Denne rapporten beskriver situasjonen på arbeidsmarkedet fra og med starten av pandemien i 2020 og til og med i dag. Rapporten er en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget utarbeidet av Kompetansebehovsutvalgets første rapport utgitt i 2018.
Fra 2020 og fram til nå har situasjonen på arbeidsmarkedet endret seg mye. Antallet arbeidsledige og permitterte har variert fra et rekordhøyt antall til et nivå som er lavere enn før pandemien. Det er en tendens til en økende etterspørsel etter arbeidskraft for tiden, samtidig som krigen i Ukraina øker usikkerheten om den videre utviklingen i den norske og verdensøkonomien, og hvilke konsekvenser dette kan få på sikt for arbeidsmarkedet i Norge.
Teknologiutvikling, klimaendringer, demografi og globalisering er de viktigste megatrendene som påvirker behov for kompetanse i samfunns- og arbeidslivet på lang sikt. De nyeste framskrivningene fra SSB viser at etterspørsel etter arbeidskraft vil være høyere enn tilbudet i årene framover. Det gjelder spesielt bygg og anlegg, håndverk, industri og helse og omsorg. Aldring av befolkningen er og sentralisering er en drivkraft for kompetansebehov. Innlandet og Nordland er fylker med flere innbyggere over 65 år enn under 19 år. Oslo og Rogaland er fylker med den yngste befolkningen i landet.
Sykepleiere er yrke med desidert størst mangel på kort- og lang sikt. I denne rapporten presenterer vi to alternative scenario for å dekke mangel på sykepleiere ved å øke antall studieplasser.
Antall deltakere i formell utdanning økte med 4 prosentpoeng fra 2019 til 2020. I 2020 deltok om lag 17 000 flere personer i alderen 19–59 år enn i 2019 i formell utdanning. De eldste gruppene økte mest. I 2020 var det registrert 5 500 flere personer i utdanning i alderen 30–39 år sammenliknet med 2019, dette utgjorde en økning på 8 prosentpoeng.
Det har vært en nedgang i jobbrelatert ikke-formell utdanning i 2020 sammenliknet med 2019. Det er flest med høyere utdanning som har deltatt i jobbrelatert ikke-formell utdanning. Trenden med synkende interesse for etter- og videreutdanning fortsatte i 2021. Manglende tid og motivasjon, samt alder, er de største hindringene for å delta i etter- og videreutdanning. Svake norskferdigheter er en hindring for innvandrere som ønsker å ta mer utdanning.
En del unge falt ut av arbeidslivet under pandemien, og ble permitterte eller arbeidsledige. Spesielt gjaldt dette sårbare personer, som for eksempel de med lavest utdanning. Samtidig har arbeidsledigheten nå gått ned, slik at mange av disse er sysselsatt igjen. En større andel av de som var ferdig utdannet under pandemien, hadde problemer med å få jobb innen kort tid. Selv om mange av disse nå er sysselsatt, viser forskning at effekten av det å ha hatt en mer problematisk inngang i arbeidslivet enn andre årskull har konsekvenser også på lang sikt.
Antallet grunnskolepoeng predikerer i stor grad sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Denne sammenhengen har ikke endret seg, men gjennomføringen i videregående opplæring har økt både på normert tid og innen henholdsvis fem og seks år for studieforberedende og yrkesfaglige programmer. Det er også en positiv utvikling at færre på yrkesfaglige programmer slutter underveis.
Andelen unge voksne som ikke er i jobb, under utdanning eller i opplæring (NEETs) i Norge er fremdeles lav i internasjonal sammenheng. Den er større blant innvandrere enn i befolkningen ellers. Under oljekrisen økte andelen NEETs, men det er litt tidlig å si om den har økt under pandemien. Tidlige tall tyder på at andelen ikke har økt betydelig.