Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse lyser ut inntil to millioner kroner til prosjekter som skal utvikle, prøve ut og evaluere studietilbud innen høyere yrkefaglig utdanning rettet mot flyktninger. Fagskolene skal se på samarbeidsformer mellom fagskolene, offentlige myndigheter, frivillig sektor og næringsliv for å best mulig inkorporere nødvendig praksiserfaring og språktrening i undervisningen.
Under denne utlysningen kan følgende søke om midler:
Flere fagskoler kan samarbeide om en felles søknad. Søkere oppfordres generelt til å etablere samarbeid med andre aktører der dette kan styrke prosjektet.
For å bidra til fylkeskommunens helhetlige forvaltning av høyere yrkesfaglig utdanning må de(n) aktuelle fylkeskommunen(e) holdes orientert om utviklingen av nye tilbud underveis i prosessen
Fagskoler kan søke om midler til pilotprosjekter med varighet på opptil tre år fra og med desember 2022 til og med desember 2025. Merk at prosjektet må ha minst én budsjettert aktivitet i hvert år av den angitte prosjektperioden.
Det gjelder ingen krav om egenandel for denne utlysningen.
Midlene dere søker om kan brukes til å dekke følgende typer kostnader:
Nedenfor finner dere informasjon om hvilke minimumskrav som gjelder for denne utlysningen, og hvilke kriterier søknadene vil bli vurdert ut fra.
Søknader må leveres gjennom HK-dirs søknadsportal Espresso.
I søknadsskjemaet er det hjelpetekster som gir veiledning om hva slags informasjon som er etterspurt i de ulike feltene. Dere kan finne informasjon som kan være til hjelp i arbeidet med spredning på denne ressurssiden.
Søknaden må oppfylle følgende minimumskrav:
Søknader som ikke oppfyller disse krav kan bli avvist eller bli vurdert som mangelfulle. For søknader med feil vil HK-dir gi en kort tilleggsfrist for å rette forholdet der det er mulig. Innhold i vedlegg/lenker som ikke er påkrevd vil ikke bli medtatt i vurderingen av søknaden.
Søknader som oppfyller kravene som gjelder for utlysningen, vil bli vurdert ut fra følgende kriterier:
Prosjektets relevans for utlysningens målsetting og synliggjort behov (20 %)
Under dette kriteriet vil følgende moment bli vurdert:
Kvalitet på samarbeid og forankring hos lokalt og regionalt arbeidsliv, samt andre relevante aktører fra arbeids- og samfunnsliv (30 %)
Under dette kriteriet vil følgende moment bli vurdert:
Gjennomføringsevne og kapasitet (fagmiljø, administrativ kapasitet, realisme) (20%)
Under dette kriteriet vil følgende moment bli vurdert:
Plan for virkning og spredning av resultater fra utprøvingen og evalueringen av modellene som benyttes (30%)
Under dette kriteriet vil følgende moment bli vurdert:
Potensiell effekt for prosjektets brukergrupper, deltagende institusjoner og aktører i og utenfor prosjektet
Kriteriene vil bli vektet i henhold til prosentandelen som er angitt i parentes bak det enkelte kriterium.
Søknadene vil bli evaluert av en intern evalueringskomite fra HK-dir.
Ved denne vurderingen gis søknadene én delkarakter for hvert vurderingskriterium som gjelder for utlysningen, på en skala fra 1 (dårlig) til 7 (fremragende)i henhold til HK-dirs karakterskala (PDF).
For å kvalifisere for tilskudd, må samtlige av de endelige delkarakterer være høyere enn 2, og minst tre av fire delkarakterer være 4 eller høyere.
Søknadenes totalkarakterer kalkuleres på grunnlag av de endelige delkarakterene og vektingen angitt for kriteriene (vektet snittkarakter). I tilfeller hvor to eller flere søknader oppnår samme totalkarakter, vil søknadene rangeres ut fra høyeste delkarakter på kriteriene i den rekkefølge de er angitt. Ved søknader som fortsatt står likt, vil søknader (i) fra fagskoler med fagområdegodkjenning, og (ii) knyttet de fagområder og geografiske områder som totalt sett mottar minst støtte gjennom øvrige prosjekt, bli prioritert.
