Aktuelt
Aktuelt
10.05.2022

Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2022: Mangfold og arbeidsdeling under lupen

Norsk høyere utdanning er fremdeles preget av det opprinnelige skillet mellom universiteter og høyskoler.  Det viser årets tilstandsrapport om tall og trender i sektoren. 

Årets temakapittel handler om hvor like eller ulike de statlige institusjonene er med tanke på forskning, studietilbud, egne strategier og flere andre områder. Analysen gjør opp status etter to tiår med store sammenslåinger, og hvor flere høgskoler har blitt til universiteter. 

– Rapporten gir ikke en endelig analyse, men vi kaster lys over utfordringer vi står overfor. Vår rolle er å berede grunnen for viktige veivalg, ved å formidle kunnskap om tilstand og mulige konsekvenser, sier Sveinung Skule. 

Temakapittelet er utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som et kunnskapsgrunnlag til arbeidet med å utvikle nye utviklingsavtaler for institusjonene.

Mye er som før

Hovedfunnet er at det fortsatt er et tydelig skille mellom de opprinnelige høgskolene og eldre universiteter. Analysen grupperer institusjonene i tre klynger: 

  1. Tre av de eldste universitetene - NTNU, UiB og UiO - utgjør en egen klynge, primært fordi de står for en stor del av den samlede forskningen i sektoren. 
  2. Statlige høyskoler og nye universiteter utgjør den største klyngen. De har en høyere grad av samfunnskontakt enn de førstnevnte, men mindre forskning. Studietilbudet er preget av de opprinnelige høyskolenes profesjonsutdanninger. 
  3. Spesialiserte institusjoner, som for eksempel NHH og Norges idrettshøyskole. 

Bevegelser i institusjonslandskapet 

Samtidig viser analysen variasjon internt i de tre klyngene, og at forskjellene er i ferd med å bli myket opp. Ett eksempel er UiA og UiS, som var først ute med å skifte status fra høgskole til universitet. Disse to begynner på flere områder å ligne mer på de største og eldste universitetene. 

– Kvalitetsreformen la opp til økt grad av spesialisering for å bygge sterke fagmiljøer som også kan hevde seg internasjonalt. Utvikling av tydelige institusjonsprofiler har vært et virkemiddel i dette arbeidet. Nå er spørsmålet hvilken retning man vil velge videre – om hvordan institusjonsprofilene bør videreutvikles for å nå målene om høy kvalitet og god tilgang på utdanning i hele landet, sier Sveinung Skule. 

Mangfold og arbeidsdeling er også hovedtema da tilstandsrapporten ble lansert i et digitalt arrangement, tirsdag 10. mai.

Undervisning i pandemiens tid

Tilstandsrapporten viser ellers at 2021, som året før, var sterkt preget av koronapandemien og tilhørende smitteverntiltak. Det er rekordmange studenter, økt gjennomføring av grader, rekord i avlagte studiepoeng og en redusert andel som stryker på eksamen.  

Samtidig har de unge hatt færre alternativer til utdanning som midlertidig arbeid, friår og utenlandsstudier. Det er en tendens til at flere unge begynte direkte på høyere utdanning i 2021 enn tidligere år.

– Vi har nylig fått søkertallene til høyere utdanning med oppstart til høsten, og antallet har gått tilbake til sånn det var før korona. Det er med på å underbygge at det skyhøye antallet studenter vi har sett de siste tre årene har vært et unntak. Det er bra at mange vil studere, men er også fint at det finnes alternativer for dem som ikke er motivert til det, sier Borten Moe i Kunnskapsdepartementets pressemelding om årets tilstandsrapport

Utvalgte tall fra Tilstandsrapport for høyere utdanning

Rekordmange studenter - igjen

Totalt hadde Norge nærmere 305 000 studenter i høyere utdanning i 2021, når vi også inkluderer politi, forsvar og private institusjoner uten finansiering fra KD. Dette er om lag 12 000 flere enn i 2020. 

De private øker mest

Antallet studenter ved private institusjoner økte i fjor med hele ni prosent, mens tilsvarende vekst for statlige institusjoner er tre prosent vekst fra 2020 til 2021. Høyskolen Kristiania (HK) tatt en stor del av studentveksten med en økning på 25 prosent fra 2020.

Fleksible studietilbud stadig mer populært

Det er fortsatt klar vekst i studenter på fleksible studietilbud, med en økning på 13 prosent fra 2020. Nettbaserte tilbud øker aller mest. Studentene på fleksible studietilbud utgjør 10,4 prosent av alle registrerte studenter. 

Utveksling øker igjen

Antallet utenlandske utvekslingsstudenter i Norge øker kraftig i 2021 fra de lave tallene i 2020. For norske utvekslingsstudenter samlet, ser vi derimot en fortsatt nedgang. Bare 2 771 studenter reiste på utveksling fra Norge, noe som er mer enn en halvering av gjennomsnittet per år i tiårsperioden. Svært mye av utvekslingen skjedde innenfor Erasmus+.

Litt færre doktorgrader og mer forskning 

I 2021 ble det avlagt 1601 doktorgrader ved norske universiteter og høyskoler. Det er to prosent færre enn året før. 
Publiseringspoeng per faglige årsverk fortsatte å øke i 2021. Tildelingen fra Forskningsrådet økte for de fleste institusjonene, samtidig som det har vært en sterk vekst – 18 prosent – på tildelinger fra EUs forsknings- og utdanningsprogrammer.   

Flere kvinner i toppstillinger

Andelen kvinner i faglige toppstillinger har økt med rundt en prosent per år de siste ti årene. I 2021 var kvinneandelen i slike stillinger 35 prosent. Kvinneandelen i faglige toppstillinger er imidlertid fortsatt langt lavere enn i andre faglige stillinger. Den høyeste kvinneandelen i toppstillinger finner vi ved institusjoner der profesjonsstudier har en relativt stor plass.

Fortsatt mange midlertidige 

Universiteter og statlige høyskoler har fortsatt et betydelig innslag av midlertidige stillinger. Etter noen år med nedgang i midlertidighet i undervisnings- og forskerstillinger går tallene marginalt opp i 2021, fra 12,6 til 12,7 prosent. Det er imidlertid tydeligere forskjeller mellom institusjonene, både i prosentandel midlertidighet og utvikling siste år.

Fakta om Tilstandsrapport for høyere utdanning
  • Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) utarbeider den årlige Tilstandsrapport for høyere utdanning på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD).
  • Rapporten er en del av grunnlaget for departementets etatsstyring av statlige universiteter og høyskoler, for dialogen med de private institusjonene og kan være et grunnlag for departementets budsjettarbeid og politikkutvikling. 
  • Tilstandsrapporten retter seg også mot lærestedene og andre aktører i sektoren.  
  • Årets temakapittel handler om mangfold og arbeidsdeling i sektoren  
  • Årets tilstandsrapport er utarbeidet av medarbeidere i HK-dir, med viktige bidrag fra Forskningsrådet, NOKUT og Sikt.  
  • Det viktigste grunnlaget for tilstandsrapporten er Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), som fra juli 2021 ble del av det nyetablerte HK-dir.