Inkludering og universell utforming

Universell utforming og individuell tilrettelegging gir et læringsmiljø av høy kvalitet for alle studenter.

15 % av norske studenter rapporterer om en fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse som påvirker muligheten til å gjennomføre høyere utdanning.

Funksjonsnedsettelse er tap eller reduksjon av en kroppsdel eller en sansefunksjon. Det kan omfatte studenter med bevegelseshemming, orienteringshemming (syn, hørsel), lese- og skrivevansker, psykiske vansker eller nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD og autismespekterdiagnoser, selv om det for mange ikke påvirker muligheten til å studere.

Det er først i møte med omgivelsene eller en gitt kontekst at det oppstår en funksjonshemming. Dermed kan graden av funksjonsnedsettelse påvirkes gjennom å justere kravene fra omgivelsene, samtidig som man styrker individets forutsetninger for å møte kravene. For å gjøre dette er det nødvendig å ha kunnskap om målgruppen og hvilke utfordringer studentene møter i læringsmiljøet på grunn av funksjonsnedsettelse. Det er også viktig å ha kunnskap og riktige virkemidler for å gjøre utdanning tilgjengelig.

Tilgjengelig utdanning

For at studenter med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i høyere utdanning må alle deler av utdanningen gjøres tilgjengelig. Dette innebærer å fjerne barrierer som hindrer deltakelse, samt å fremme tilgjengelighet til bygninger, uteområder, informasjon, kommunikasjon, læremidler og utstyr.

Begrepet tilgjengelighet er ofte knyttet til utforming for grupper av mennesker med funksjonsnedsettelse. Man kan snakke om at en bygning er tilgjengelig for rullestolbrukere, eller en digital løsning er tilgjengelig for synshemmede.

Mens tilgjengelighet ofte er for noen grupper, er universell utforming en kvalitet for alle. Der hvor universell utforming ikke er mulig eller hensiktsmessig, skal tilrettelegging kompensere for de ulempene den enkelte møter i studiesituasjonen på grunn av funksjonsnedsettelsen,

Universell utforming av læringsmiljøet

For å sikre at studentene skal få like muligheter, må utdanningsinstitusjonene arbeide forebyggende med å lage universelle løsninger som flest mulig kan bruke. Universell utforming er pålagt både etter universitets- og høyskolelovens og likestillings- og diskrimineringsloven.

Det er styret ved utdanningsinstitusjonene som har ansvaret for at institusjonenes alminnelige funksjoner er universelt utformet. Det fysiske og digitale læringsmiljøet er omfattet av tekniske forskriftskrav som institusjonene må følge. Institusjonene må arbeide systematisk og planmessig for å nå lovkravene.

Det er læringsmiljøet som skal være universelt utformet, og tilbud og tjenester som retter seg direkte til studentene. Dette betyr:

• utforming av bygninger og uteområder på campus
• utforming og bruk av læringsarenaer
• utforming og bruk av digitale tjenester
• utforming og gjennomføring av læringsaktiviteter og vurdering
• utforming av tilbud og tjenester på campus

Individuell tilrettelegging

Når universell utforming ikke er tilstrekkelig har universiteter og høyskoler plikt til å vurdere hva som vil være egnet individuell tilrettelegging.

Tilrettelegging defineres gjennom FN-konvensjonen som nødvendig og hensiktsmessig endring og justering når det i bestemte tilfeller er behov for det, for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan nyte eller utøve alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter på lik linje med andre.

I utdanning betyr tilrettelegging å endre, justere eller å tilby en løsning som går ut over den ordinære løsningen studenter stilles ovenfor i studiesituasjonen. Tilretteleggingen er rettet mot den enkelte og skal kompensere for de ulempene funksjonsnedsettelsen medfører for studenten.

Det er institusjonene selv som sammen med studenten vurderer hva som vil være egnet individuell tilrettelegging, og utdanningsinstitusjonene kan velge mellom ulike former for tilrettelegging så lenge det oppfyller formålet.

Tilretteleggingsplikten gjelder på alle områder, fra undervisnings- og eksamenssituasjon til det digitale og fysiske læringsmiljøet. En forutsetning er at tilrettelegging ikke medfører en uforholdsmessig byrde for institusjonene, og at studentene som fullfører en utdanning må ha oppnådd det fastsatte læringsutbyttet for utdanningen.

Veiledning

Direktoratet ved avdeling for universell utforming og læringsmiljø koordinerer arbeidet med universell utforming og tilrettelegging i høyere utdanning, og jobber på systemnivå med å sikre gode kvalitetssikrede tilbud og tjenester for studenter med nedsatt funksjonsevne.

Det er institusjonene selv som har ansvar for gjennomføring av tiltak både for universell utforming og tilrettelegging av læringsmiljøet. HK-dir gir faglige råd og veiledning om hvordan institusjonene på best mulig måte skal oppfylle intensjonene om et helhetlig og inkluderende læringsmiljø for alle.

Arbeidet går ut på å

• Utvikle og tilby sektorspesifikk kunnskap om fagområdene
• Tilby nettverk, erfaringsutveksling og faglige møteplasser
• Forvalte et kompetansehevingsprogram for å styrke arbeidet med universell utforming som fagområde og strategi for bedre læringsmiljø ved institusjonene.

For mer kunnskap om tilrettelegging og universell utforming, se direktoratets fagsider om tematikken på www.universell.no.