Aktuelt
Aktuelt
16.05.2022

Karriereveileder i skolen - en krevende oppgave

Det kan en ny rapport fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse som har undersøkt karriereveiledning i skolen tyde på. Mangel på god karriereveiledning kan bli dyrt både for den enkelte og for samfunnet.

– Rapporten viser at den karriereveiledningen elever får på skolen kan være veldig varierende. Det må være et mål at flest mulig ungdommer gjør gode valg om utdanning og arbeid for fremtiden sin, sier direktør for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Sveinung Skule. Disse valgene er også viktige for samfunnet og for norsk arbeidsliv. Her har karriereveilederne i skolen en sentral oppgave, sier han.  

– Ikke skyld på karriereveilederne 

I et samfunn og arbeidsliv som utvikler seg i ekspressfart, har det skjedd lite med karriereveiledernes muligheter til å kunne gi god veiledning til søkende elever.  

–Det er ikke uvanlig å skylde på karriereveilederne i skolen for feilvalg og frafall, sier avdelingsleder Ingjerd Espolin Gaarder i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Dette er imidlertid urettferdig og en kraftig forenkling, ikke minst når vi ser på karriereveiledernes rammebetingelser, sier hun. 

 

Profilbilde av Ingjerd Gaarder Espolin

Avdelingsleder Ingjerd Espolin Gaarder.

Den nye rapporten viser at karriereveilederne har en krevende oppgave med for liten tid og lite kvalifisert lederstøtte. For mange har for lite formell kompetanse og for få muligheter for kompetanseheving. Rapporten viser blant annet at en karriereveileder i skolen bare har 2,2 minutter per elev per uke til arbeid med karriereveiledning. Dette skal inkludere individuell veiledning, gruppeveiledning, administrasjon og organisering av blant annet utdanningsmesser og jobbskygging. 

–Hvert årsverk karriereveileder skal veilede hele 500 elever. Tidsressursen til karriereveiledning har ikke vært endret siden 1963, bortsett fra en liten økning i 2006.  Samtidig har oppgavemengden økt for veilederne, som selv oppgir at de synes dette er knapt med tid, forteller Espolin Gaarder.
 

Vil, men får ikke tid

Som regel er karriereveilederne lærere som har karriereveiledning som en del av sin stilling. På små skoler kan enkelte av disse ha kun en liten prosent av stillingen avsatt til veiledning.  

– Vi opplever at karriereveilederne vil det aller beste for elevene sine. Likevel har mange så lite tid at de blir satt i en situasjon der det nesten er umulig for dem å lykkes, sier Espolin Gaarder.

Ressursene til karriereveiledning og karrierelæring i skolen oppleves som svært knappe og begrenser muligheten for å gi karriereveiledning av god kvalitet. Karriereveiledning er et fagfelt i skolen som konkurrerer med en rekke andre fokusområder om å få oppmerksomhet, tid, og en prioritert plass i en travel skolehverdag.


–  Rapporten stiller spørsmål ved hvordan alle elevene i norsk skole får oppfylt sin rett til nødvendig rådgivning slik den kommer frem i forskriften til Opplæringslova. Årsaken er at den utføres under så ulike rammebetingelser på ulike skoler, sier Espolin Gaarder.
 

Dyrt for samfunnet 

Konsekvensene av å ikke få god karriereveiledning i skolen kan bli store. Omvalg av studier og utdanning har en høy kostnad – både for samfunnet og den enkelte det gjelder.

–En undersøkelse fra Opinion 2021 viser at fire av ti voksne ville valgt en annen utdanning om de skulle valgt på nytt i dag. Dette understreket hvor stort behovet for god og tilstrekkeligkarriereveiledning er i skolen. Tilbudet den enkelte ungdommen får er av stor betydning når de skal gjøre valg for fremtiden sin,sier Espolin Gaarder. 


Viktig ansvar 

Direktoratet ser fram til å ta tak i arbeidet med å styrke karriereveiledningen i skoler over hele landet og vil ha stor oppmerksomhet knyttet til dette fremover.  

–Vi har fått i oppdrag å utvikle kompetansestandarder for karriereveilederne og lærerne i faget utdanningsvalg i løpet av 2022 og 2023. Vi skal også utrede hvordan videreutdannings- og utdanningstilbudet for dem som jobber med karriereveiledning i skolen kan bli bedre. Rapporten gir oss god og oppdatert kunnskap om kvaliteten i skolens karriereveiledning, og vi ser frem til å styrke karriereveiledningen til det beste for elever i skolen. Vi ønsker god dialog med skolesektoren fremover. Vi er ambisiøse på vegne av karriereveiledningen fordi dette er en svært viktig tjeneste for skolen, avslutter direktør Sveinung Skule.  

 

Fakta:
  • Undersøkelsen er gjennomført av NTNU samfunnsforskning, Universitetet i Sørøst-Norge, NORCE og Aarhus Universitet på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Prosjektperioden varte fra juni 2021 til mars 2022. Du finner rapporten her. 
     
  • Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har et tverrgående systemansvar for de offentlige karriereveiledningstjenestene. Direktoratet har det faglige ansvaret for karriereveiledning i ungdomsskoler og videregående skoler. Direktoratet skal blant annet støtte og veilede aktører i skolen når det kommer til kvalitetsutviklingen av karrierveiledningstjenestene, utvikle kunnskapsgrunnlaget og digitale tjenester og bidra til videre politikkutvikling.  
     
  • I år går 195 000 elever i ungdomsskolen og 187 000 elever på videregående skole. Alle disse vil på et tidspunkt ha behov for karriereveiledning.
     
  • I 2021 kom stortingsmeldingen Fullføringsreformen om videregående opplæring. Den inneholder flere tiltak som gjelder karriereveiledning. Betydningen av karriereveiledning blir understreket, ikke minst fordi reformen legger opp til enda flere valgmuligheter underveis i opplæringsløpet. 
     
  • Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning (HK-dir, 2021) er utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Kvalitetsrammeverket for karriereveiledning er utviklet både med og for aktører på tvers av sektorer. Det overordnede målet er å gi alle innbyggere i Norge et likeverdig tilbud om karriereveiledning av høy kvalitet. Kvalitetsrammeverket med ressurser og verktøy til kvalitetsarbeidet er tilgjengelig på nettstedet Kvalitet i karriereveiledning.
     
  • En undersøkelse fra Opinion i 2021 viser at fire av ti voksne ville valgt en annen utdanning om de skulle valgt på nytt i dag.