Aktuelt
Aktuelt
14.10.2021

Statsbudsjett 2022 – videreføring av flere viktige tiltak

For Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse er det mye som tyder på at det blir en videreføring av flere gode tiltak fra 2021, både innen høyere utdanning, fagskole og videregående opplæring for voksne.

Sveinung Skule er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

– Å fullføre videregående er stadig viktigere for å få en varig tilknytning til arbeidslivet, og for å redusere sosiale forskjeller. Det er derfor positivt at regjeringen foreslår å styrke satsingen på fullføring av videregående opplæring, og trapper opp muligheten til å ta et nytt fagbrev også for de som har videregående fra før, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Regjeringen foreslår også å trappe opp program for fleksible utdanningstilbud i høyere utdanning med 49,7 millioner kroner i 2022, til 149,5 millioner kroner. I denne økningen ligger minst 40 millioner til et nytt distriktsprogram for kompetanseutvikling og en ny ordning for studiesentre.

– Samlet vil dette bidra til at utdanning av høy kvalitet blir gjort tilgjengelig for stadig flere, og vi ser fram til å bidra til det i samarbeid med sektoren, sier Skule.

Spydspisser i fagskolesektoren

Regjeringen foreslår videre at HK-dir skal lyse ut midler til en forsøksordning med to sentre for fremragende yrkesfaglig utdanning. 

– Etableringen av sentre for fremragende yrkesfag (SFY) vil være et viktig steg i den videre utviklingen av yrkesrettede utdanninger. Dette vil gi rom for å etablere noen spydspisser som skal lede an i den videre utviklingen av kvalitet i yrkesopplæring på alle nivåer, sier Skule.

Manglende opptrapping av studieplasser

På den annen side er Skule bekymret for manglende økning i studieplasser i fagskolene. Han viser til anmodningsvedtaket i Stortinget våren 2020 i forbindelse med behandlingen av kompetansemeldingen, om en opptrapping på 1000 nye studieplasser hvert år i fem år. 

– Det er også dette vi har spilt inn til revidert Langtidsplan. En opptrapping kan bidra til å redusere knappheten på kompetent arbeidskraft, som nå øker når økonomien tar seg opp etter pandemien.

– Det er bra at den store opptrappingen av studieplasser i høyere utdanning under Utdanningsløftet videreføres, men både søkning og kompetansebehov i arbeidslivet tilsier at det er behov for enda flere studieplasser innenfor blant annet IKT og sykepleie, og innenfor utdanninger der gradsforskriften er endret for å øke kapasiteten, sier Skule. 

Målrettet satsning på omstilling

Treparts bransjeprogram er et godt virkemiddel for at arbeidstakere og virksomheter kan oppgradere kompetansen i tråd med omstillingsbehov i arbeidslivet.

– Det er gode signaler at regjeringen vil videreføre satsingen på bransjeprogram. Men vi mener at det i tillegg er behov for et omstillingsprogram der ansatte i bransjer med fallende sysselsetting får tilbud om målrettet omskolering til bransjer med stort behov for arbeidskraft. Det vil bidra til at bransjer som vokser, blant annet i forbindelse med det grønne skiftet, får bedre tilgang på nødvendig kompetanse, sier Sveinung Skule.

Solid støtte til universell utforming

Regjeringen styrker arbeidet med universell utforming, og foreslår 4,5 millioner til HK-dir for å løfte universell utforming av digitalt utstyr, digitale tjenester og læringsformer ved universiteter og høyskoler. 

– Sektoren ønsker mer støtte og kompetanse for å ivareta studentene på dette viktige området, og samtidig oppfylle alle lovkrav og reguleringer som stilles til institusjonene. Med dette prosjektet kan vi bistå institusjonene bedre, sier Skule.

Oppfølging av langtidsplanen 

Regjeringen foreslår en økning på 50 millioner kroner til studentaktiv læring. Midlene skal forvaltes av HK-dir, og er en oppfølging av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

– Regjeringen har dermed fulgt opp langtidsplanen med i alt 200 millioner kroner, og det er bra. Dette er likevel 50 millioner mindre enn opprinnelig planlagt, påpeker Sveinung Skule.

Satser på europeisk samarbeid

Samtidig er Skule svært tilfreds med regjeringens fortsatte satsing på full norsk deltakelse i Erasmus+, EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett (2021–27). Kunnskapsdepartementet foreslår å bevilge 607 millioner kroner på denne posten. 

– Satsingen er en svært viktig del av arbeidet med å sikre at flere deltar i et internasjonalt læringsmiljø, øke kvaliteten i norsk utdanning, styrke samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv, og øke evnen til å håndtere store samfunnsutfordringer, sier Sveinung Skule. 

Regjeringen foreslår blant annet følgende økninger:  

  • 49,7 mill. til fleksible utdanninger, derav minst 40 mill. til distriktsprogram og studiesentre 
  • 50 mill. til studentaktiv digital undervisning, læring og vurdering
  • 50,7 mill. til kvalitet i høyere yrkesfaglig utdanning 
  • 5 mill. til digitale verktøy som gir voksne bedre oversikt over tilbudene om fagopplæring 
  • 36,2 mill. til felles prosjekt for HK-dir og AV-dir som vil gå over fem år
  • 66,3 mill. til yrkesfaglig rekvalifisering (nytt fagbrev til de som har fullført videregående tidligere) 
  • Midler til forsøksordning med to sentre for fremragende yrkesfaglig høyere utdanning