Endelige vedtak om tilskudd fattes av HK-dir basert på den endelige rangeringen av søknadene.
Alle søkere vil bli informert om utfallet av søknadsprosessen. Vi anslår at vedtak om tilskudd vil bli sendt ut innen utgangen av 2022. En begrunnelse for karaktersetting vil følge som et vedlegg til vedtakene.
HK-dirs standardvilkår for prosjekttilskudd (PDF) vil gjelde ved gjennomføringen av prosjekter som får tilskudd. Her finner dere nærmere informasjon om hvordan HK-dir følger opp og kontrollerer prosjekt som får tilskudd (PDF).
Merk at innvilget tilskudd ikke kan benyttes direkte eller indirekte til å finansiere økonomisk aktivitet. Med økonomisk aktivitet menes all utvikling, produksjon og markedsføring av produkter eller tjenester (utenom fagskoleutdanning iht. fagskoleloven § 6), som nå eller senere tilbys i et marked. Søkere som utøver økonomisk aktivitet må etablere et regnskapsmessig skille mellom økonomisk aktivitet og ikke-økonomisk aktivitet, som dokumenterer at tilskuddet utelukkende anvendes til ikke-økonomisk aktivitet, jf. standardvilkårenes pkt. 2.2 (forbud mot kryssubsidiering). Tilskudd anvendt i strid med disse forutsetninger vil kunne bli krevd tilbakebetalt av HK-dir, jf. standardvilkårenes pkt. 3.3.
Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.
Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.
Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.
En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.
Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.
Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.
Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.
Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.
En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.
Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.
Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.
Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.
Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet.
Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.
Se videre:
Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.
Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).
Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling.
Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.
Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.
For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.
Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.
Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.
Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang.
I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i.
For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere.
Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.
Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.
Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang.
Se videre:
Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II
Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.
Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.
I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.
Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).
De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.
Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.
En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).
Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).
I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.
Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.
Se videre:
Forvaltningsloven (via Lovdata.no)
Med bakgrunn i krigen i Ukraina og det generelle konfliktnivået i verden opplever Norge en økt flyktningestrøm, og IMDi har anmodet norske kommuner om å ta imot totalt 35 000 flyktninger i løpet av 2022. Det er et ønske om at flyktninger blir innlemmet i arbeidslivet så raskt som mulig, og i så måte vil fagskolesektoren være en viktig aktør. Studietilbud som skal tilbys gjennom denne ordningen må tilpasse seg kompetansen flyktningene allerede har, samt arbeidslivets behov for kompetanse. Studietilbud som utvikles skal være åpne for alle flyktninger uavhengig av landbakgrunn.
Det overordnede målet med midlene er å stimulere til opptak av flyktninger i fagskolen og utvikling av tilpassede studietilbud for denne gruppen. Det kan søkes midler til prosjekter som:
Prosjektene kan rette seg inn mot både stedbaserte og nettbaserte studietilbud, og kan også inkludere praksisperioder i samarbeid med lokalt og regionalt arbeidsliv. Felles for alle innretningene er målet om å gi bedre muligheter for flyktninger til å ta en høyere yrkesfaglig utdanning, bidra til at flere får relevant kompetanse til å gå ut i arbeidslivet og at utdanningene er relevante for behovene i arbeidslivet.
Trenger dere veiledning underveis? HK-dir kan svare på spørsmål om utlysningen, men kan ikke lese gjennom eller kommentere på konkrete søknadsutkast. Veiledning kan gis på e-post, over telefon, i videomøte eller ansikt til ansikt. Ta gjerne kontakt med en av de ansvarlige for utlysningen i HK-dir:
Christian Kronen, rådgiver
christian.kronen@hkdir.no
979 83 764
Linda Kjosaas, rådgiver
linda.kjosaas@hkdir.no
944 36 791