I 2022 publiserte norske universiteter og høgskoler tilsvarende 29 505 publiseringspoeng. Det er høyere enn i 2020, men en nedgang fra toppåret 2021. Og kvinner publiserer stadig mer.
I perioden 2018–2021 vokste publiseringspoengene jevnt og trutt fra år til år. Et foreløpig høydepunkt ble nådd i 2021, med 31 561 publiseringspoeng.
Professor Anne Kristine Børresen er leder av Det nasjonale publiseringsutvalget, som er HK-dir sitt rådgivende organ. Hun ser fram til å dypdykke i tallene så snart hun får grunnlagsdataene. Hun antar at årets nedgang på 6,5 prosent er en pandemieffekt.
– Nedgangen kom først i 2022 fordi det tar tid å publisere ny forskning. Hypotesen om at det er en pandemieffekt vil kunne sjekkes senere i år ved å sammenligne med andre land i de internasjonale datakildene Scopus eller Web of Science, sier Anne Kristine Børresen.
Kvinneandelen øker sakte, men sikkert. I 2022 står kvinnelige forskere for 37 prosent av publiseringspoengene ved både private og offentlige institusjoner.
– Vi ser at økningen er særlig markant ved private institusjoner. I 2018 sto kvinnelige forskere for 30 prosent av publiseringspoengene ved private institusjoner, i 2022 står de for 37 prosent. Det er en gledelig utvikling, sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
HK-dir har ansvar for Register over vitenskapelige publiseringskanaler («Kanalregisteret»), som gir en oversikt over vitenskapelig publisering blant annet ved norske forskningsinstitusjoner.
De ferske tallene viser at enkelte institusjoner har økning i produksjon av poeng.
Det gjelder i alt ni institusjoner. Det er ikke snakk om store utslag, og følgende institusjoner har en økning på over ti publiseringspoeng fra 2021: NLA Høgskolen, Universitetet i Stavanger, Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Innlandet.
Resultatet for alle UH-institusjonene finner du her.
Resultat for alle sektorer (universiteter og høgskoler, forskningsinstitutter og sykehussektoren) finner du på cristin.no