rekruttere flere studenter for å få tilstrekkelig antall studenter til et studieprogram og /eller som kan dekke etterspørselen i arbeidsmarkedet etter ferdige kandidaters gjelder for noen studieprogram.

    Valg av undervisningsmetoder og vurderingsformer er avgjørende for å kunne legge til rette for samhandling og for at studentenes erfaringsbakgrunn og perspektiver skal kunne gjøres relevant i undervisningssammenheng. Studentaktiv læring, gruppe-/prosjektarbeid, felles praktiske oppgaver o.l. er viktige verktøy for å legge til rette for studenters læring og samhandling generelt. Samtidig er det forskjeller mellom studieprogram når det gjelder hvordan det faglige innholdet legger til rette for studentaktiv læring og gruppearbeid. Det kan imidlertid være utfordringer knyttet til styring av gruppesammensetning, særlig når det gjelder gruppeoppgaver som gir grunnlag for vurdering.

    De internasjonale studentene er en sammensatt gruppe. I tillegg til at de ikke har norsk bakgrunn, har også andre faktorer betydning for deltagelse i undervisningssammenheng og samhandling med norske studenter. Studentenes språklig og faglige kvalifikasjoner, erfaringsbakgrunn, motivasjon, forståelse av studentrollen og forventninger til undervisning, er relevant i denne sammenheng. Dette er faktorer som også påvirker norske studenters deltagelse. Hvilke faglige og språklige krav som settes for opptak av internasjonale studenter, og eventuelle forberedende kurs eller arrangementer, har betydning for hvilket grunnlag studentene møter studiene med.

    Følgende punkter synes å være viktige for å legge til rette for samhandling mellom nasjonale og internasjonale studenter og for utvikling av et internasjonalt læringsmiljø:

    • Diskusjoner på studieprogramnivå om internasjonale studentenes tilstedeværelse og rolle og internasjonalisering av læringsmiljøet gir grunnlag for å utvikle tiltak og praksiser tilpasset fagområdet og sammensetning av studentgruppen når det gjelder andel norske/internasjonale studenter.
    • Undervisningsopplegg som tar høyde for en mangfoldig studentgruppe, både blant de internasjonale og nasjonale studentene kan bidra til økt samhandling mellom studenter.
    • Bruk av ulike former for studentaktiv læring vil kunne aktivisere og legge til rette for bruk studentenes ulike erfaringer og perspektiver i undervisningssammenheng.
    • Utvikling av gruppeoppgaver og samarbeidsprosjekter i ulike format med tematikk som er relevant for fagområdet, og som stimulerer til sammensatte grupper og bruk av ulike perspektiver og erfaringer, vil kunne bidra til samarbeid mellom ulike grupper av studenter.
    • Korte faglige og/ eller mer generelle introduksjonskurs kan være nyttige for å sette de internasjonale studentene bedre i stand til å delta faglig i undervisningssammenheng.
    • Studentene må ha tilstrekkelig engelskspråklig kompetanse til å kunne delta i faglig dialog og samarbeid.