Aktuelt
Aktuelt
15.09.2022

Hvor gode er vi egentlig på data?

Hvor gode er vi til å lese og regne? Hvor gode er vi til å løse vanlige problemer på internett? Svarene er på vei, for nå starter verdens største testing av voksnes grunnleggende ferdigheter.

Torsdag 1. september 2022 gikk startskuddet. Da startet Statistisk sentralbyrå (SSB) de første intervjuene for å kartlegge voksnes grunnleggende ferdigheter. 

Undersøkelsen, kalt PIAAC, skjer ikke bare i Norge. Den skjer i regi av OECD i mer enn 30 land, og er den største noensinne.

– I alle land, også Norge, er svake grunnleggende ferdigheter hos voksne en utfordring for sosial og økonomisk velferd. Resultatene fra PIAAC-undersøkelsene gir derfor svært viktig kunnskap for å utvikle tiltak for å forbedre ferdigheter og kompetanse blant voksne, sier Sveinung Skule, direktør for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Et representativt utvalg av den norske befolkningen deltar, i alt ca. 5 000 personer i alderen 16 til 65 år.

Data blir tilgjengelig for alle

Når datainnsamlingen er ferdigstilt og SSBs sluttrapport foreligger, er det HK-dir som har det overordnede ansvaret for at resultater og data blir kjent og tas i bruk.

– Det knytter seg stor spenning til resultatene fra PIAAC 2 når de foreligger i 2024. Da blir datasett fra alle land gjort tilgjengelige for forskere over hele verden. For aller første gang kan forskerne da sammenligne utviklingen i mange land over mange år, fra 2012 til 2022. Vi håper at også norske forskningsmiljøer vil kaste seg over de unike dataene, sier Sveinung Skule.

Vanligvis blir spørreundersøkelser brukt til å kartlegge ferdigheter. Det som gjør PIAAC unik, er at den handler om konkret testing av voksnes ferdigheter. I tillegg er PIAAC også den klart mest omfattende undersøkelsen i sitt slag.

Sveinung Skule ser alvorlig ut. Foto.

Sveinung Skule, Direktør for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Norge er bra, men …

Resultatene fra PIAAC 1 (2012) viste at Norges befolkning i alle ferdighetene lå over gjennomsnittet for de deltakende landene totalt, i likhet med Finland, Nederland og Sverige. 

Selv om Norge altså gjør det relativt godt, viste resultatene også at:

  • 400 000 voksne i Norge har svake grunnleggende ferdigheter i lesing.
  • 480 000 voksne i Norge har svake grunnleggende ferdigheter i regning (tallforståelse).
  • 800 000 voksne i Norge har svake ikt-ferdigheter (problemløsning med ikt).

Og: I aldersgruppen 16–24 år lå Norge under gjennomsnittet i leseferdigheter og omtrent på gjennomsnittet i regning, sammenlignet med alle respondentene totalt i samme aldergruppe. 

Mange norske forskere har benyttet data fra PIAAC 1, både i egne norske prosjekter og i internasjonale samarbeidsprosjekter.

– Et stort spørsmål nå er hvordan ferdighetene har utviklet seg siden forrige gang, ikke minst i gruppene med svake ferdigheter, sier Sveinung Skule. 

I tillegg til ferdighetstestene, inneholder PIAAC-undersøkelsene et spørreskjema om respondentenes bakgrunn og livssituasjon. Skjemaet omfatter flere temaer, for å se voksnes ferdigheter i sammenheng med blant annet jobbinnhold, arbeidserfaring, utdanning og andre kjennetegn. 

Undersøkelsen kartlegger også hvordan ferdigheter brukes i arbeidslivet og i det daglige. 

Fakta