– Handlingsplanen skal være en ressurs og inspirasjonskilde for utdanningsinstitusjonene i deres arbeid med digital omstilling, sier Sveinung Skule, direktør for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Handlingsplan for digital omstilling i høyere utdanning og forskning ble i dag lansert på «Digitaliseringskonferansen for høyere utdanning 2022».
Sveinung Skule, direktør for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), framhever at dette er utdanningsinstitusjonenes egen handlingsplan.
– Handlingsplanen er ikke en instruks, men en ressurs. Den er utviklet av dere og for dere. Arbeidsgruppen var bredt sammensatt, planen har fått innspill fra alle fora i samstyringsmodellen, og den har vært på høring, sier Skule.
Bakgrunnen er at Kunnskapsdepartementet ga HK-dir ansvaret for å iverksette og følge opp Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren.
HK-dir fikk også ansvar for å revidere og følge opp Handlingsplan for digital omstilling, i tråd med den nye strategien. Hva er nytt i handlingsplanen?
– Denne nye handlingsplanen retter seg tydeligere mot undervisning og utdanning. Tre av i alt seks strategiske handlingsområder handler om utdanning, påpeker Sveinung Skule.
– Det er viktig fordi vi bruker teknologiens muligheter til å gjøre utdanningene både bedre og mer tilgjengelige for flere, og fordi digital kompetanse og digitale metoder og verktøy må bli en integrert del av stadig flere studieløp og emner. Skal vi utnytte mulighetene, trengs det økt digital kompetanse og pedagogisk innovasjon også blant de som underviser. Den digitale omstillingen griper altså inn i utdanningene langs en veldig bred front, sier Sveinung Skule.
Kathrine Tveiterås, prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, har ledet arbeidsgruppen som har utarbeidet handlingsplanen. Hun mener at det nye og interessante med denne handlingsplanen er at den er felles for sektoren og krever innsats fra alle for å lykkes.
– Handlingsplanen gir noen felles prioriteringer som vil være krevende nok i seg selv, også fordi vi går inn i en periode med strammere budsjetter. I tillegg peker den på tiltak som institusjonene er de riktige til å ta tak i sammen med sine fagmiljøer. Summen av dette vil bestemme på hvilken måte vi lykkes med den digitale omstillingen, sier hun.
– Ambisjonen har vært at handlingsplanen skal kunne fungere som en ressurs, og jeg er veldig spent på hvordan det vil fungere, sier Kathrine Tveiterås.
Sveinung Skule påpeker at universitetene og høyskolene er i gang med en rekke digitaliseringstiltak allerede, og at deres ønske har vært klart: En felles handlingsplan bør først og fremst peke på tiltak som institusjonene selv skal ta ansvar for å følge opp, i tråd med egne prioriteringer og egen kapasitet.
– Samtidig har arbeidsgruppen vært opptatt av at felles tiltak er viktig å gjennomføre på noen områder. Men arbeidsgruppen har i denne omgang rettet oppmerksomheten mot eksisterende fellestiltak, med tanke å innføre og ferdigstille disse lokalt, framfor å foreslå iverksetting av nye, kapasitetskrevende fellestiltak, sier Sveinung Skule.
Kathrine Tveiterås mener at handlingsplanen må følges opp på flere ulike måter.
– Vi har en felles beslutningsstruktur for felles prosjekter med Digitaliseringsstyret som øverste organ. Dette vil bestemme framdriften for felles investeringer. Det største arbeidet ligger likevel på institusjonene, sier Tveiterås.
– Mitt håp er at universitetene og høgskolene vil bruke tid på å spesifisere egne tiltak basert på egne strategier og foreslåtte fokus i handlingsplanen, og ikke minst også hvor det vil være grunnlag for samarbeid. Sektorstemmen har understrekt behovet for samarbeid og kultur, og det vil kreve noe av oss alle å få dette til i praksis, sier Kathrine Tveiterås.
– Jeg tror universitetene og høyskolene ser både behovet og mulighetene, og jeg gleder meg til å samarbeide med sektoren om dette i årene framover, sier Sveinung Skule.