Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse lyser ut 24 millioner kroner til etablering av to piloter for Senter for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoler kan søke om opptil tre millioner kroner per år over fire år. En evaluering av pilotordningen etter tre år vil danne grunnlaget for en beslutning om ordningen skal videreføres.
Prosjektene vil bli tildelt innen utgangen av 2022.
Søker skal være en fagskole. Søker flere fagskoler sammen, skal en av dem ha rollen som vertsinstitusjon. Vertsinstitusjonen må ha et stort og solid fagmiljø og en bredde i utdanningstilbudene. Søkerinstitusjonen bør ha fagområdeakkreditering, eller jobbe aktivt for å oppnå dette. Det er også et krav om et bredt samarbeid med ulike arbeidslivsaktører.
Aktørene som tildeles status som Senter for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning er ledende fagmiljøer i utvikling av kvalitet i utdanningene.
En fagskole kan bare sende én søknad.
Det overordnede målet med senterordningen er å heve statusen til høyere yrkesfaglig utdanning og stimulere til utvikling av fremragende kvalitet i utdanningene. Senterordningen skal gi fremragende fagskoler ressurser til å jobbe langsiktig med kvalitetsutvikling og innovasjon i høyere yrkesfaglig utdanning. Ordningen skal også stimulere til økt samarbeid mellom fagskoler, mellom ulike utdanningsnivå, og styrket samarbeid med arbeidslivet.
Sentre for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning skal være en spydspiss i sektoren gjennom å utvikle innovative måter å jobbe med utdanning på, som fremmer kvalitet i utdanningene. Gjennom arbeidet vil sentrene bidra til å øke anseelsen og rekrutteringen til fagutdanninger.
Utviklingsarbeidet skal blant annet gjøres gjennom å:
Søknaden skal struktureres i samsvar med malen under, og svare på innholdet under hver underoverskrift. Søkere bør også se til vurderingskriterier når de skriver søknaden.
Utdanningskvalitet er kontekstuell og mangefasettert. Det omfatter blant annet læringsmiljø, utdanningsfaglig kompetanse, utdanningsdesign- og ledelse, læringsutbytte, studentinvolvering og arbeidslivsinvolvering.
For å dokumentere kvalitet bør søkere reflektere rundt følgende aspekter ved eksisterende kvalitet:
Søknaden skal inneholde en plan for senteret som beskriver senterets visjon og strategi, mål og planer. Senterplanen skal også beskrive hvordan dette skal nås, blant annet ved å vise til organiseringen av senteret og samarbeid med arbeidsliv og andre utdanningsaktører gjennom ulike former for partnerskap. Det må også være en klar plan for spredning av kunnskap og praksis til partnere og sektoren for øvrig. Planen må samsvare med senterets budsjett og planlagte aktiviteter.
Senterplanen skal omfatte:
Gyldige søknader vil bli vurdert på grunnlag av 1) relevans for målsettingen med ordningen Senter for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning, 2) prosjektets utforming og plan for gjennomføring, 3) forventede resultat og plan for spredning, og 4) senterets ledelse og samarbeidsstruktur.
Søknadene vil bli vurdert i lys av målene for ordningen Senter for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning. Det vil bli lagt særlig vekt på:
I dette kriteriet vurderes tydelighet, helhet og kvalitet på senterplanen. Det legges særlig vekt på:
I dette kriteriet vil søknaden bli vurdert på grunnlag av forventede resultat og plan for spredning av resultater. Det legges særlig vekt på:
I dette kriteriet vil søknaden bli vurdert på grunnlag av kompetansen til deltagere og senterets kapasitet til å oppnå sine mål. Senteret må være en integrert del av vertsinstitusjonen og senterets eventuelle konsortiumpartnere. Faktorer som blir tillagt særlig vekt er:
Organiseringen av et Senter for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning er avgjørende for senterets suksess, og må støtte opp om senteres mål og visjon. I det følgende skisseres organiseringen av senteret.
Et senter er knyttet til en fagskole («vertsinstitusjonen») som står som ansvarlig for senterets virksomhet. Vertsinstitusjonen skal stå som søker av bevilgningen og statusen som Senter for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning. Vertsinstitusjonen er prosjektansvarlig i kontrakten som inngås med HK-dir. Det innebærer det praktiske, faglige og økonomiske ansvaret for etablering, effektiv drift, oppfølging og integrering av senteret i institusjonens samlede virksomhet.
Vertsinstitusjoner må ha et forpliktende samarbeid med en eller flere arbeidslivsaktører spesifikt tilknyttet senterrollen. I tillegg bør det inngås samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, kompetansesentre, fylkeskommuner, eller andre relevante organisasjoner. Internasjonale samarbeidspartnere kan inngå i senteret.
Et Senter for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning består av en vertsinstitusjon og én eller flere samarbeidspartnere, som samarbeider om organisering og drift av senteret. Konsortiumspartnere er formelt forpliktende partnere som er vesentlig for senterets resultater. Andre, assosierte partnere som bidrar til enkelte oppgaver eller aktiviteter kan også inkluderes. Assosierte partnere inngår ikke som en del av konsortiet.
Senteret skal ha en veldefinert faglig ledelse med relevant kompetanse og erfaring, samt en hensiktsmessig organisering og styringsform med tydelig fordeling av ansvar. Senteret skal være organisert slik at fremdrift og resultater blir fulgt opp og evaluert på en effektiv måte.
Senteret skal være en integrert del av vertsinstitusjonen og eventuelle partnere. Dette bør også gjenspeiles ved at senterets styringsgruppe inkluderer representanter fra ledelsen i institusjoner som inngår i konsortiet. Nøkkelpersoner i senteret må være ansatt ved vertsinstitusjonen eller partnerne i konsortsiet.
Studentmedvirkning er vesentlig. Der det har vist seg vanskelig å involvere relevante studenter, for eksempel der deltidsstudier er utbredt, bør alternative involveringsformer prøves ut for å styrke studentenes involvering.
Dere kan søke om inntil tre millioner kroner i tilskudd per år i fire år. Tildelingen forutsetter videre finansiering i de årlige statsbudsjettene i perioden.
Status som Senter for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning tildeles for fire år. I løpet av pilotperioden skal HK-dir sørge for at det gjennomføres en evaluering som kan legge grunnlaget for å vurdere om ordningen med Senter for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning skal videreføres.
Midlene til sentrene utbetales årlig. Forventet oppstart for sentrene er 1. januar 2023.
Det er forventet at vertsinstitusjonen og konsortiumpartnere (dersom relevant) bidrar med egenfinansiering på minimum 20 prosent av totalbudsjett. Dersom dere får tilskudd står dere fritt til selv å velge hvilke av kostnadene i prosjektbudsjettet som skal dekkes ved hjelp av egne midler (egenandelen). Det er derfor ikke nødvendig å spesifisere i søknadsteksten hvilke deler av prosjektets kostander som dekkes ved hjelp av egenandel.
Egenandelen kan være arbeidstid, lokaler, utstyr og så videre.
Midlene senteret får tildelt fra HK-dir kan brukes til å dekke følgende typer kostander:
Vedlegg til søknad:
Søknad og vedlegg skal lastes opp i Espresso som én PDF-fil
Søknader som ikke oppfyller disse kravene, kan bli avvist eller bli vurdert som mangelfulle. For søknader med feil vil HK-dir gi en kort tilleggsfrist for å rette forholdet der det er mulig.
Søknaden vil bli vurdert av en ekspertkomité oppnevnt av HK-dir, med relevant ekspertise for utlysningen.
Vurderingen har to faser:
En ekspertkomité vil vurdere alle søknadene og velge ut de beste kandidatene (finalistene) som går videre til del II. Vurderingen gis på en skala fra 1 (laveste) til 7 (høyeste). Søknader med karakter 5 eller høyere går videre til neste fase. Det vil bli gitt skriftlig tilbakemelding til alle søkere.
Ekspertkomitéen vil gjennomføre institusjonsbesøk hos de utvalgte finalistene fra del I. Besøkene har til hensikt å gi ytterligere innsikt gjennom intervjuer med medlemmer av det foreslåtte senteret og viktige interessenter, som studenter, ansatte, toppledelse og andre partnere. Komitéen kan etterspørre supplerende informasjon i forkant av besøket.
På bakgrunn av søknaden og supplerende informasjon fra institusjonsbesøk vil ekspertkomitéen utarbeide en rangert innstilling til hvilke søknader som er støtteverdige for status som senter for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning. Endelig vedtak om tilskudd fattes av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Alle finalister vil motta skriftlig tilbakemelding.
Senterstatusen tildeles på bakgrunn av kvaliteten. Dersom flere søknader vurderes til å ha tilsvarende høy kvalitet, kan faglig variasjon og geografi i porteføljen vurderes.
Alle søkere vil bli informert om utfallet av søknadsprosessen. Vi anslår at resultater fra del I av prosessen vil være klar i slutten av oktober 2022, og at institusjonsbesøk vil bli gjennomført i november 2022. Vedtak om tilskudd vil anslagsvis bli sendt ut i løpet av desember.
Ved tilsagn om senterstatus må vertsinstitusjonen inngå en kontrakt med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Kontrakten angir vilkårene for bruk av midlene og partenes rettigheter og forpliktelser. Kontrakten må signeres av en person som har fullmakt til å representere og forplikte vertsinstitusjonen juridisk overfor HK-dir.
Hvis senteret er et konsortium, må vertsinstitusjonen påse at konsortiumpartnerne inngår en konsortiumavtale som signeres før kontraktsinngåelse med HK-dir. Avtalen skal regulere organiseringen og driften av konsortiet, inkludert partenes respektive rettigheter og plikter.
Inntil bindene kontrakt er inngått, forbeholder HK-dir seg retten til å omgjøre beslutninger om tilsagn om midler.
Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.
Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.
Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.
En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.
Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.
Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.
Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.
Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.
En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.
Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.
Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.
Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.
Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet.
Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.
Se videre:
Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.
Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).
Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling.
Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.
Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.
For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.
Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.
Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.
Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang.
I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i.
For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere.
Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.
Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.
Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang.
Se videre:
Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II
Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.
Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.
I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.
Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).
De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.
Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.
En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).
Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).
I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.
Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.
Se videre:
Forvaltningsloven (via Lovdata.no)
Trenger du veiledning underveis? HK-dir kan svare på spørsmål om utlysningen, men kan ikke lese gjennom eller kommentere på konkrete søknadsutkast. Veiledning kan gis på e-post, over telefon, i videomøte eller ansikt til ansikt. Ta gjerne kontrakt med en av de ansvarlige for utlysningen i HK-dir:
Kjersti Hopland Kvåle
kjersti.kvale@hkdir.no
918 39 306
Carl Endre Espeland
carl.espeland@hkdir.no
402 02 765